Fedre som velger ny kjæreste fremfor barna

[AnonymBruker]

Barnefaren og jeg samarbeidet bra på barnas premisser om samvær før han fikk kjæreste.

Nå et det plutselig snudd opp ned, jeg kjenner ikke mannen igjen.

Hva er det med disse damene som gjør at mennene velger dem og deres ønsker fremfor egne barns behov og ønsker?

Hvordan et det umulig å bli så korttenkt at man setter sine egne og kjærestens behov før barna, og er det ikke et behov for disse mennene selv å vite at deres egne barn får dekket sine behov for å være sammen med fedrene sine?

Er de bare så Stein stokk forelska at de tror at kjærestens ord er lov ,eller hva er det som skjer i hjernen på disse mannfolka ?

Og hva slags damer faller for menn og deretter begynner å forandre de til noe de ikke er? Jeg ser ikke helt poenget med det, hvis jeg liker en person ser jeg ingen grunn til å forandre på han og meningene hans..

Anonymous poster hash: 3495b...675

[Gjest Summers]

Kan du komme med eksempler på hva han gjør?

[AnonymBruker]

De er egoistiske og setter sine egne behov fremfor barnas. Og så angrer de når de selv er syke og trengende og barna som ikke fikk noe oppmerksomhet fra pappa gjennom oppveksten ikke ønsker å hjelpe pappa nå som han er syk. Det er bare til pass for dem

Anonymous poster hash: 04ef0...ed3

[Gjest Gjest]

Mødre som holder på sånn også, så det er mange mennesker som aldri skulle hatt barn i utgangspuntet.

[AnonymBruker]

Han har plutselig mindre tid til samvær, har plutselig merkelige regler på hva vi skal dele på av klær og utstyr.

Vi Kan ikke snakke sammen om barna etter hans arbeidstid, selv om vi har en fast dag annenhver uke som vi ringes , han har blitt strengere ved overlevering av barna, gjør det på den måten kjæresten syns er riktig osv..

Anonymous poster hash: 3495b...675

[AnonymBruker]

De er egoistiske og setter sine egne behov fremfor barnas. Og så angrer de når de selv er syke og trengende og barna som ikke fikk noe oppmerksomhet fra pappa gjennom oppveksten ikke ønsker å hjelpe pappa nå som han er syk. Det er bare til pass for dem Anonymous poster hash: 04ef0...ed3

Ser ikke ut som han kommer til å angre

For alt han gjør nå er plutselig det riktige i hans øyne ( hennes øyne mener nå jeg )

Anonymous poster hash: 3495b...675

[AnonymBruker]

Er vel som regel den av foreldrene som først blir stormforelsket som gjør vedkommende til en prioritering. Tror ikke dette er kjønns-spesifikt.

Anonymous poster hash: 83859...df6

[AnonymBruker]

Og han kan ikke svare på et eneste spørsmål om samvær utover det normale samværet før han har hørt om det passer for kjæresten. Og når han har forhøre seg om dette passer det sjelden.

Ts

Anonymous poster hash: 3495b...675

[AnonymBruker]

Er vel som regel den av foreldrene som først blir stormforelsket som gjør vedkommende til en prioritering. Tror ikke dette er kjønns-spesifikt. Anonymous poster hash: 83859...df6

Ja sant det.

Ts

Anonymous poster hash: 3495b...675

[Gjest Belle âme]

Bestevennen min venn er sånn.

Ho nekter å vær med ham. Dama hans er selveste dracula i tillegg

[Gjest Belle âme]

Bestevennen min venn er sånn.

Ho nekter å vær med ham. Dama hans er selveste dracula i tillegg

Bestevennen min sin far er sånn

[AnonymBruker]

Men hvor vil disse damene med å ta styringen over mennenes liv.?

Forsøke å lage konflikter ?

"Redde" mennene fra å måtte slippe å følge avtaler.?

TS.

Anonymous poster hash: 3495b...675

[Kontormus]

Sjalusi!

Både overfor barna og eksen. Slike kvinner ser helst at de slipper å dele oppmerksomheten med noen, bare om de får egne barn med den samme mannen. Da er det de som utgjør familien og særkullsbarn blir betraktet som en slags parasitt.

Helt merkelig spør du meg. Og jeg hadde funnet en mann som er villig til å ignorere barna sine som ganske så uinteressant som fremtidig partner.

