Hva ville du ha gjort?

[AnonymBruker]

Okei, jeg visste ikke akkurat om jeg skulle skrive dette her, men la gå.

Jeg har i en liten tid nå sett litt forskjellig, ang venninnen min, samboeren hennes og deres to små barn på 2 og 3 år. Jeg har vært veldig ofte hos de i det siste, noe jeg syns bare var utrolig koselig, i førsten. MEN jeg la fort merke til at barna får cola og søtsaker i ukedagene, legger seg rundt 00.00 (!!), de går ikke i barnehage, og legger seg derfor veeeeldig seint og står opp seint. De er så og si hjemme hver dag, og der skjer det ikke så mye. Venninnen min er hjemmeværende, mens samboeren hennes jobber som for det meste på natta. Og samboeren legger seg, spiser, drar på jobb og legger seg igjen. Har ingen kvalitets tid med barna, eller venninnen min. Og de krangler og brøler veldig ofte foran barna, som gjør at de tar etter foreldrene sine. Og samboeren til venninnen min blir gretten siden de ikke har tid sammen, og lar det gå utover barna dems. De krangler rett og slett om alt som har med barna å gjøre!

Og venninnen min har nå begynt å klage hele tiden på samboeren, at hun er sliten av barna, at hun gjør all husarbeid og mat lagning hjemme. Og det som er, er at hun klager så mye om at barna er slitsomme, samboeren er sur hele tiden! MEN hun har et valg, hun kunne satt barna i barnehagen, hatt tid og energi til de er hjemme igjen, ha tid med samboeren, legge barna tidlig! Da slipper hun alt dette her... Jeg føler meg slem og får en dårlig samvittighet siden jeg legger ut om venninnen min sånn, men jeg er rett og slett lei av klagingen og all den negatviteten der hjemme! Og jeg har sagt noen hint, til hva som kan bli bedre, eller hva hun kan gjøre bedre, men med engang jeg sier min ørlige mening, er jeg "den stygge ulven" og hun mener jeg syns hun er en dårlig mor osv... bla bla bla!

Så hva burde jeg gjøre med dette?

Anonymous poster hash: 9e986...076

[Gjest Mrs. Random Nick]

Ymte litt frempå for henne at når barna er blitt såpass gamle som de er nå så er det bra om de får begynne i barnehage. Da får de større mulighet til at barna kan få flere venner. Kanskje de da kan la det ene barnet være med venner et par timer en lørdag en gang og vice versa. Dermed får hun det litt roligere, og får en mulighet til å komme seg ut i arbeidslivet.

En annen ting er at det er bra for dem å komme inn i en barnehage som har et litt mer strikt og pedagogisk opplegg enn det jeg tror hun har. Om de ikke går i barnehage i det hele tatt før de begynner på skolen tror jeg det kan bli en enda større overgang til det med å ha en fast timeplan. En tredje ting å tenke på er at om de ikke går i barnehage før skolestart kan det kanskje allerede være dannet "venneklikker" eller i alle fall at de fleste kjenner hverandre fra før av bortsett fra hennes barn.

Det er heller ikke særlig bra at hun legger barna så sent, men jeg har mine tanker om at det er mest for hennes egen del slik at hun kanskje skal få sove litt lengre om morgenen?

Endret 20. november 2013 av Mrs. Random Nick

[AnonymBruker]

Hvis nå dette faktisk er et problem for henne, så burde du bare forslå familieterapi for å løse opp i konfliktene. Greit å klargjøre årsakene til konfliktene og kanskje få frem de faktiske forventningene de har til hverandre, jobb, familieliv etc.

Så burde hele familien tilstrebe seg å få en normal døgnrytme, mao bør samboeren få seg en jobb som ikke innebærer kun nattskift! Jada, jeg vet det er økonomisk gunstig, men ikke sunt for hverken helse eller familieliv. Det finnes mye forskning på at nattarbeid er ugunstig for kroppen psykisk og fysisk.

Hvis han bare jobber natt, så skjønner jeg også at døgnrytmen for hele familien blir slik. Det er tøft om hun og ungene skal følge en heeelt annen rytme enn far, i praksis blir hun jo nesten alenemor...

Trenger hun avlastning er jo barnehage en fin ting, men det krever en mer normalisert døgnrytme og koster jo også litt økonomisk. Barnehage i Norge er billig, men den er ikke blitt gratis enda..

Anonymous poster hash: 7e2f0...018

[Binta Ba]

Døgnrytmen reagerer jeg egentlig ikke på, dette er ganske variabelt fra land til land, og i Norge er det blitt èn standard som gjelder.

Men; krangling og roping foran barn er IKKE ok. Som du sier, de tar etter foreldrene, og det leder ikke til noe godt.

Får hun noe penger fra NAV eller lignende, eller er hun bare hjemmeværende uten "grunn"?

Det -kan- være økonomiske årsaker til at barna ikke er i bhg, og selv om man er hjemmeværende, bør de isåfall få stimuli utenfor hjemmet. Åpen barnehage, parker o.l.

Far jobber natt, og jeg regner med han jobber turnus. Hvordan er det mellom de når han ikke jobber?

Har de generelle kommunikasjonsproblemer, eller er det noen spesielle ting de konsekvent krangler om?