AnonymBruker Skrevet 21. november 2013 #1 Skrevet 21. november 2013 Jeg vet ikke om dette er det rette stedet å poste dette, for innlegget mitt handler ikke om død, men jeg fant ingen bedre alternativer. Vi har kjent hverandre helt siden fødselen, bokstavelig talt. Hun var min aller beste venninne. Jeg vet ikke het når det skar seg, det var kanskje for mellom et og to år siden. Hun stoppet bare gradvis å ta kontakt, uten noen som helst grunn. Hun begynte å være sammen med nye folk, som ikke var som henne i det hele tatt. Hun ble mer og mer lik dem, de nye vennene. Hun var ikke lenger seg selv, den jeg var så glad i. Jeg har aldri hatt mange mennesker rundt meg, men de jeg har bryr jeg meg virkelig om. Det er det som gjør det så vondt å stå alene å se på at hun er omringet med folk, uten å så mye som kaste et blikk på meg. Det jeg alikevel kanskje savner aller mest er ikke bare henne, men alle tingene rundt henne. Foreldrene, søsknene, hunden, Hagen og huset (som jeg nesten vokste opp i) hytta på fjellet og alle de tingene vi pleide å gjøre, som jeg ikke kan gjøre med noen andre. Det at jeg kanskje aldri kan få oppleve noen av disse tingene igjen, gjør meg veldig ulykkelig. Noen ganger kunne jeg ønske vi bare kunne hatt én siste dag sammen, der vi bare kunne være oss selv, for å si "hadet". Men hun ble bare borte så plutselig, uten at jeg visste ordet av det. Jeg har veldig få venner, og vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre akuratt nå. Jeg føler meg helt alene. Jeg savner henne så inderlig hver eneste dag. Jeg har egentlig ingen mål eller menig med dette innlegget. Jeg håper bare noen vil forstå. -Ung jente Anonymous poster hash: e740f...3aa 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå