Dumpa meg, så angrer han...men?

[AnonymBruker]

Samboeren min gjennom 3 år dumpa meg for 14 dager siden, grunnen sa han var at han ikke hadde di rette følelsene sa han da han dro.. Jeg ble helt knust da jeg IKKE hadde sett den komme...

Nå angrer han,sier at han savner meg,elsker meg og vil ha meg tilbake en gang i fremtiden. Men han trenger å bo alene litt og prioritere egne interesser en stund..

Jeg sitter med forvirrede følelser, jeg elsker ham og føler et sterkt behov for å ha ham i livet mitt,selvom jeg bare får "smuler" i forhold til det vi hadde sammen.. Men samtidig er tilliten er brutt ved at han stakk..

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 915f6...f2e

[I Grosny]

Nå angrer han,sier at han savner meg,elsker meg og vil ha meg tilbake en gang i fremtiden. Men han trenger å bo alene litt og prioritere egne interesser en stund..

Anonymous poster hash: 915f6...f2e

1: Han sa han ikke hadde de rette følelsene.

2: Han sier han vil ha deg tilbake en gang i fremtiden. Ikke i dag, ikke til neste uke, ikke til jul, men en gang i fremtiden.

Han vil ikke være med deg nå, men er akkurat så interessert at han gjerne vil ha deg på reservebenken, mens han enten prøver ut ensomhet eller prøvekjører ett ukjent antall damer (eller menn?).

Konklusjon: Mitt råd er å bryte kontakten med han uten å se deg tilbake. Å bli holdt på reservebenken/pinebenken er en ubehagelig situasjon, som forlenger kjærlighetssorgen, og som muligens begrenser deg dersom du skulle finne en skikkelig entusiast som faktisk ønsker å være med DEG.

Redigert: Det er ikke å angre å si at han vil ha deg tilbake i fremtiden. Hadde han angret , så ville han ha sagt enten i dag, i morgen eller i det minste en bestemt dato.

Endret 21. november 2013 av I Grosny

[AnonymBruker]

Det er to personer i dette forholdet. To mennesker med følelser, ikke bare èn. Og det tror tydeligvis han. Så du får være tøff og kreve at han tar hensyn til deg også.

Hvis han vil ha deg tilbake, så må han vise deg at han virkelig vil ha deg igjen. Og hvis du ikke vil gi han tid til å "finne egne interesser og tid for seg selv" (blabla) så sier du det rett ut. "Enten så er vi sammen eller så gidder jeg ikke mer".

Du fortjener bedre, en som VET han vil ha deg. Jeg har en eks som jeg fortsatt er glad i og bryr meg om, men jeg tørr rett og slett ikke å bli sammen med en han igjen. Alle gangene vi har gjort det slutt er fordi han har sagt "Vet ikke om jeg orker mer." "Vil ikke mer" "Elsker deg ikke lengre" "Vet ikke om jeg har følelser for deg mer" osv.

Og jeg tok han tilbake fire eller fem ganger. Han angret alltid noen uker senere. Jeg trodde alltid på oss og jeg sa det til han. "Jeg tror på oss. Jeg gjør alt for at vi skal fungere" osv. Men egentlig var jeg bare redd for virkeligheten, redd for å være alene, redd for å leve uten han osv.

Den siste gangen han gjorde det slutt, var noe slikt: Vi hadde kranglet masse den dagen. Økonomiske problemer og litt annet. Så etter en stund ble det ganske stille, så sa jeg "Kan ikke vi bare glemme det nå og slutte å være så sure på hverandre?" Så sa han "Vet ikke..." og da så jeg det på han. Jeg skjønte at han begynte å lure på om han ville mer. "Vil du ikke mer?" spurte jeg. "Vet ikke..." Og da skjønte jeg det. Plutselig så bare tenkte jeg "Jeg orker ikke å ha en mann som alltid skal gi meg opp. Jeg fortjener bedre!" Og da sa jeg "Vel, hvis du vil så er det greit for meg". Jeg ble lei meg, men samtidig lettet. Endelig følte jeg at jeg fortjente bedre.

