Barn og sykefravær

[Gjest Virvar]

Hvordan forholder dere dere til barns sykefravær på skolen? Når de kommer og sier de har vondt eller er dårlige. Blir de sendt på skolen, får de bli hjemme, når er de syke - når er det noe de ikke vil på skolen? Hvordan tenker dere i forhold til dette?

Jeg vet selv at det hendte jeg lot som jeg var syk når vi skulle ha idretsdag eller noe annet som jeg gruet meg kjempemasse til. Da var frykten for det som skulle skje så sterk at jeg prøvde å lyve på meg vondt i magen, kvalme, feber eller noe. Dette var ikke noe jeg gjorde fordi jeg ikke gadd gå på skolen - men fordi jeg var redd for noe eller gruet meg så masse at jeg ikke orket det. Og det vonde var de gangene jeg ble tvunget til å gå.

Snakket med ei som sa datteren var hjemme. Hun var ikke syk, men hun trengte en dag til å hvile for hun var så sliten. Og da fikk hun det. Jeg begynte å tenke da, man vil jo sit barns beste - men hva er best? At de må lide seg gjennom noe på skolen som? At de er der og ikke skulker, eller at de blir tatt på alvor og får slippe om noe er grusomt? Kan man risikere da at de når de får lov å slippe en gang - utnytter dette? gir man fingeren så tar de hele hånden? Blir det slik at mange sender barna avgårde likevel uten å høre hva som er den egentlige grunnen til at de sier de er syke? Fordi man er redd for at det skal bli en vane?

Og så er det jo noe med holdningene også, at man ikke skal være borte fra undervisningen, at det er viktig å møte opp og gjøre det man skal, at man når man i fremtiden skal jobbe ikke kan drive og skofte. Man vil ikke gi barna dårlige holdninger til dette tror jeg.

Men, det er sikkert ikke lett som foreldre når barnet står der og sier det ikke vil på skolen eller har vondt i hodet.

Hvordan tenker dere - hva gjør dere?

(beklager rotet innlegg)

[Gjest Anonymous]

Barn får vel samme "holdning" som foreldrene? Det er ikke så nøye mentalitet. Mange ser det som en rett og ha en tredagers innimellom uansett. Kjekke dager til å jobbe hjemme på...

Gruer barna seg, så får en heller gjøre noe med det. Det kan være ting barna føler de ikke mestrer. Da er skolen plassen å ta det opp. Får man begynne som små og spille på seg magevondt og andre ting, så er det ikke rett.

Være hjemme en dag for å hvile ut? Ja det kan vel mange tenke seg, men det går ikke an. Slik bruker man helger til.

Er barn slitne så får foreldrene se på andre ting. Slik som leggetider og om det er for mye aktiviteter rundt barnet ellers.

[ehu]

Om foreldrenes egne holdninger til å ta seg fri fra jobb påvirker ungene aner jeg ikke. Min mann og jeg tar omtrent aldri egenmeldingsdager borte fra jobb. Er vi borte så er det pga sykmeldinger, noe mer alvorlig enn forkjøla,vondt i hodet....

Jeg har to barn på u.skole og en på barneskolen og fravær har aldri vært et problem. De har svært lite fravær i løpet av et skoleår(kan telles på en hånd), men dersom de sier de ikke er bra så lar jeg dem bestemme selv om de er i form til å gå på skolen. Og det er svært sjeldent det har blitt aktuelt. Hadde en av dem hatt hyppig fravær så hadde jeg nok strammet inn friheten deres til å bestemme selv.

Datteren min er nå 11 år og går igjenom en følelsesmessig ustabil periode som trolig har med pre-puberteten å gjøre. Hun klager også ofte på kvalme for tiden, noe som trolig henger sammen med forandringer og vekst i kroppen. Jeg har snakket med lærerinnen hennes om dette og vi er enige om at det er greit at hun i denne perioden tar seg fri en dag i mellom om hun selv føler behov for det. Og hun har ennå ikke misbrukt muligheten.

Dersom et barn som har lite fravær fra skolen trenger en dag "hvile" av en eller annen grunn så er det neppe en stor sak, men utarter det seg til hyppig fravær med tynne argumenter så bør vel foreldrene stramme inn.

Jeg er kanskje ikke den rette til å mene så mye for det har aldri blitt et problem her.................

Kom plutselig på en gammel episode: Da eldstemann var 7-8 år skulle de ha karneval på skolen. Han har alltid hatet karneval og det å kle seg ut dypt og inderlig og nektet bestemt å gå. Jeg lot ham være hjemme og skrev i meldingsboka at han hadde "allergi mot karneval" ! Hadde jeg tvunget ham hadde han følt seg ydmyket/tapt ansikt. Lærerinna tok det med humor . Han gikk jo ikke glipp av noe viktig........Han gikk heller aldri i karnevalsbursdager.

Nå har han blitt tøffere og vant prisen for beste kostyme på Halloween-karnevalet......