Kan barnet bli tvunget til samvær?

[AnonymBruker]

Er i en situasjon hvor minste barnet mitt føler seg tvunget til å bli med faren på samvær. Det er ett år siden bruddet, og vi har ikke fått i gang noen ordentlig samværsavtale. Det var et voldsomt sjokkartet brudd hvor far hadde vært utro, og siden han fortsatte med henne og flyttet inn til henne, kunne ikke og ville ikke barna dit. Far har oppført seg på en måte slik at barna ikke vil ha særlig kontakt med han. De største barna bestemmer selv, men så er det minste på snart 8 år som ikke vil til faren. All tillit er borte. Hvordan løser man en slik situasjon? Kan barnet tvinges? Etter hva jeg har hørt skal barn over 8 år høres. Jeg vil ikke sette meg i en situasjon hvor barnet mister tillit til meg, om samvær med far blir mislykket. Vanskelig situasjon. Tar gjerne i mot råd!

Anonymous poster hash: 01282...26b

[TheHairyToothfairy]

jeg tror dette er en sak med mye følelser fra mor og far. jeg tror det er best at du hører med familievernkontoret og ordner et felles møte der slik at begge parter blir hørt.

å spørre på et forum blir mest synsing.

[Frisørdama]

Desverre så har ikke barn noe å si sålenge far krever sin samværsrett. Det er mange tilfeller hvor barna burde blitt skjermet fra faren sin hvor de MÅ til far fordi han har rett til samvær. Jeg har desverre ingen råd om hvordan du skal få det til. Kontakte en advokat kanskje?

[TheHairyToothfairy]

Desverre så har ikke barn noe å si sålenge far krever sin samværsrett. Det er mange tilfeller hvor barna burde blitt skjermet fra faren sin hvor de MÅ til far fordi han har rett til samvær. Jeg har desverre ingen råd om hvordan du skal få det til. Kontakte en advokat kanskje?

Jeg reagerer på at du bruker ordet "dessverre". Det er helt klart at du har rett at i noen tilfeller burde det ikke være slik, men det fjerner ikke det faktum at også i andre tilfeller er det barnets rett til to foreldre som blir fremhevet via denne praksisen, uten at mor - ELLER far - kan gjennomføre noe for at den andre parten ikke skal få samvær.

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på at du bruker ordet "dessverre". Det er helt klart at du har rett at i noen tilfeller burde det ikke være slik, men det fjerner ikke det faktum at også i andre tilfeller er det barnets rett til to foreldre som blir fremhevet via denne praksisen, uten at mor - ELLER far - kan gjennomføre noe for at den andre parten ikke skal få samvær.

Hvis du bare hadde visst hvor mange barn som blir ødlagte fordi fars rett overstyrer det beste for barnet, så hadde du nok ikke reagert så veldig på at jeg skriver desverre. Når unger må dra til pappa som slår de, psykisk misshandler de, som er narkoman eller alkoholikere fordi pappa har rett til å ha de, og tilogmed ikke barnevernet som vet om dette får medhold til å nekte pappas rett, da er det desverre!!!! Tilogmed barn som har blitt missbrukt og far fengslet for det har blitt tvunget til samvær fordi det er fars rett

Men du er jo mann selv, så heia pappas rettigheter

Anonymous poster hash: afa78...c0d

[AnonymBruker]

Hvis du bare hadde visst hvor mange barn som blir ødlagte fordi fars rett overstyrer det beste for barnet, så hadde du nok ikke reagert så veldig på at jeg skriver desverre. Når unger må dra til pappa som slår de, psykisk misshandler de, som er narkoman eller alkoholikere fordi pappa har rett til å ha de, og tilogmed ikke barnevernet som vet om dette får medhold til å nekte pappas rett, da er det desverre!!!! Tilogmed barn som har blitt missbrukt og far fengslet for det har blitt tvunget til samvær fordi det er fars rett

Men du er jo mann selv, så heia pappas rettigheterAnonymous poster hash: afa78...c0d

Og du tror det bare er pappaer som er slik??? Hvor mange barn tror du ikke bor hos mammaer som gjør akkurat det samme? Ikke vær så naiv, dette går begge veier. Har selv bodd med en mamma som både slo og var psykisk ustabil. Lagde et helvete hver gang jeg skulle til pappa og beskyldte ham for alt mulig. Dette gjorde at jeg ikke ville dit fordi jeg som barn var lojal m mamma.

