Hvem er det egentlig som mishandler dyrene sine? (Dyrepoliti)

[AnonymBruker]

Jeg har lyst å dele noen betraktninger jeg har gjort meg over litt tid, og håper dere er interesserte i å diskutere dem med meg.

Det begynte egentlig med at jeg så en del på programmer om dyr som ikke ble behandlet på en skikkelig måte, sikkert på animal planet. De tok seg inn i hus som så ut som en svinesti, med ting over alt og eiere som helt klart hadde mistet kontrollen over det meste, dyreholdet inkludert.

Jeg har også en god del dyrevenner på facebookvennelisten min. De deler jevnt og trutt skrekkelige historier om vanskjøttede husdyr, katter, hunder og hester, og med kommentarer om hvor fryktelig verden er blitt, og om hvordan nesten ingen lenger tar godt vare på dyrene sine. Gjerne også hvordan dette mennesket gjerne skulle fått "smake sin egen medisin" på et eller annet vis.

Klikker meg inn på en del av dem gjør jeg også. Det som går igjen som en tragisk rød tråd er rus, psyk, eller begge deler. Eier klarte ikke å ta vare på seg selv, og dyrene led. Er det riktig? Selvsagt ikke. Bør slike mennesker få lov å ha dyr? Naturlig nok ikke. Er utgangspunktet i problemstillingen at samfunnet er fylt med dyremishandlere og at man trenger gatene fulle av dyrepoliti for å verne dyrene mot de fæle menneskene? Høyst sannsynlig ikke.

De aller fleste dyreeiere er glade i dyrene sine, og ønsker å gjøre det som er best for dem. Nesten ingen er direkte slemme mot dyrene sine (selv om definisjonene av hva dette betyr omtrent like mange som mennesker på jorden). En del vanskjøtsel skjer på grunn av manglende kunnskap, og her kan det å utdanne befolkningen definitivt hjelpe. Men hva med det andre?

Hvorfor er man så opphengt i å underkommunisere noe som egentlig er både riktig, og svært relevant i denne sammenhengen, nemlig at svært ofte er menneskene som er "hovedpersonene" i de tragiske historiene om dyrene også mennesker som er fullstendig ute av stand til å ta vare på seg selv enten på grunn av psykiske eller somatiske lidelser eller rusmisbruk (eller en kombinasjon?)

Det ropes etter dyrepoliti. Men om problemet er rus og mental lidelse, løser i grunn dyrepoliti noe som helst? Er det egentlige problemet at det er lettere å synes synd på dyrene enn på menneskene?

Anonymous poster hash: 80553...cf7

[Nephthys]

Hvorfor er man så opphengt i å underkommunisere noe som egentlig er både riktig, og svært relevant i denne sammenhengen, nemlig at svært ofte er menneskene som er "hovedpersonene" i de tragiske historiene om dyrene også mennesker som er fullstendig ute av stand til å ta vare på seg selv enten på grunn av psykiske eller somatiske lidelser eller rusmisbruk (eller en kombinasjon?)

Det ropes etter dyrepoliti. Men om problemet er rus og mental lidelse, løser i grunn dyrepoliti noe som helst? Er det egentlige problemet at det er lettere å synes synd på dyrene enn på menneskene?

Anonymous poster hash: 80553...cf7

Om mennesker er hovedpersoner i dyretragedier, er vel også dyrene det i like stor grad...?

Skjønner ikke helt hvor du vil hen med dette innlegget, for hvem vil vel ikke ha dyrepoliti? Noen som passer på dyrenes rettigheter? Det finnes veldig mange mennesker som ikke anser dyr som noe annet enn en ting, og som behandler dem deretter (hanekamper og hundekamper er eksempler på dette), og det finnes mennesker som sikkert er glad i dyrene sine, men som ikke behandler dem godt (ekstreme former for oppdragelse, trener hunder til vakter, narkomane som tester ut narkotiske stoffer på dyrene sine, mennesker som holder dyr for økonomisk vinning og holder kostnadene nede ved mangel på tilsyn, mat og plass..). Og så er det mennesker som rett og slett ikke kan ta vare på seg selv eller dyrene sine. Mennesker i Norge har vern og støtteapparat (kanskje ikke godt nok for noen, men det er der). Dyr har ikke det. De er underlagt en instans som har med mat og kvaliteten på denne å gjøre, og som heller ikke ønsker dette oppdraget. Skal man se bort i fra dyrenes ve og vel fordi noen mennesker burde fått mer hjelp? Svaret på det er definitivt "nei" fra meg i hvert fall..

