Har anmeldt husvertens kamerat for voldtekt

[AnonymBruker]

Jeg har vært i avhør i dag. Der er en stund siden dette skjedde, men jeg har ikke turt å melde fra, fordi jeg er redd for hva husverten kan finne på. Han har nemlig et "glansbilde" av kameraten på netthinnen, og tror ikke han kan gjøre noe galt.

Kameraten hans var en felles kamerat av oss begge to, og en jeg egentlig var glad i, men etter det han gjorde mot meg, har jeg ikke villet ha noe med ham å gjøre. Jeg har begjært besøksforbud. Noe som kan bli vanskelig, siden husverten bor i samme hus, i etasjen over.

Siden de er gode venner, vil han få vite det, så snart kameraten blir innkalt av politiet. Grunnen til at jeg er redd, er fordi jeg vet husverten er en smule gal, (noe han sier selv også), og at han er grusom mot andre som er jævelige. I en eller annen sammenheng, sa han at han også besitter ulike kaliber oppe i leiligheten.

I natt bråvåknet jeg med stikkende smerter i brystet, med svette og tårer. Jeg drømte at husverten hadde stukket en kniv inn i venstre siden av brystet på meg. Selv om jeg visste at det ikke var noe der, slo jeg på lyset, og sjekket likevel. Det tok lang tid før jeg fikk sove igjen, noe som resulterte i at jeg forsov meg.

Har nesten ikke fått gjort en dritt i og med at jeg har vært i avhør heller. Og eksamenshelvetet henger over meg i tillegg som en mørk sky. Det er ikke lenge siden jeg flyttet heller, og jeg er bundet med tanke på depositum (som ikke står på noe låst konto), og regler om oppsigelsestid. Dessuten, vil han jo begynne å lure hvis jeg sier opp nesten med en gang jeg har flytta inn. Dessuten vil han jo få vite dette av kameraten, før jeg i det hele tatt får sjansen til å flytte, og flytter jeg, vil han spørre meg ut.

Det jeg er redd for, er at husverten faktisk skal ha et av disse våpnene, og komme og skyte meg om natta, eller finne på noe annet. Har snakket med politiet om dette også, men de ser ikke ut til å ta dette like alvorlig som jeg gjør. De har neppe møtt mannen før. Jeg vet ikke hva han er i stand til, men jeg vet som sagt at han er litt gal. Om den gode siden hans virkelig er dominerende framfor den gale, er jeg ikke så sikker på. Men at jeg er redd ham er helt sikkert.

Får jeg ikke voldsalarm, er jeg stygt redd for at jeg sykemelder meg, utsetter eksamnene, og flytter til noen bekjente. Jeg sliter med søvnen, og føler meg utrygg, men jeg kan ikke la være å anmelde det som har skjedd, for det er heller ikke rettferdig at han skal gå fri.

Nei, jeg troller ikke. Dette er helt sant.

Anonymous poster hash: ded26...91f

[AnonymBruker]

Først av alt så må du flytte.

Anonymous poster hash: 7b6b3...b0e

[frøkna]

Si opp leiligheten med en gang, skyld på hva som helst om du ikke vil si sannheten. Bo hos venner/familie/bekjente ut oppsigelsestiden.

Du skal ikke avfeie en dårlig magefølelse, selv om all logikk motsier at han vil gjøre noe sånn kan verken politi eller noen her si noe siden ingen har møtt han. Du skal ikke bo i konstant angst heller!

Lykke til videre med saken din, eksamner og det som er

[AnonymBruker]

Kom deg vekk, hvor som helst, til hvem som helst, der kan du ikke bli, du er for engstelig.. Klem

Anonymous poster hash: ad180...509

[AnonymBruker]

Først av alt så må du flytte.

Anonymous poster hash: 7b6b3...b0e

Men hvordan skal jeg gjøre det? Jeg kunne ikke bli boende på krisesenteret heller. Dessuten befinner dette seg i nærheten av han som gjorde dette mot meg.

Dessuten må jeg få ut alle tingene mine, uten at husverten merker det.

Anonymous poster hash: ded26...91f

[AnonymBruker]

Si opp leiligheten med en gang, skyld på hva som helst om du ikke vil si sannheten. Bo hos venner/familie/bekjente ut oppsigelsestiden.

Du skal ikke avfeie en dårlig magefølelse, selv om all logikk motsier at han vil gjøre noe sånn kan verken politi eller noen her si noe siden ingen har møtt han. Du skal ikke bo i konstant angst heller!

Lykke til videre med saken din, eksamner og det som er

Hva kan jeg skylde på? Jeg er så utrolig dårlig til å lyve

Anonymous poster hash: ded26...91f

[AnonymBruker]

Finn på en unnskyldning. Si at en kompis tok med en ATG måler for gøy men den viste høy tilstand av fukt og sopp så du ønsker å flytte umiddelbart.. Noe sånt :-) lykke til! Synes du er flink som har anmeldt !