[AnonymBruker]

Helt enig med deg i mange tilfeller, ts. Men det skal også sies at mange fortsetter å ha en veldig nær og fleksibel omgangsform etter et brudd, og det lar seg kanskje ikke kombinere med ny partner. Det betyr ikke at man ikke prioriterer barna, men at felles feiringer, full fleks på samvær og tett kontakt ikke passer seg lenger. Og det kan sikkert oppleves tøft av den andre parten. Bortprioritering av barna er det likevel ikke.

ikke sikkert det er slik i det hele tatt hos deg. Men det er nok mange som havner i konflikt rundt dette, derfor er jeg veldig glad i å holde seg til faste regler fra dag 1.

Anonymous poster hash: f2400...6ba

[AnonymBruker]

Jaja, det finnes også de mennene som hopper ved det minste vink fra ekskona, alltid dropper kjæresten når ekskona behøver ham og aldri kommer seg videre i livet fordi ekskona tviholder på alle fordelene hun hadde i ham.

Det finnes vel like mange av begge slag, tenker jeg. Og heldigvis er vel de fleste midt i mellom

Anonymous poster hash: fed3e...e9c

[AnonymBruker]

Og han kan ikke svare på et eneste spørsmål om samvær utover det normale samværet før han har hørt om det passer for kjæresten. Og når han har forhøre seg om dette passer det sjelden.

Ts

Anonymous poster hash: 3495b...675

Er ikke dette ganske naturlig da, at han må ta hensyn også til sin nye partner og spørre denne hvis dere skal endre planer? Du sier jo her "utover det normale samværet", så da forholder han seg vel til avtalen som vanlig, men det ekstra blir borte?

Anonymous poster hash: 65e30...f95

[AnonymBruker]

Helt enig med deg i mange tilfeller, ts. Men det skal også sies at mange fortsetter å ha en veldig nær og fleksibel omgangsform etter et brudd, og det lar seg kanskje ikke kombinere med ny partner. Det betyr ikke at man ikke prioriterer barna, men at felles feiringer, full fleks på samvær og tett kontakt ikke passer seg lenger. Og det kan sikkert oppleves tøft av den andre parten. Bortprioritering av barna er det likevel ikke.

Enig i dette. Eksen til min mann kunne nok skrevet det TS sier; at mannen min bortprioriterer barnet sitt for meg. Men det er nå engang sånn at om man skal ha et forhold og være en familie, må alle parter tilpasse seg, og det inkluderer også barna.

Anonymous poster hash: cebc6...dcb

[AnonymBruker]

Barnefaren og jeg samarbeidet bra på barnas premisser om samvær før han fikk kjæreste.

Nå et det plutselig snudd opp ned, jeg kjenner ikke mannen igjen.

Hva er det med disse damene som gjør at mennene velger dem og deres ønsker fremfor egne barns behov og ønsker?

Hvordan et det umulig å bli så korttenkt at man setter sine egne og kjærestens behov før barna, og er det ikke et behov for disse mennene selv å vite at deres egne barn får dekket sine behov for å være sammen med fedrene sine?

Er de bare så Stein stokk forelska at de tror at kjærestens ord er lov ,eller hva er det som skjer i hjernen på disse mannfolka ?

Og hva slags damer faller for menn og deretter begynner å forandre de til noe de ikke er? Jeg ser ikke helt poenget med det, hvis jeg liker en person ser jeg ingen grunn til å forandre på han og meningene hans..

Anonymous poster hash: 3495b...675

Jeg tror noen ekskoner blander dette samen med sine egne behov og ønsker.

Anonymous poster hash: fed3e...e9c

[AnonymBruker]

Jeg hadde reagert veldig negativt dersom kjæresten min hadde prioritert ned ungene sine, men jeg skjønner at det ikke er helt uvanlig.

Anonymous poster hash: 8a722...72f

[AnonymBruker]

Og han kan ikke svare på et eneste spørsmål om samvær utover det normale samværet før han har hørt om det passer for kjæresten. Og når han har forhøre seg om dette passer det sjelden.

Ts

Anonymous poster hash: 3495b...675

Jeg synes dette er helt naturlig. Eks-mannen min spør om det passer for sin nye samboer før han sier ja til ekstra samvær, og det synes jeg skulle mangle. Det er hennes hjem også, hun kan ha planlagt ting som må avlyses om sønnen vår er der. Om jeg får spørsmål om å bytte helg med eks-mannen, spør jeg kjæresten min om det kræsjer med noe han har planlagt, og han gjør det samme dersom han får spørsmål om bytte fra sin eks.

Jeg lurer ofte på om det like gjerne kan være problemer med å akseptere at rammene rundt forandrer seg når den ene får ny partner. Veldig er det sånn at så lenge begge parter er single, eller bare den ene er i forhold, funker det å være veldig fleksible med hverandre. Og så går ikke det lenger når det kommer flere personer man skal ta hensyn til, og det er tydeligvis vanskelig for enkelte å takle.

Anonymous poster hash: cebc6...dcb