[AnonymBruker]

Enig - tror ikke det er noen som er MOTSTANDERE av dyrepoliti, verken som idé eller i praksis. Men siden ressurser, verken i politiet eller pengemessig vokser på trær, så er det nødvendigvis sånn at noe må prioriteres ned, om annet prioriteres opp. Derfor lurer jeg på om virkemiddelet passer problemet, eller om kanskje egentlig dyrene ville kommet enda bedre ut av en forsterkning av det psykiske helsevernet, eksempelvis?

Du kommer også inn på noe som jeg også har tenkt litt på, dette med hvem dyrepolitiet skal slå ned på. Når man leser dyrediskusjoner på internett kan man jo nesten tro gruppen er "alle som ikke oppdrar dyr akkurat som jeg ville gjort det". Skal for eksempel en som bor på en øde plass og ønsker seg en vakthund av den ordentlige sorten bli fratatt dyrene? Hva er en ekstrem form for oppdragelse? Hvor skal grensen gå før en instans griper inn og hvilket lovverk skal brukes?

(og motivasjonen bak diskusjonen er at jeg synes ikke disse problemstillingene diskuteres i det hele tatt, og jeg synes det er litt synd. Alle ønsker jo at dyr skal ha det best mulig, men gode intensjoner alene gir få resultater....)

Anonymous poster hash: 80553...cf7

[Gjest Belle Gunnes]

Å styrke helsevesenet hadde jo de fleste instanser tatt en fordel av. Uten tvil. Men man kan ikke glemme offerene heller. Dyr er jo et offer her. De har ingen stemme. Og det er ofte på dyrene man kan se om en person sliter og burde vært fanget opp av helsevesenet.

Mattilsynet har nå mer en nok med produksjonsdyr på de få midlene de har. De klarer jo ikke å hamle opp med de store problemene det kan bli her heller. Man hører jo om hele fjøs der kuer drukner i sin egen drit, pelsdyr, som dreper hverandre pga stressende forhold osv osv. Jeg vet ikke om vår bekymring for kjæledyrene tar for mye av Mattilsynets oppmerksomhet? Det er jo de dyrene vi ser i hverdagen. Vi ser jo ikke grisene i nærmeste grisefjøs, men vi ser nabobikkja. Ergo synes jeg et Dyrepoliti ville vært på sin plass. La Mattilsynet konsentrere seg om produksjonsdyra, og Dyrepolitiet kan ta hånd om våre kjæledyr. Og la de begge få en stemme rettet mot det psykiske helsevesenet her i landet. At de kan varsle ifra om de tror de møter en personlig tragedie.

Men hva hjelper det, når regjeringen har bestemt å kutte ned på støtten til Mattilsynet og legge hele Dyrepolitisaken på is.

[xalo]

Et dyrepoliti endrer i praksis ingenting, i forhold til dagens system, bortsett fra at de som da vil vurdere sakene vil ha mindre utdanning og erfaring i forhold til å vurdere sykdom, traumer og ernæring hos dyr men evt virke mere skremmende da de kommer i uniform og eventuellt med blålys.

Lovverket, altså forvaltningsloven, matloven, dyrevelferdsloven, forskriftene om hold av storfe, hold av svin, etc, etc, er fortsatt de samme. Måten et hvert samfunn velger å håndtere dyrevelferd på er en blanding av lovverk og ressurser og ikke om det er blålys på bilen eller ikke.

