ufrivillig sex

[Gjest mumi]

Jeg sitter i en situasjon der jeg har det ganske vondt.

Jeg og mannen min har det veldig vanskelig og jeg har helt mistet sexlysten. Vi går til familieterapi, og en av oppgavene vi får der er å ikke ha sex(for å fjerne utryggheten rundt det å være nær hverandre. Jeg er redd for å kose med han for da vil han ha sex).

Men første perioden vi hadde uten sex så sprakk han. Han maste og maste og en kveld orket jeg ikke å si noe, men snudde bare ryggen til han. Da begynte han å "forsyne seg selv" og jeg bare lå der og gjorde ingenting. Det endte med at han fullførte samleie selv om jeg to ganger sa at det gjorde vondt. Dette har bare vokst og vokst i hodet mitt og blitt skikkelig vanskelig å håndtere og nå vet jeg egentlig ikke om det jeg husker er riktig eller om jeg har spunnet min egen historie.....

Neste gang vi var hos terapeuten fikk vi samme oppgave på nytt. Ikke sex. Det har gått greit men på onsdag var jeg ute med noen venner og det ble litt mye drikke. Når jeg da kom hjem prøvde han seg på nytt mens jeg latet som jeg sov(gjorde det nesten også) Det ble ikke noe samleie men han fingra meg.

Dagen derpå husket jeg vagt følelsen av å ha noe inni meg, men er ikke sikker på om det har skjedd eller ikke. Men så spør han om jeg husker hva vi gjorde og forteller hva han har gjort men at han ble sur når han skjønte at jeg "sov". Og ga seg. Det ble ikke noe sex på han.

Nå er jeg mer redd enn noen ganger det å komme nær han når det er bare oss og spesielt i sengen. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette......

Trenger bare å lufte tankene og høre andres meninger. Seriøse meninger, ikke bare "dropp han".

[Gjest Pterodactylkake]

Jeg antar du har sagt ordentlig klart ifra til han om dette? jeg syns ikke du skal droppe han, selv hater jeg slike svar, MEN hva med å true han med det? Om han er en slik som tar imot slike trusler da. Bare si enten slutter du, ellers forlater jeg deg.

[-Fisken-]

Du må prate ordentlig med han. Fortell han at du ikke kan være sammen med han hvis han ikke skjerper seg.

Har du fortalt dette til terapauten? Kanskje det ville ha vært en idÈ.

Lykke til da

[Gjest Virvar]

Huff da :-? :o Hva med å legge seg et annet sted? Eller ha på en pysjamasbukse eller noe annet som gjør at det ikke er så lett å komme til?

Jeg synes det var vondt å lese innlegget ditt. Høres ut som om du har det veldig vanskelig og vondt.

Du må si klart fra om at du ikke vil neste gang han prøver. Det er sikkert ikke så lett. Prøv iallefall å ungå at han får gjort noe. Og - hvis han fortsetter likevel når du sier klart og tydelig nei - så har han gått over en grense og jeg ville kalle det overgrep. han bryter avtalen deres med terapauten, og han tar seg til rette mot din vilje. Det er ikke bra!

Håper det ordner seg ! *klemme*

[Gjest Muslingen]

:o Mannen din kan ikke ha så mye respekt for deg.....

[Gjest 1111]

:trøste:

Kan umulig være greit å ha det slik. syns du skal ta dette opp med både han og terapauten, det er faktisk snakk om seksuelle overgrep..

Håper dere finner ut av det.

[Gjest Gjesta]

Men første perioden vi hadde uten sex så sprakk han. Han maste og maste og en kveld orket jeg ikke å si noe, men snudde bare ryggen til han. Da begynte han å "forsyne seg selv" og jeg bare lå der og gjorde ingenting. Det endte med at han fullførte samleie selv om jeg to ganger sa at det gjorde vondt. Dette har bare vokst og vokst i hodet mitt og blitt skikkelig vanskelig å håndtere og nå vet jeg egentlig ikke om det jeg husker er riktig eller om jeg har spunnet min egen historie.....

Er det dette vi kaller voldtekt??

Jeg er sjokket over hans oppførsel!!!

Clea

[Alterna]

Fortell terapeuten hva han har gjort, prøv også å snakke med han om det. Det er jo helt forferdelig. Hva blir det neste, liksom..

[jordbær]

Blir fortvilt av innlegget ditt.

Hadde en periode jeg hadde null sexlyst, og forklarte samboeren dette. Han respekterte dette og maset aldri. Det verste som fins er å føle at man ikke strekker til og ikke kan "glede" sin kjære.

Kan du ikke forklare han hvordan dette får deg til å føle deg? Du skal ikke ha det slik. Min mening er at det grenser mot voldtekt! Ufrivillig sex er nemlig voldtekt og man kan bli voldtatt av kjæresten sin.