Anonymous poster hash: 7f384...c78

[Betasuppe]

Må.du lyve da? Stakkars deg, er du alene om dette? Ta med deg menn i familien og få hjelp til å flytte, vis at du har backup!

[AnonymBruker]

Men hvordan skal jeg gjøre det? Jeg kunne ikke bli boende på krisesenteret heller. Dessuten befinner dette seg i nærheten av han som gjorde dette mot meg.

Dessuten må jeg få ut alle tingene mine, uten at husverten merker det.

Anonymous poster hash: ded26...91f

Hvorfor må du lyve? Lever en skriftlig oppsigelse som alle andre leieboere gjør, spør om det er mulig å få ned oppsigelsestiden fordi du har rett og slett ikk råd til å bo der lenger. Om det ikke går så bor du hos en venn i oppsigelstidn og flytter tingene dine som normalt. Hvorfor gjøre ting vanskeligere enn det det er?

Anonymous poster hash: 7b6b3...b0e

[Gjest Malanthor]

Vel, du vet jo best så hvis du faktisk tror at disse folkene kan utgjøre en fare for deg så:

Flytt ut og pass på at ingen av dem vet hvor du flytter. Kan også være en ide og bytte telefon nummer og ha hemmelig nummer i en periode. Altså sjansen er vel heller liten for at noe skjer, men det skader ikke og være forsiktig. Få noen venner til og hjelpe deg med flyttingen så du ikke er alene på noe tidspunkt.

[AnonymBruker]

Må.du lyve da? Stakkars deg, er du alene om dette? Ta med deg menn i familien og få hjelp til å flytte, vis at du har backup!

Familien bor et stykke unna, og vi har ikke verdens beste kontakt. Plass til meg har de ikke, om jeg hadde ønsket å flytte hjem igjen engang. Og det vil jeg ikke heller. Jeg har livet mitt her oppe, en jobb jeg vil fortsette i, og alt for mange folk jeg er glad i, som jeg ikke vil miste muligheten til å være sammen med.

Anonymous poster hash: ded26...91f

[AnonymBruker]

Dessuten har de nesten aldri "tid" til å ta telefonen når jeg ringer. Men nå vet de ikke hvordan dette står til heller, men en ting er i hvert fall sikkert. Jeg tør ikke å bo her lenger.

Kolleger skal hjelpe meg å komme meg vekk herfra. Får vekk alle tingene mine så fort som mulig. Deretter leverer jeg oppsigelse, uten noen som helst begrunnelse. Han har ikke krav på det.

Anonymous poster hash: ded26...91f

[Luckiness]

Du kan fortelle at du skal bo hos en venninne fordi hun trenger hjelp til en del, og det da er enklere å bo der. og så får du noen andre til å hente tingene dine senere.

Eller så kan du si at du har funnet et annet sted du vil leie som er billigere eller mer sentralt, eller at du skal flytte inn hos en venn. Og at du dermed flytter med en gang. (men leien må vel betales så lenge "oppsigelsestiden" varer).

[AnonymBruker]

Du kan fortelle at du skal bo hos en venninne fordi hun trenger hjelp til en del, og det da er enklere å bo der. og så får du noen andre til å hente tingene dine senere.

Eller så kan du si at du har funnet et annet sted du vil leie som er billigere eller mer sentralt, eller at du skal flytte inn hos en venn. Og at du dermed flytter med en gang. (men leien må vel betales så lenge "oppsigelsestiden" varer).

Jeg kan jo si at jeg har fått plass hos noen venner, og at jeg slipper å betale i det hele tatt, og at jeg dermed selvfølgelig velger det. Når det gjelder oppsigelse ifølge paragraf 3.5, er ikke en kontrakt gyldig, så lenge depositumet ikke står på en låst konto. Noe det ikke gjør, men det kan jeg eventuelt krangle om senere

Anonymous poster hash: ded26...91f

[AnonymBruker]

Har begynt å pakke. Men ikke flytta ut enda. Prøver å holde maska, og late som ingenting. Politiet har ikke beskjed om besøksforbud enda, så han får ikke vite det med en gang, og jeg får beskjed før de gjør det. Så foreløpig, gjør jeg meg klar. Men jeg er redd.

På en måte angrer jeg litt på at jeg anmeldte. Samtidig, tror jeg at det bare ville ha fortsatt å gnage på meg framover. Følelsene mine er litt blandet nå. Egentlig ønsker jeg bare at han skal forstå hva han har gjort. Jeg er såret og skuffet, og veldig lei meg for at han brøt den tilliten jeg hadde til ham. Jeg ble presset til noe jeg ikke ville. Samtidig føler jeg meg tråkket på, og at han ikke respekterer meg. Erstatning vil jeg ikke ha. Det får ingenting ugjort uansett.

Jeg vet ikke hvordan jeg vil føle meg framover, men jeg har ikke lyst til å gå med et hat mot noen. For det vil bare slite på meg selv. Men akkurat nå, er jeg mest redd for reaksjonene rundt dette.

Anonymous poster hash: ded26...91f