Om man får økt ressursene, enten til Mattilsynet som forvalter disse lovene idag(bortsett fra forvaltningsloven som de kun er bundet av), eller til oppretting av en egne enheter innen politiet over hele landet, som da må bli "kjøpt fri" fra å etterforske ran og voldtekter som har høyere prioritet så kan man eventuellt prøve å se om det vil hjelpe, men å bare flytte forvaltningen av disse lovene over på politiet er kun byråkrati..

Og ja, TS har helt rett i at mange tilfeller av dyremishandling også i Norge er pga rus og psykiatri, og da må man også ta vare på mennesket oppi dette, men først og fremst ende dyrenes lidelse. Sadister og idioter har man i et hvert samfunn, men de fleste av de store dyretragediene skyldes ofte dessverre rus og psykiatri.

[AnonymBruker]

Politiet og kriminalitet ville også fått store fordeler av satsning på psykisk helsevern.

Anonymous poster hash: 818a8...17a

[Tvist]

Det er mange dyr som blir mishandlet uten at det har noe med rus og psykiske problemer å gjøre. Mattilsynet har ikke ressurser nok og prioriterer ofte ikke husdyr.

[AnonymBruker]

Det er mange dyr som blir mishandlet uten at det har noe med rus og psykiske problemer å gjøre. Mattilsynet har ikke ressurser nok og prioriterer ofte ikke husdyr.

Men er det noen praktisk forskjell i å flytte dyrevern over fra et overarbeidet mattilsyn til et overarbeidet politi? Som Xalo er inne på, kompetansen på dyr ligger jo hos mattilsynet...

Anonymous poster hash: 80553...cf7

[PoteGjesp]

Hva med slik det fungerer på Animal Planet der Dyrepolitiet er finansiert via private donasjoner og gaver? Kunne slikt vært mulig for å stable et dyrepoliti på bena her i landet?

[xalo]

Hva med slik det fungerer på Animal Planet der Dyrepolitiet er finansiert via private donasjoner og gaver? Kunne slikt vært mulig for å stable et dyrepoliti på bena her i landet?

Det må det da gjerne, men problemet blir nok en gang utdanning og kunnskap. Det er for all del et interessant tema, men å kaste private penger på offentlig forvaltning bringer også selve forvaltningen av lovverk inn i et gråområde som jeg ikke tror vi ønsker.

Ønsker du virkelig at politibetjenter med et to-ukers kurs i dyrehelse skal komme med blålys og rykke ut til mennesker som slår hundene sine?

Skal de så ta dette dyret med til en veterinær som så konstaterer at hunden har en kontusjon/brukket bein/brannsår?

Hva ønsker du i form av forvaltning?

Og ønsker du at disse også skal ta seg av vanskjøtsel av hester og produksjonsdyr?

Debatten om dyrepoliti er alt for lite nyansert og består i stor grad av folk som roper at Mattilsynet ikke gjør noe og bare består av byråkrater, og at vi trenger POLITI... Dette løser ikke ressursmangelen og det øker virkelig ikke kompetansen til de som da vil ha ansvar for forvaltningen av dyrevelferdsloven, samtidig som du fjerner aktive tjenestemenn fra et allerede overarbeidet politi.

Endret 29. november 2013 av xalo

[PoteGjesp]

Det må det da gjerne, men problemet blir nok en gang utdanning og kunnskap. Det er for all del et interessant tema, men å kaste private penger på offentlig forvaltning bringer også selve forvaltningen av lovverk inn i et gråområde som jeg ikke tror vi ønsker.

Ønsker du virkelig at politibetjenter med et to-ukers kurs i dyrehelse skal komme med blålys og rykke ut til mennesker som slår hundene sine?

Skal de så ta dette dyret med til en veterinær som så konstaterer at hunden har en kontusjon/brukket bein/brannsår?

Hva ønsker du i form av forvaltning?

Og ønsker du at disse også skal ta seg av vanskjøtsel av hester og produksjonsdyr?