Etter et par uker så ville han ha meg tilbake. Og for en gangs skyld klarte jeg å si nei. Jeg hadde ikke de samme kjærestefølelsene for han lenger, og det sa jeg. Jeg elsker han fortsatt, men jeg vil og tørr ikke å bli sammen med han igjen. Sjansen er stor for at han går fra meg igjen! Det tror jeg. Jeg orker bare ikke å gå gjennom det igjen. Dette er nå tre mnd siden eller noe og jeg savner han, det gjør jeg. Det er rart å ikke se eller snakke med han hver dag og til tider lurer jeg på om han er den rette...om jeg burde gi det en ny sjanse. Men samtidig er jeg så redd. Han har alltid gitt meg opp for så å ta meg tilbake igjen. Det er jo ikke sunt!

Jeg skjønner deg godt. Skjønner hvorfor du ikke stoler på han lenger. Og ja, det kan skje igjen. Hvis du tar han tilbake, så KAN han gå fra deg igjen. Ikke nødvendigvis, men muligheten er der. Så du må bare kreve respekt og vise at han ikke kan herse med deg.

Anonymous poster hash: 1b8e4...8fb

[AnonymBruker]

Samboeren min gjennom 3 år dumpa meg for 14 dager siden, grunnen sa han var at han ikke hadde di rette følelsene sa han da han dro.. Jeg ble helt knust da jeg IKKE hadde sett den komme...

Nå angrer han,sier at han savner meg,elsker meg og vil ha meg tilbake en gang i fremtiden. Men han trenger å bo alene litt og prioritere egne interesser en stund..

Jeg sitter med forvirrede følelser, jeg elsker ham og føler et sterkt behov for å ha ham i livet mitt,selvom jeg bare får "smuler" i forhold til det vi hadde sammen.. Men samtidig er tilliten er brutt ved at han stakk..

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 915f6...f2e

Hadde han hatt de store følelsene for deg, hadde han villet ha deg tilbake NÅ, at han sier han vil engang i fremtiden, betyr han vil ha deg i bakhånd i tilfelle ingen "bedre" kommer hans vei. Men er det sånn at du velger å vente på han, det er kun du som kan og skal avgjøre, så må dere bestemme hvordan "forhold" dere skal ha, skal dere leve som singel og kunne møte andre? Skal dere være bare venner eller møtes innimellom? Tenk litt over dette og kjenn etter hva som blir rett for deg.

Anonymous poster hash: 06f72...f96

[AnonymBruker]

Ikke la deg holde på reservebenken...

Bare støtter opp det andre sier..

Anonymous poster hash: 57b0a...57c

[AnonymBruker]

Ts her.. Takk for svar..

En liten oppdatering:

Vi prøvde å ha en "date" på fredagen som var,traff hverandre og gikk på kino og spiste middag sammen... Men jeg hadde så stor klump i halsen at jeg følte jeg måtte si til han at jeg ikke klarte å late som ingenting og gå rundt å håpe at det vil ordne seg.

Hjertet mitt er knust i fillebiter...

Da han dro fra meg hadde vi prøvd i 2 mnder å bli gravide,og bare 14 dager før han dro forsikret han meg om at jeg var jenta han ville ha. Møtte han såvidt idag pga praktiske ting,og det er akkurat som

om han har fått et kaldt "drag" over øynene..

Det river i hjertet..

Gode råd på hva jeg skal gjøre fremover mottas med stor takk. Akkurat nå føler jeg meg fortapt,ensom og verdiløs.

Anonymous poster hash: 915f6...f2e

[AnonymBruker]

Jeg syns også det er så utrolig forvirrende med menn som sier de vil ha deg for alltid, men som ikke engang kjemper for deg og forholdet når det står på det verste. Min nyblitte eks er sånn. De første 3 ukene ventet jeg på at han skulle vise meg hvem han er og hva han ville med meg, med oss. Han ringte meg to ganger, og sendte meg noen få ubetydelige smser og nevnte ikke problemene våre i det hele tatt. Jeg følte meg ikke viktig i det hele tatt. Og så dro vi på kino, og alt han gjorde var å klage på seteplassene og masse annet. I tillegg sov han igjennom halve filmen og gjorde ikke tegn til at han elsket meg.

