AnonymBruker Skrevet 20. november 2013 #1 Skrevet 20. november 2013 Jeg har en barnløs venninne som er 39 år. Hun synes selv utsiktene til å få mann og/eller barn ser mørk ut. Hun ønsker seg barn! I enhver samtale om barn referer hun til dette som en byrde og last, men også savn. Byrden og lasten gjelder andre med barn..... Hennes teori er at alle med barn snakker så negativt til henne om dette med hverdagskabal og grinete unger for liksom å "trøste" Gjennom en del år har dette da ført til at hun rett og slett glemmer det elementære; Vi ønsker å være sammen med barna! For henne er pepperkakebaking og gullrekka et helvete og hun tror foreldre søker etter ungdomstid og bare er "bundet" Igjen: Er det slik at vi med barn syter mer til de som ikke har barn??Anonymous poster hash: 641f4...57f
AnonymBruker Skrevet 20. november 2013 #2 Skrevet 20. november 2013 Jeg snakker på samme måte til både de som har barn og de som ikke har barn. Jeg er storfornøyd med å være mamma og det er jeg uansett hvem jeg prater med, jeg er overrasket over hvor lite stress det egentlig har vært. Nå må jeg legge til at jeg bare har en da, og det hadde nok vært litt mer å gjøre hvis jeg hadde flere. Uansett, så er det vel slik at de snakker jo slik for å trøste henne. Jeg har ennå ikke møtt noen som sier de angrer på at de fikk barn fordi de fikk så mye å gjøre. Anonymous poster hash: 280bf...7f8
AnonymBruker Skrevet 22. november 2013 #3 Skrevet 22. november 2013 Uansett, så er det vel slik at de snakker jo slik for å trøste henne. Jeg har ennå ikke møtt noen som sier de angrer på at de fikk barn fordi de fikk så mye å gjøre. Anonymous poster hash: 280bf...7f8 Nettopp. Denne dama er supersmart ellers. men det er som om hun har valgt å ta til seg alt det negative ved andres barn... Det er vanskelig å ha en venninne som ikke anerkjenner at jeg har barn, og hvor vesentlig del av livet det er. Jeg liker godt å gå ut, ta noen øl, spise ute. Henge i stua hennes etc og snakke om andre ting i livet. Temaet er ikke barn - men de er jo der...! Barn ligger til grunn for alle mine valg, på samme måte som at hennes singeltilværelse ligger til grunn for alle hennes valg. Jeg forstår og respekterer henne tilværelse. Skulle ønske det var gjensidig. Hun begynner å minne om en bitter peppermø, dessverre....Det er trist å få mindre ut av livet enn du selv ønsket/thadde forventninger til. Anonymous poster hash: 74c81...f6c
AnonymBruker Skrevet 22. november 2013 #4 Skrevet 22. november 2013 Men kan ikke du være "the bigger person" og se litt stort på det? Du sier jo selv hvor takknemlig du er for barna dine, det er jo antageligvis dette savnet hun kjenner på, i såfall er du "vinneren" i denne situasjonen. Da har du antageligvis kapasitet til å overse kommentarene hennes fordi du vet hva som ligger bak.Anonymous poster hash: b7b71...348
makkapakka Skrevet 22. november 2013 #5 Skrevet 22. november 2013 Jeg har en barnløs venninne som er 39 år. Hun synes selv utsiktene til å få mann og/eller barn ser mørk ut. Hun ønsker seg barn! I enhver samtale om barn referer hun til dette som en byrde og last, men også savn. Byrden og lasten gjelder andre med barn..... Hennes teori er at alle med barn snakker så negativt til henne om dette med hverdagskabal og grinete unger for liksom å "trøste" Gjennom en del år har dette da ført til at hun rett og slett glemmer det elementære; Vi ønsker å være sammen med barna! For henne er pepperkakebaking og gullrekka et helvete og hun tror foreldre søker etter ungdomstid og bare er "bundet" Igjen: Er det slik at vi med barn syter mer til de som ikke har barn??Anonymous poster hash: 641f4...57f ja noe så jævli til tider
Gjest Chloe87 Skrevet 22. november 2013 #6 Skrevet 22. november 2013 Jeg opplever å høre en del klaging om hvor slitsomt det er, at man savner å ta mer vare på seg selv osv. Men jeg forstår jo at man blir sllten så det er vel naturlig å snakke om det.
AnonymBruker Skrevet 22. november 2013 #7 Skrevet 22. november 2013 Det er ingen tvil om at foreldre klager hele tiden i min omgangskrets, men du må huske at for henne som så inderlig ønsker seg barn er det enklere å fokusere på det negative og at livet er bra nok uten. Anonymous poster hash: 54451...5b2
AnonymBruker Skrevet 22. november 2013 #8 Skrevet 22. november 2013 Jeg er the bigger person om du vil... Jeg forstår alt ved henne. Men dog blir det ensidig å være venn på den enes premisser...Anonymous poster hash: 74c81...f6c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå