Få barn med eksen uten å ønske noe mer

[AnonymBruker]

Den eneste jeg kan tenke meg å få barn med er eksen. Jeg veier for og i mot. Har en ny kjæreste, men elsker han ikke og vil få avslutten dette forholdet nå. Jeg er såpass opp i årene at det er nå eller aldri å få barn. Eksen sier han elsker meg, men siden han er et vanskelig menneske å leve sammen med har jeg utelukket at vi noen sinne kommer til å bo sammen igjen. Vi bodde sammen, men det var utrolig vanskelig selv om vi var glade i hverandre. Han er god som far, han har en sønn fra før. Han sa en gang på tull at han ønsket mye heller at jeg brukte han som sperm donor enn at han måtte se meg gravid med en annen mann. Dette var jo på tull, til en viss grad. Jeg lurer nå på om det er helt sykt å få barn med han og gi opp tankene om en normal familie. Jeg synes det er en stor risiko å bare vente på at den rette skal dukke opp når jeg nå er 34. Jeg vil ikke leve barneløs, men drømmer jo heller ikke om a være alenemor. De single med barn ville jo aldri vært foruten barna sine? Jeg er så redd for å aldri få barn.

Anonymous poster hash: c5943...032

[AnonymBruker]

Tja, uvanlig, men ikke sykt. Det er kanskje bedre enn å bruke anonym donor, for barnet vil jo ha en far i ditt tilfelle, men også en god far.

Rarere løsninger har blitt valgt.

Anonymous poster hash: 2a367...e15

[Gjest Riskjeks]

Du er 34 år, ikke 40. Du har forsatt rimelig god tid på deg. Du kan fint finne en bra mann å få barn med. Vil sterkt fraråde deg noe slikt. Høres ut som oppskrift på konflikter og tull.

[levelivet]

Jeg syns ikke det var en så forferdelig dum idè, jeg. I og med at det er din eks så regner jeg med at du kjenner han godt nok til å se for deg hvordan dette kan bli. Bedre enn oss bak skjermene. Det såpass mange som ender opp alene i dag uansett. Like greit å være inneforstått med at du skal være alene, og å være føre var. Bare du ikke innerst inne håper at å bo med han vil forandre seg når barnet kommer eller har noen sånne langtbakidertanker...

[Lexandra]

Syns det høres ut som en fornuftig løsning.. Barnet opplever da å ha foreldre som er glad i hverandre, men slipper å oppleve samlivsbrudd ...

Et alternativ er særbo... Da slipper dere klumpen i magen/ sjalusien ved at en av dere får ny kjæreste, og dere tærer ikke på hverandre - som dere kanskje ville gjort om dere levde under samme tak..

[AnonymBruker]

Nei! Ikke gjør det, finnen en mann som du liker. Ikke driv på slik, for ungen din sin skyld. Det er plenty av menn om du bare leter litt, det kan jeg love deg. Spesielt på byene og på nettet. Ikke vær kresen på avstand.

Anonymous poster hash: b3437...062

[AnonymBruker]

Du er 34 år, ikke 40. Du har forsatt rimelig god tid på deg. Du kan fint finne en bra mann å få barn med. Vil sterkt fraråde deg noe slikt. Høres ut som oppskrift på konflikter og tull.

Jeg er IKKE enig her. Du er 34 år og du HAR dårlig tid.

Er i samme situasjon som deg, TS. og skal bli gravid med exen min som jeg ikke elsker nå. Jeg har hatt føleleser for ham en gang før da vi var sammen, men jeg respekterer og er glad i ham nå..

Anonymous poster hash: 9eff6...011

[AnonymBruker]

Tenker at dette er en helt fin plan jeg, ingenting galt i det. Men dersom du "bare" er 34, har du ikke bråhast egentlig. Ville ventet et par år til om jeg var deg, mye kan skje på 2 år, og plutselig dukker drømmemannen opp!

Anonymous poster hash: 06d25...b7e

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er en utmerket idé. Jeg vil selv vurdere det meget sterkt om noen år. Bare tenk på hvor mange som får barn uten å kjenne hverandre, og hvor mye styr det blir i barnefordelingssaker. Det er mye bedre for barnet (og foreldrene) at man har skrevet avtale om samvær, bidrag, hva som skjer når foreldrene får nye partnere osv før barnet blir født. Altså før altfor mange følelser blir involvert. Jeg synes dette er mye mer ansvarsfullt.