Jeg kunne like gjerne gått alene.

Jeg tror du ts må innstille deg på å gå videre alene også.

Anonymous poster hash: 407d3...f95

[AnonymBruker]

Jeg tror han er usikker på følelsene, spesielt nå som dere har forsøkt å bli gravid. Han trenger tid alene for å kjenne på om han ønsker dette forholdet.

Det er lite du kan gjøre for at han skal finne ut av dette fortere. Enten må du gi han det rommet og den tiden eller så må du avslutte og så får dere se om dere finner tilbake til hverandre.

Livet og kjærligheten er ingen enkel sti, det er svinger og krumspring og hindre hele veien.

Anonymous poster hash: c47d5...819

[Cerasus]

Det virker som om han vil ha deg "på gress" - dvs., ha deg klar i tilfelle han skulle ønske å være med deg igjen. Dropp fyren, ikke gå på vent. Dersom han virkelig er noe å samle på, finner du nok ut av det.

Endret 26. november 2013 av Cerasus

[Gjest Gjest]

Samboeren min gjennom 3 år dumpa meg for 14 dager siden, grunnen sa han var at han ikke hadde di rette følelsene sa han da han dro.. Jeg ble helt knust da jeg IKKE hadde sett den komme...

Nå angrer han,sier at han savner meg,elsker meg og vil ha meg tilbake en gang i fremtiden. Men han trenger å bo alene litt og prioritere egne interesser en stund..

Jeg sitter med forvirrede følelser, jeg elsker ham og føler et sterkt behov for å ha ham i livet mitt,selvom jeg bare får "smuler" i forhold til det vi hadde sammen.. Men samtidig er tilliten er brutt ved at han stakk..

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 915f6...f2e

Jeg ville ikke vært interessert i å være noens sikkerstikk når noen var lei av "å leve livet".

[I Grosny]

Jeg ville ikke vært interessert i å være noens sikkerstikk når noen var lei av "å leve livet".

Jeg er enig.

Jeg blir aldri lei av å leve livet, men jeg ønsker faktisk å leve livet med min kjære. Når noen velger bort slikt kjærlighetsliv, til fordel for ett eller annet der ute, så er det et ganske drastisk valg.

TS. det ser ut som om du er etterykkelig dumpet, men han forbeholder seg angreretten. Kanskje han ønsker at du ikke skal flørte med andre menn, eller gifte deg med andre menn de dagene, årene eller tiårene han trenger å leve livet uten deg.

Du kan jo si at du kanskje gifter deg med en annen mann, men gjerne vil oppbevare din x sitt telefonnummer i tilfelle du blir enke.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig.

Jeg blir aldri lei av å leve livet, men jeg ønsker faktisk å leve livet med min kjære. Når noen velger bort slikt kjærlighetsliv, til fordel for ett eller annet der ute, så er det et ganske drastisk valg.

TS. det ser ut som om du er etterykkelig dumpet, men han forbeholder seg angreretten. Kanskje han ønsker at du ikke skal flørte med andre menn, eller gifte deg med andre menn de dagene, årene eller tiårene han trenger å leve livet uten deg.

Du kan jo si at du kanskje gifter deg med en annen mann, men gjerne vil oppbevare din x sitt telefonnummer i tilfelle du blir enke.

Steinbra.

[AnonymBruker]

Ts her igjen! Takk for alle svar...

Jeg møtte han igjen idag (praktiske årsaker). Og han virket veldig kald mot meg, kjenner det river i hele meg bare jeg ser han eller tenker på han. Og ALT hjemme minner meg om han og livet vårt sammen:,(

Men jeg tror ikke det blir oss igjen,selv om jeg ikke kan se for meg at jeg kan se mon i noen annen mann noengang igjen..