Debatten om dyrepoliti er alt for lite nyansert og består i stor grad av folk som roper at Mattilsynet ikke gjør noe og bare består av byråkrater, og at vi trenger POLITI... Dette løser ikke ressursmangelen og det øker virkelig ikke kompetansen til de som da vil ha ansvar for forvaltningen av dyrevelferdsloven, samtidig som du fjerner aktive tjenestemenn fra et allerede overarbeidet politi.

Jeg mente ikke et statlig regulert politi, men slik det fungerer på bla. animal planet. Private organisasjoner som arbeider aktivt med dyrevern gjennom overvåkning og fungerer som en formidlingssentral for bekymringsmeldinger, og anmelder til politiet om nødvendig. Kort sagt, jeg mener at dette er opp til dyrevernerne selv å finne ut av, og ikke staten.

[AnonymBruker]

Det første man skal være klar over, er at det store flertallet av dyreeiere ikke mishandler dem. De som gjør det, blir det ofte skrevet om, og nå i vår moderne tid med youtube og andre kanaler, så får man sett mye mer av dette, og ser man 3-4 videoer av dette i løpet av et år, sitter man med et inntrykk av at dette er vanlig. Det er det selvsagt ikke.

Derimot er er én mishandlet hund én for mye, og derfor er det alvorlig nok.

Å forby mennesker å ha kjæledyr basert på deres psykiske helse er vel ikke veien å gå. Å være psykisk syk er da på ingen måte ensbetydende med å være dyremishandler. Faktisk har jo mange psykisk syke mennesker stor nytte av dyr i deres hverdag, og er snille med dem. Hest brukes jo bl.a. mye i behandling av psykisk syke. Å innføre hundesertifikat er også et forslag som er aktuell i tiden. Dette fører imidlertid også et problem med seg. For hvem skal godkjenne sertfikatet?

Rugaas eller Nordenstam? Eller andre? Det er så mange delte meninger om metoder for hundeoppdragelse at dette vil rett og slett bli helt umulig å innføre.

Derfor sitter man igjen med den, etter min mening, eneste og beste løsningen; nemlig hundepoliti. Et eget organ som tar dette dønn seriøst og har nulltoleranse for dyremishandling.

Her er noe jeg mener bør være aktuelt;

- Innfør et landsdekkende hundepoliti

- Forby bruk av bur til hund, med unntak av transport og i forbindelse med sykdom/operasjoner

- Sett grense for hvor lenge i strekk en hund kan være alene

- Påbud om at alle valper skal registrerers, chippes og sjekkes av veterinær

- Alle som skal selge valper må være godkjente oppdrettere

- Forby avl av hunder med medfødte feil som bl.a. Cavalier og Mops, som utelukkende avles pga utseende.

Det viktigste er hundepolitiet, og med dette organet i tillegg til at folk er bevisste på dyremishandling og ikke nøler med å varsle om dette, vil man kunne ta mye av dyremishandlingen som foregår.

Anonymous poster hash: 536a7...f0d

[AnonymBruker]

Det må det da gjerne, men problemet blir nok en gang utdanning og kunnskap. Det er for all del et interessant tema, men å kaste private penger på offentlig forvaltning bringer også selve forvaltningen av lovverk inn i et gråområde som jeg ikke tror vi ønsker.

Ønsker du virkelig at politibetjenter med et to-ukers kurs i dyrehelse skal komme med blålys og rykke ut til mennesker som slår hundene sine?

Skal de så ta dette dyret med til en veterinær som så konstaterer at hunden har en kontusjon/brukket bein/brannsår?

Hva ønsker du i form av forvaltning?

Og ønsker du at disse også skal ta seg av vanskjøtsel av hester og produksjonsdyr?

Debatten om dyrepoliti er alt for lite nyansert og består i stor grad av folk som roper at Mattilsynet ikke gjør noe og bare består av byråkrater, og at vi trenger POLITI... Dette løser ikke ressursmangelen og det øker virkelig ikke kompetansen til de som da vil ha ansvar for forvaltningen av dyrevelferdsloven, samtidig som du fjerner aktive tjenestemenn fra et allerede overarbeidet politi.

Du ser mange problemer, men ingen løsninger?

Utdanningen og kunnskapen tas ut av mattilsynet og overføres til dyrepolitiet. Slik vil mattilsynet kunne fokusere på produksjonsdyr, noen ganger i samarbeid med dyrepolitiet, og dyrepolitiet på privat dyrehold og også oppdrett.

Under andreåret i utdannelsen bør politistudentene som ønsker å jobbe med dyr få praksisplass ved dyrepolitiet. Det kan også innføres obligatoriske fag eller valgfag som omhandler dyrevelferd. Eventuelt et påbygningsår for både politi- og veterinærstudenter, og videreutdanning. Det kan også fungere slik at politiet, slik de opplæres i dag, kan samarbeide med de ansatte som er utdannet innenfor vitenskap om dyr. Altså at veterinær og politi sammen rykker ut.

Ressurser virker som å være det største problemet. Jeg kan ikke trylle frem penger eller arbeidskraft utav lufta, det får nesten politikere og andre ansvarshavende prioritere å allokere ressurser til. Det vanskelige er å få de til å forstå. Når de står borti gata her og sanker inn bøter fra husfruene som driter i utkjøring forbudt-skiltet, så hadde jeg heller sett at de hjalp en hund eller fem.

Og det er ikke bare utrykning og faktisk håndheving av loven de vil jobbe med. Forebyggende arbeid, gjøre dyrevelferd synligere og kunnskapen om dyr mer spredt (særlig i skolene. I religion- og etikkfaget kunne de godt ha hatt en del om dyreverd, f.eks), er andre oppgaver. Å over tid kunne bidra til å forbedre og utvide lovverket for dyr, innføre forbud og påbud, kontrollere oppdrett og stoppe oppdrett av syke raser, samt omplassering av dyr (ikke bare avvlivning, slik mattilsynet så alt for ofte gjør).

Jeg ser gjerne for meg et forbud mot oppdrett og import av fransk bulldog og mops, delvis statlig subsidiering av kastrering av katter, forbud mot å bruke bur annet enn i bil, forbud mot strupehalsbånd, banning av Hundehviskeren som etter-skoletid-underholdning, påbud om obligatorisk kursing og dyresertifikat som må fornyes hvert 10-20 år som små forandringer i starten f.eks. Det er mye å ta av, og mange som hadde ønsket å jobbe frivillig med det ene eller det andre hadde dyrepoliti blitt innført. Hadde de selv holdt disse kursene, så har du plutselig litt ressurser der og.

Anonymous poster hash: addab...22f

[xalo]

Du ser mange problemer, men ingen løsninger?

Anonymous poster hash: addab...22f

Joda, min løsning på bedre dyrevelferd for alle arter som omfattes av dyrevelferdsloven hadde vært å få en minister som istedet for å senke bevilgningene til mattilsynet med mangfoldige millioner, heller hadde økt disse bevilgningene.

I tillegg ville jeg økt antall stillinger innen hvert distriktskontor av MT som jobber med dyrevelferd, inspeksjoner, og jeg ville økt rettighetene til dyrevernsnemndene som blir opprettet av hvert distriktskontor og hjelper mye til med bekymringsmeldingene.

Jeg ville økt ressursene til politiet, slik at de bedre kan samarbeide med MT når bevis skal samles inn i mishandlingssaker, og jeg ville økt forståelsen av hva dyrevelferd betyr for de forskjellige artene hos den allmenne mannen i gata.

Jeg vil også øke rus og psykiatritilbudet i enhver kommune. Det vil ha masse og si for dyrevelferden i landet, både for bonden som er deprimert pga samlivsbrudd og økonomisk ruin og ikke forer dyrene sine, og for rusmisbrukeren som ikke evner å se at å ha 7 katter boende i en leilighet med avføring fra vegg til vegg ikke er et godt liv for disse kattene.

Men en egen enhet i politiet synes jeg ikke vil være den beste ressursbruken for å bedre dyrevelferden, ei heller å ha en privat instans som skal forvalte norsk lov.