Anonymous poster hash: 4d70c...7b9

[AnonymBruker]

Det er uvanlig, men med tanke på din alder kan jeg jo forstå deg dersom du velger det. Jeg liker det langt mindre når folk velger unaturlige metoder for å få barn (homofile/lesbibske/prøverør).

Men hvordan tenker du da at det blir med barnebidrag fra han? Ev. omsorgsfordeling? Hvordan skal dere bruke deres ti dager fra jobb hvis barnet blir mye sykt? Kommer du da til å kreve at han skal stille opp? Mange ting som dere må diskutere før dere gjør noe mer med det, synes jeg.

Og hva skjer hvis han plutselig får en ny dame som han faktisk vil være i ett forhold med mens du er gravid f.eks.?

Anonymous poster hash: 533fd...a54

[ms.mini]

Du er 34 år, ikke 40. Du har forsatt rimelig god tid på deg. Du kan fint finne en bra mann å få barn med. Vil sterkt fraråde deg noe slikt. Høres ut som oppskrift på konflikter og tull.

God og god tid.. Synes 40 år er for gammelt for en kvinne å få barn - men det er nå min mening. Selv vil jeg at alle mine skal bli født før jeg er 30.

[ms.mini]

Og for å svare TS. Synes ikke idéen din høres så altfor dum ut. Du kjenner han inn og ut, og veit at han vil bli en god far som stiller opp. Bedre det enn en eventuelt donor. Men dette bare om du vil ha barn NÅ og ikke vente på "the one" som du ikke veit når dukker opp.. Bare tenk nøye over det. At du blir knytta til eksen din på et vis i 18 år, at du blir alenemamma.

[Sign]

Husk at dersom du får barn med xen vil du måtte forholde deg til han resten av livet. Du må samarbeide, du må kanskje forholde deg til eventuelle nye kjærester i hans liv, du må inngå kompromiss, svelge kameler osv.

Du sier han er et vanskelig menneske å leve sammen med. Jeg vil da anta at han er et vanskelig menneske å forholde seg til på andre måter også. Du sier han elsker deg, men du elsker ikke han. Jeg vil anta han vil "bruke" et barn for det det er verd for å få det slik han vil.

Tenk deg godt om før du gjør det!

[AnonymBruker]

Jeg synes man skal tenkepå det kommende barnet her også. Det beste for barnet er å ha en far og mor som har et så godt og trygt forhold at de bor sammen og deler på ansvaret. Her er jo samlivsbruddet en realitet før barnet er unnfanget. Det er en dårlig grunnmur å bygge videre på.

Synes derfor TS skal være i et fungerende forhold først, eventuelt bli sammen med exen, og jobbe med forholdet gjennom samtaler med en samlivsterapeut. Få forholdet til å fungre før man får barn. Ellers er man egoistisk.

Anonymous poster hash: c4500...b0b

[Gjest Riskjeks]

God og god tid.. Synes 40 år er for gammelt for en kvinne å få barn - men det er nå min mening. Selv vil jeg at alle mine skal bli født før jeg er 30.

Sikkert mange som vil det (kanskje TS også ville det), men livet blir ikke alltid slik man planlegger.

En 34-åring har IKKE dårlig tid. Hun kan finne et flott mann når som helst (men da må hun gi slipp på dette barn med eksen-tullet først), og de kan være sammen et par år før de får barn, og hun vil være 36-38 år når hun får barn. Absolutt ikke for sent. De fleste kvinner kan få barn til de er 40-42 år. At DU synes det er sent, betyr ingenting, biologien tillater det, ergo er det ikke for sent.

TS: Jeg synes som sagt dette høres ut som en elendig idé. Donor vil være bedre i så fall. Å få barn med en eks byr på en masse problemer. Som en annen bruker nevnte - han er vanskelig å leve med, det gjelder sikkert ellers også, hva hvis han får kjæreste, hva hvis du får kjæreste (tror mange menn vil være skeptiske til en dame som med vilje får barn med eksen), du må forholde deg til denne mannen hele livet, osv. Hvis han elsker deg, så får han ta seg sammen og leve sammen med deg. Hvis ikke, må han la deg gå, og gi slipp på det eierforholdet han har til deg ("vil ikke se deg gravid med en annen mann" osv - høres ikke bra ut). I tillegg kommer hensynet til barnet, som kan komme til å måtte oppleve en masse konflikter pga alt dette.

Tenk deg GODT om!

Overrasket over at så mange synes dette høres ut som en god idé!