Men det går vel kanskje over?

Har aldri opplevd en slik ensomhet og kjærlighetssorg. Klarer verken å spise eller sove:,(

Noen som har gode tips for meg fremover? Alt jeg nå tenker på er at jeg vil ha han tilbake,koste hva det koste vil. Men jeg ser jo selv at det ikke er særlig fornuftig:/

Anonymous poster hash: 915f6...f2e

[AnonymBruker]

Noen som har gode tips for meg fremover?

Anonymous poster hash: 915f6...f2e

Ja. Bryt kontakten. Si gjerne ifra på en real måte, men bryt kontakten. Ikke la det dra ut.

Anonymous poster hash: d3e12...b56

[AnonymBruker]

Ts her..jeg sa ifra at jeg ikke klarte å treffe han igjen før jeg har fått ting mer på avstand.. Han hadde forståelse for det.. Vi ble enig om å eventuelt ta selve utflyttingen om et par uker når jeg forhåpentligvis har fått hentet meg inn litt igjen! Akkurat nå føler jeg at jeg omtrent er en fare for meg selv når jeg er alene, da kommer tankene og savnet er som verst.

Anonymous poster hash: 915f6...f2e

[AnonymBruker]

Ts igjen. Gode "kjerringråd" mot dyp kjærlighetssorg? Jeg prøver å holde meg opptatt med alt mulig,men en noe begrenset vennekrets her jeg bor gjør at jeg ikke har folk rundt meg hele tiden,og jeg er elendig på å være alene.. Faller helt sammen da!

Anonymous poster hash: 915f6...f2e

[AnonymBruker]

Ts her..jeg sa ifra at jeg ikke klarte å treffe han igjen før jeg har fått ting mer på avstand.. Han hadde forståelse for det.. Vi ble enig om å eventuelt ta selve utflyttingen om et par uker når jeg forhåpentligvis har fått hentet meg inn litt igjen! Akkurat nå føler jeg at jeg omtrent er en fare for meg selv når jeg er alene, da kommer tankene og savnet er som verst.

Anonymous poster hash: 915f6...f2e

Jeg mener ikke "to uker" eller "ikke å treffe hverandre". Jeg mener at du bør la ham forsvinne helt ut av ditt liv. Om to uker, når du ser ham igjen, kommer det til å slå deg igjen og du kommer til å være tilbake til start. Få unnagjort det praktiske, og så kutter du kontakten med ham. Det er den mest effektive måten å "komme over" noen på. Ute av syne, ute av sinn.

Anonymous poster hash: d3e12...b56

[AnonymBruker]

Ts igjen her...

Når skal dette føles lettere? Savner han så inderlig, jeg er så såret og trist at jeg føler at jeg mest har lyst til å grave meg ned,mens jeg føler han seiler seg gjennom bruddet på en lykkelig sky...

Hvordan i all verden kan en mann som snakker om forlovelse og barn snu sånn på flisa? Virker som om han har spillt et spill overfor meg:,(

Anonymous poster hash: 915f6...f2e

[AnonymBruker]

Ts igjen her...

Når skal dette føles lettere? Savner han så inderlig, jeg er så såret og trist at jeg føler at jeg mest har lyst til å grave meg ned,mens jeg føler han seiler seg gjennom bruddet på en lykkelig sky...

Hvordan i all verden kan en mann som snakker om forlovelse og barn snu sånn på flisa? Virker som om han har spillt et spill overfor meg:,(Anonymous poster hash: 915f6...f2e

Jeg er mann...

Han kan få "kalde føtter"/være redd faktisk.

Anonymous poster hash: 57b0a...57c

[AnonymBruker]

Joda,tanken har slått meg at han kan ha fått kalde føtter,han er noen år yngre enn meg..

Men jeg ville hatt forståelse for om han ville vente med det,om han følte det ble for tidlig... Men så var det denne kommunikasjonen da..:/

Anonymous poster hash: 915f6...f2e