Kunne du blitt sammen med noen som har barn fra tidligere forhold?

[AnonymBruker]

Hvorfor/hvorfor ikke? Dette spørsmålet er selvsagt rettet mot de som selv fremdeles er barnløse

Anonymous poster hash: 1cec5...a4b

[Gjest badeand1]

Absolutt ikke. Vil ikke ha noe som helst med barn å gjøre.

[AnonymBruker]

Nei, jeg vil ha min egen "enkle" familie under samme navn, uten noen ekser å måtte forholde seg til. Enkelt og greit.

Anonymous poster hash: ce3e6...a2c

[Lionshade]

Jada, bare han ikke har lyst på flere barn

[AnonymBruker]

Det har jeg forsøkt noen ganger og det ble veldig vanskelig etter hvert. Ungene går først selvfølgelig, men da blir det lite igjen til meg som vil ha et forhold. Dessuten er det x`er å forholde seg til og de tar opp mye tid. Jeg vil ikke dele en kjæreste med unger eller x`er. Jeg er ikke sær, men realistisk. Svaret er nei.

Anonymous poster hash: bd212...38f

[AnonymBruker]

Nei, mann med barn er ikke noe jeg vil ha. Vil ikke oppdra andres barn og jeg vil at det første barnet mitt også skal være min manns første.

Single fedre og mødre får finne hverandre syns jeg.

Anonymous poster hash: 0dd4f...f40

[AnonymBruker]

Nope.

Anonymous poster hash: c3335...940

[Anciol]

Må nok si nei, hadde ikke klart å forholde meg til et bonus barn, sorry ! Har nok med mine egne:)

Endret 21. november 2013 av Anciol

[Petalouda]

Nei. Det er jeg for egoistisk til.

[Gjest Evelynita]

Nei. Fordi jeg ville at det skal være hans første gang når vi får barn. At alt er nytt for begge. Det er stort å få barn, og jeg hadde syns det hadde vært trist at han allerede har opplevd alt med noen andre.

[Gjest Cytosin]

Mann med barn er uaktuelt.

[AnonymBruker]

Jeg var klar og tydelig på at det var uaktuelt før. Jeg har alltid vært bestemt på at jeg skal ha en kjernefamilie, ikke en familie preget av mine, dine og våre barn. Livet blir imidlertid ikke alltid slik som planlagt. Nå har jeg dessverre havnet i den situasjonen at jeg selv blir alenemor. Jeg håper at jeg finner en god mann senere, en som vil dele livet med meg likevel. Jeg kommer nok til å bli mer åpen for menn med barn fra før nå som jeg er i samme situasjon selv.

Anonymous poster hash: bd26a...603

[AnonymBruker]

Nei, det er uaktuelt. Jeg liker ikke barn og vil ikke ha barn.

Anonymous poster hash: c9274...f62

[AnonymBruker]

Jeg er forelsket i ei med unge og en utro drittsekk av en kjæreste. Det ryker ganske snart...

Og jeg har ikke problem med at hun har unge. Jeg liker henne nemlig, veldig og. Jeg ser det er en utfordring, men det får så være. Treffer ikke mange en liker så godt i løpet av livet.

Håper hun har styrke til å gå...

Anonymous poster hash: 15209...673

[Suss81]

Nei aldri. Orker ikke å drasse på xn hans, og ikke er jeg vil ikke oppdra andres unger heller, eller å planlegge livet mitt rundt hans "barnefri". Jeg vil også at det første barnet mitt også skal være min manns første.

[Gjest Chloe87]

Nei, jeg vil ikke ha barn selv en gang. Hadde jeg blitt sammen med en barn fra før av så hadde jeg blitt satt inn i en rolle jeg ikke vil være i, steMOR.

Endret 21. november 2013 av Chloe87

[DysterPytten]

Nei, jeg ønsker ikke barn inn i livet mitt, hverken egne eller andre sine.

[AnonymBruker]

Jeg var klar og tydelig på at det var uaktuelt før. Jeg har alltid vært bestemt på at jeg skal ha en kjernefamilie, ikke en familie preget av mine, dine og våre barn. Livet blir imidlertid ikke alltid slik som planlagt. Nå har jeg dessverre havnet i den situasjonen at jeg selv blir alenemor. Jeg håper at jeg finner en god mann senere, en som vil dele livet med meg likevel. Jeg kommer nok til å bli mer åpen for menn med barn fra før nå som jeg er i samme situasjon selv. Anonymous poster hash: bd26a...603

Så ikke la deg skremme av at mange her er negativ. Jeg hadde selv "ikke dame med barn" øverst på lista da det ble slutt med min eneste kjæreste gjennom 8 år. Jeg fallt skikkelig for ei som har unge fordi. Liker du virkelig personen betyr det lite...

Anonymous poster hash: 15209...673

[Gjest energibånd]

Nei aldri. Orker ikke å drasse på xn hans, og ikke er jeg vil ikke oppdra andres unger heller, eller å planlegge livet mitt rundt hans "barnefri". Jeg vil også at det første barnet mitt også skal være min manns første.

Det er nettopp dette som er årsaken til at jeg aldri kunne blitt sammen med en mann som har barn.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bry meg noe om at en evntuell kjæreste hadde barn men når jeg først fikk det merker jeg jo hvor mye det egentlig plager meg.

Barnet kommer alltid først og skal hentes og kjøres osv. plutselig er moren til barnet i dårlig humør og da må han være superbehjelpelig med alt sånn at hun ikke begynner å skal stå i veien for alt (selvfølgelig ikke hans feil men dog..) I tillegg er det vanskelig å komme inn i livet til et barn og forvente å bli godtatt. Bare det har vært et problem i mitt tilfelle. Det er også vanskelig å få tid til hverandre. Ikke nok med at vi begge har jobb og andre ting å gjøre men når vi først skal være sammen er det ofte når barnet er der også, og da er det jo begrenset hva man kan gjøre. Alt utenfor huset etter 19.00 er jo uaktulet..

Huff, hadde nok ikke gjort det igjen om det skulle være sånn at vi gikk fra hverandre..

Anonymous poster hash: 80f0b...c30