Forhåpentlig svært unge og uerfarne som svarer det...

[AnonymBruker]

Enig med Riskjeks; door vil vøre en bedre idé. Da slipper man å forholde seg til en mann man har et konfliktfykt forhold med (hvorfor tror TS det blir mindre konflikter av å få barn?).

Men det aller beste er selvsagt at man venter til man har et stabilt forhold med en mann.

Er det en umulighet bør man enten gå i seg selv (kanskje det er noe med en selv som gjør at man ikke før til et stabilt forhold) eller få en donor, om man absolutt må ha barn (noe som egentlig er ganske egoistisk overfor barnet).

Anonymous poster hash: c4500...b0b

[AnonymBruker]

Jeg har ingen rett til eller behov for å si at jeg mener dette høres galt ut, så kjør på for min del.

En ting dere kanskje kan forsøke, er å være sammen med bo hver for dere, så kalt særboere (et ord som er nesten vekk, men som gir mening som motsetning til samboere).

Da har dere jo et barn sammen, et liv sammen, et forhold sammen, men slipper problemene rundt at "han er et vanskelig menneske å bo sammen med). Kanskje han også endrer seg over tid og blir lettere å bo sammen med?

Anonymous poster hash: 3dc37...a87

[AnonymBruker]

Så dramatisk det skulle være. "Jeg vil være sperm donor for deg, i stedet for å se at en annen har gjort deg gravid". Wow.

Grow up.

Anonymous poster hash: 8dd8f...dc0

[AnonymBruker]

Den eneste jeg kan tenke meg å få barn med er eksen. Jeg veier for og i mot. Har en ny kjæreste, men elsker han ikke og vil få avslutten dette forholdet nå. Jeg er såpass opp i årene at det er nå eller aldri å få barn. Eksen sier han elsker meg, men siden han er et vanskelig menneske å leve sammen med har jeg utelukket at vi noen sinne kommer til å bo sammen igjen. Vi bodde sammen, men det var utrolig vanskelig selv om vi var glade i hverandre. Han er god som far, han har en sønn fra før. Han sa en gang på tull at han ønsket mye heller at jeg brukte han som sperm donor enn at han måtte se meg gravid med en annen mann. Dette var jo på tull, til en viss grad. Jeg lurer nå på om det er helt sykt å få barn med han og gi opp tankene om en normal familie. Jeg synes det er en stor risiko å bare vente på at den rette skal dukke opp når jeg nå er 34. Jeg vil ikke leve barneløs, men drømmer jo heller ikke om a være alenemor. De single med barn ville jo aldri vært foruten barna sine? Jeg er så redd for å aldri få barn.

Anonymous poster hash: c5943...032

Jeg har også en vill og stormfull kjærlighet, bak meg. Kan skjønne hvorfor du duller med å få et kjærlighetsbarn med en slik kjærlighet. Men herregud, come one.

Finn en god far for barnet ditt, og en familie. Barnet ditt har ingenting med kjærligheten deres eller båndet ditt med denne mannen å gjøre.

Anonymous poster hash: 8dd8f...dc0

[cattleya]

Den eneste jeg kan tenke meg å få barn med er eksen. Jeg veier for og i mot. Har en ny kjæreste, men elsker han ikke og vil få avslutten dette forholdet nå. Jeg er såpass opp i årene at det er nå eller aldri å få barn. Eksen sier han elsker meg, men siden han er et vanskelig menneske å leve sammen med har jeg utelukket at vi noen sinne kommer til å bo sammen igjen. Vi bodde sammen, men det var utrolig vanskelig selv om vi var glade i hverandre. Han er god som far, han har en sønn fra før. Han sa en gang på tull at han ønsket mye heller at jeg brukte han som sperm donor enn at han måtte se meg gravid med en annen mann. Dette var jo på tull, til en viss grad. Jeg lurer nå på om det er helt sykt å få barn med han og gi opp tankene om en normal familie. Jeg synes det er en stor risiko å bare vente på at den rette skal dukke opp når jeg nå er 34. Jeg vil ikke leve barneløs, men drømmer jo heller ikke om a være alenemor. De single med barn ville jo aldri vært foruten barna sine? Jeg er så redd for å aldri få barn.

Anonymous poster hash: c5943...032

Jeg tenker litt på det du sa om at "han er et vanskelig menneske og leve sammen med," Hvis du får barn med han så kan jo de også arve disse "vanskelige trekkene" du ikke greier å leve med...

just a thought...