Be han ha tålmodighet med deg. Forklar han at slike episoder ikke hjelper deg, tvert i mot.

:trøste:

[Gjest Anki]

Hadde samme problemer med min ex... Han var utrolig opptatt av sex, og ville hele tiden. Men det var også den eneste oppmerksomheten jeg fikk, han dreit i alt annet som hadde med romantikk og omtanke å gjøre så å si. Noe som selvsagt gjorde at jeg til slutt mistet all sex-lyst, følte han bare brukte meg for sex omtrent.

Han begynte å telle dager mellom hver gang vi hadde sex, og hadde sex med meg flere ganger selv om han visste jeg ikke ville. Jeg husker jeg gråt ved flere tilfeller, og måtte springe på badet etterpå for å ikke vise det til han.

Vi gikk til terapi, fikk også i oppgave å ikke ha sex. Han klarte å holde seg i tre dager, da kom han bort til meg og begynte å kysse meg nedover halsen og nakken, og jeg frøs fullstendig til, tenkte bare på at han nå skulle ha sex med meg igjen... Han unnskyldte seg etterpå, men han sa han ikke kom til å klare å holde seg fra å ta på meg og ha sex med meg.

Tilfeldigvis leste jeg akkurat boken til Linn Ullmann, hvor hun i et kapittel tar opp følgende spørsmål: Hvordan vet man at et ekteskap er over? Og en av tingen hun ramset opp var: Jeg gjør hva som helst for å slippe å ligge med deg igjen.

Og det var virkelig det jeg tenkte. ALDRI mer. Så jeg er skilt i dag, og samboer med en fantastisk mann som har måttet slite med en ganske nevrotisk dame på det sexuelle området. Jeg har fortsatt ekstremt dårlig samvittighet hvis jeg ikke orker å ha sex med han, selv om han ALDRI har sagt noe på det. Han sier at jeg ikke må finne på å ha sex med han bare fordi jeg føler at jeg må. Det skal være godt for meg, det er det viktigste for ham. Etter min ex har jeg virkelig problemer med å tro at noen mann faktisk kan mene at det er viktigere at jeg har det bra enn at han blir tilfredsstillt...

Jeg anbefaler deg å true med å gå fra han hvis han ikke gir seg, virkelig! Si det til terapeuten, mener han alvor med dette VIL han klare å gi deg fred og tid til å stole på han igjen. Og forbered han på at dette kan ta lang tid, kanskje et år. Slik at han skjønner at det ikke er noe som går over på et par uker...

Lykke til!

[Gjest Poirot]

Dette må du fortelle terapeuten og din mann. Makan til mangel på respekt. Han har like liten rett til å ta det han vil ha hos deg, som hos en hvilken som helst annen kvinne.

[Gjest Turi]

Jeg syns du skal si at om han presser deg, må dere sove hver for dere en stund. Nærhet uten sex kan dere ha andre steder enn i sengen, og sengen kan nok være en "felle" i slike situasjoner dere er i nå.

Og at han kanskje bør spørre mer hos terapeuten hvorfor dere har fått denne regelen. Det virker ikke som om han forstår det. Det hele handler jo om at du skal kunne være trygg på å være nær ham uten at det skal stilles krav til deg om motytelser mot en klem e.l.

Nå motarbeider han jo samlivsterapien, og siden han er med deg dit, regner jeg med at han ønsker at alt skal ordne seg til slutt.

Lykke til!

[~Viva~]

Nå vet jeg at det ikke på min plass å si at du skal gå fra ham, men jeg kan ikke dy meg fra å kommentere at jeg selv aldri hadde orket å bli i et forhold hvor jeg møtte så lite forståelse og respekt.

Det er iallfall ikke noe som bare kan overses! Enig med Poirot i at du må fortelle dette til din mann og terapauten.

[aline]

Ingen av dere hjelper ihvertfall forholdet ved å tillate seksuelle overgripelser!! Dere har større sjans for å drepe lysten til å reparere ved at han tar for seg og at du lar ham fordi du mener han har "rett" til sex pga at dere er gift.

Den enkelte part skal ha lov til å si nei, når man ikke vil, og snur ryggen til, så skal han ikke forsyne seg, og du skal ikke la ham!! Gjør dere det så lager dere større problemer for dere selv en dere har idag.

Som andre sier, ta det opp med ham, forklar ham at det han gjør er å ta for seg av deg når du ikke vil og gir han beskjed om at det til og med gjør vondt!!! :o

Ta det opp også i terapien, og som Sissan sier, få terapauten til å forklare ham hvorfor dere skal ha disse sexløse periodene, få terapauten til å forsøke å få ham til å forstå hvor viktig det er at dere begge får sakt deres og at dere respekterer hverandre.

Lykke til med terapi og forhold.

[Gjest mumi]

Takk for støttende innlegg. Men jeg vil vel egentlig si dere tar litt hardt i når dere snakker om overgrep og voldtekt. Vi er jo gift og jeg skjønner jo han ønsker å ha sex med meg. Vet jo at det er jeg som er unormal som ikke ønsker sex. Eller rettere sagt ikke klarer.

Det har ikke alltid vært sånn. Før vi fikk barn(2 år siden) hadde også jeg lyst. Men det har bare blitt verre og verre i 2 år nå. Og etter vi begynte og gå til terapi trodde jeg det skulle bli en lettelse å slippe å forholde seg til hans behov så mye. (Skjønner jo at det ikke er lett for han da....)

Jaja, vi skal dit igjen på fredag og da skal jeg snakke med terapeuten litt alene først. Føler meg som ei skikkelig bitch når jeg sier alt dette forran mannen min. Han blir jo så lei seg... Alt går jo på han og at han må føye seg.

Men jeg er redd det kommer til å ta tid, og jeg håper ikke han gjør det igjen.... Men hvis han gjør det så vet jeg at da må jeg ut og bort fra han. Nå er jeg så i tvil.....

[Gjest Anonymous]

En mann kan forgripe seg og utøve voldtekt mot sin kone. Det er ikke slik at dersom man er gift, så har man RETT til å forsyne seg!! Mener du virkelig at han eier deg? Er du en eiendel som han kan bruke slik han vil?? :o

Alvorlig! Ikke finn deg i dette. Ta det opp med terapeuten når dere skal dit. Det er jo din mann som ikke holder avtalen dere hadde.

[Gjest mumi]

Jeg mener ikke han kan gjøre det. Men jeg forstår på ett vis at han og blir frustrert og kommer litt ut av kontroll. Jeg hadde fint kunnet avverge at det skjedde om jeg bare hadde protestert hardt nok og fysisk gjort motstand. Men jeg orket ikke enda en krangel før natten. Som så ofte andre kvelder...

Jeg sier ikke det er greit. Da hadde jeg vel ikke skrevet inn her tror jeg.

Det er ikke godt å tenke tanken at man har blir voldtatt. Og jeg vil ikke tenke det. Da har vi hvertfall ingen fremtid sammen....

Om du forstår....?

[Gjest Turi]

Vi er jo gift og jeg skjønner jo han ønsker å ha sex med meg. Vet jo at det er jeg som er unormal som ikke ønsker sex. Eller rettere sagt ikke klarer.

Det er jo fint at han ønsker å ha sex med deg, det er jeg enig i.

Og det er trist at dere ikke ønsker det like ofte og samtidig.

Men du er ikke unormal av den grunn, det er mange som kommer inn i en runddans der den ene har sterkere behov enn partneren. Og dersom den med størst behov ikke har vett til å la partneren få rom og tid og overskudd til å få lyst, vil det kunne føles som press, og ødelegge sexlysten enda mer. Det kan du også snakke med terapeuten din om - jeg garanterer at h*n bekrefter at dette er helt normalt.

Syns heller ikke du skal føle deg som en bitch fordi mannen din blir lei seg fordi HAN har sex med deg når du ikke ønsker det. Det er han som er hensynsløs her, ikke du. Og at alt går på at han må føye seg vet du at ikke er sant - et forhold består av to personer, der begge må gi og ta. Jeg tror ikke på at han er drømmemannen som gjør alt riktig og at du bare krever, sånne tanker må du få bort.

Og i stedet for å håpe at han ikke gjør det igjen, bør du snakke med ham og evt. flytte ut av soverommet en periode. Sex kan dere ha andre steder om dere begge er klar for det

[Gjest Anonymous]

Protestert hardt nok og gjort fysisk motstant?? :o Hør hva du selv sier. Det er ikke slik at jeg ikke forstår deg. Jeg har opplevd det selv, så jeg skjønner det godt.. Men du MÅ ikke finne deg i det. At han blir frustrert! Jada, men skal han da kunne forgripe seg på deg slik at du blir frustrert i steden da??

Han som gjorde dette mot meg er nå min eks. Jeg klarte ikke å finne meg i det. Men selvfølgelig dersom du klarer å leve med en mann som ikke eier respekt for deg, så..

[Gjest Turi]

Det finnes psykisk vold også, ikke bare fysisk. At han ikke har brukt fysisk styrke for å ha samleie med deg skjønner jeg, men han presser deg rimelig hardt psykisk, gjør han ikke?

Men hvorfor går han i terapi med deg når han ikke vil følge rådene dere får? Har du spurt ham om det?

Huff - føler virkelig med deg!