Hverdagspsykolog og deletrang, tips til å slutte?

[AnonymBruker]

Jeg har et par mennesker i livet mitt som sliter psykisk. Jeg gjør det selv også og har forståelse/empati og bruker/brukes mye som hverdags-psykolog.

Det jeg blir sliten av i denne situasjonen er at jeg råd-gir men alle vil jo gjøre som de vil og jeg vil slutte med rådgivnings-biten og mest være en som lytter og hører dem.

I tillegg har jeg en sterk trang til å dele ting/opplevelser etc med andre. Eksempel; I forigår kom det en reklame-video med Jean Claude van Damme som jeg syntes var sykt imponerende og bra. Jeg ber alle "mine" med entusiasme om å se denne. Dette vil jeg slutte med. Slitsomt å bli mast på av meg for å se noe som de ikke synes er like "awesome" som meg.

Er det noen tips til hvordan jeg kan begrense meg selv i både rådgivning og trang til å dele alt jeg synes er fint?

Anonymous poster hash: a5788...b5f

[Edvarda]

Hva med å huske hvordan du selv synes det er å få råd og tips dyttet på deg når du ikke har bedt om verken råd eller tips? Det hjelper iallefall meg, hvis jeg får trang til å "hjelpe" noen. Vil de hjelpes, så sier de det nok. Vil de bare få klage litt, så la dem nå gjøre det.

[AnonymBruker]

Hva med å huske hvordan du selv synes det er å få råd og tips dyttet på deg når du ikke har bedt om verken råd eller tips? Det hjelper iallefall meg, hvis jeg får trang til å "hjelpe" noen. Vil de hjelpes, så sier de det nok. Vil de bare få klage litt, så la dem nå gjøre det.

Veldig enig. Ts, prøv å husk hvor irriterende det er med "gode råd" fra folk som overhode ikke har kunnskap på hva de snakker om.

Anonymous poster hash: 4f201...87f

[Krinoline]

Enig med de forrige. Det er mulig det kalles "hverdagspsykologi" men ingen god psykolog ville gitt direkte råd til andre mennesker. Å støtte venner på en god måte er først og fremst å lytte med empati. Du greier helt sikkert å slutte med det, litt etter litt.