Anonymous poster hash: 4debf...cd3

[AnonymBruker]

Ja, barn tvinges til samvær. Så enkelt, og så vanskelig.

Så lenge far ikke er fradømt omsorgen kan barnet tvinges til samvær.

Anonymous poster hash: 65a08...727

[markon]

Jeg tror det må være mistanke om at far enten psykisk eller fysisk mishandler barnet før han ikke har rett til samvær.

At far har funnet seg en annen kvinne trenger ikke bety at han er en dårlig FAR. Absolutt en dårlig ektefelle, men ikke dårlig far. Jeg tenker at 8-åringen kvier seg litt også fordi han/hun har plukket opp din og sine søskens misnøye kanskje???? Men dette er bare synsing. Bestill time på familiekontoret!

[AnonymBruker]

Det er foreldrenes rett som gjelder, ikke barnets. Barnet blir ikke hørt og blir tvunget til samvær.

Her går det jo på tillit og barnet er sikkert såret over fars oppførsel. Men i alvorligere tilfeller hvor man mistenker mishandling ol så holder det ikke med mistanke til forledrene engang, man må ha bevis. Det er grusomt!

Anonymous poster hash: 5b369...600

[momo]

Kanskje du kan foreslå at far bygger opp forholdet til barnet igjen, ved at de gjør hyggelige ting sammen. Drar i svømmehallen, kino, ut og spise osv. At det må kanskje ikke være hel helg med en gang. Men starte med halve dager, og etter hvert utvide.

For det beste for barnet sitt skyld, er vel at barnet har et godt forhold til far.

[AnonymBruker]

Far fant seg en annen kvinne. Trist, men det skjer hver dag. Det gjør han ikke automatisk til en dårlig far eller diskvalifiserer hans rettigheter til samvær. Ser ingenting i HI om rus, vold eller emosjonell mishandling.

Man skal ikke overføre sine egne negative følelser for far over på barna. Da gjør du situasjonen enda vanskeligere for dem. De merker vel din motvilje, og vil være lojale overfor deg. De er jo totalt avhengige av deg, og da får du vise deg den tilliten verdig. Det gjør du ved å la dem få utvikle et godt forhold til begge sine foreldre, uten å komme i en lojalitetskonflikt.

Anonymous poster hash: d8b7a...e63

[AnonymBruker]

Far fant seg en annen kvinne. Trist, men det skjer hver dag. Det gjør han ikke automatisk til en dårlig far eller diskvalifiserer hans rettigheter til samvær. Ser ingenting i HI om rus, vold eller emosjonell mishandling.

Man skal ikke overføre sine egne negative følelser for far over på barna. Da gjør du situasjonen enda vanskeligere for dem. De merker vel din motvilje, og vil være lojale overfor deg. De er jo totalt avhengige av deg, og da får du vise deg den tilliten verdig. Det gjør du ved å la dem få utvikle et godt forhold til begge sine foreldre, uten å komme i en lojalitetskonflikt.Anonymous poster hash: d8b7a...e63

Problemet er ikke at søsken eller mor overfører negative følelser eller meninger overfor minsten. Minstebarnet har selv sett far veldig ustabil, sint og helt ute av balanse etter bruddet. Fars oppførsel har gjort at barna , alle barna, har mistet tilliten til sin far. Far har også vist både psykisk og fysisk vold, spesielt mot et eldre søsken, mens vi ennå var sammen. Som mor stod jeg midt i og klarte ikke å ordne opp i det. Han lovte bot og bedring hver gang, men det varte ikke lenge,.De største barna kan jo lett velge å ikke ha kontakt med faren, siden de kan velge selv. Men minste barnet blir jo tvunget til samvær, men nekter å bli med. Stoler ikke på sin far. He i kontakt med Familievernkontoret, men de er bare ute etter en samværsordning. For dem er det viktigst at det blir en ordning, samme hva. Ingen enkel situasjon. Men jeg føler jeg svikter barnet hvis det tvinges. Jeg har veldig god og nær kontakt til barna, og vil selvsagt ikke miste tilliten de har til meg. Jeg er den stabile og har alltid vært det. TS

Anonymous poster hash: 01282...26b