Chiqette Skrevet 19. november 2013 #1 Skrevet 19. november 2013 (endret) På grunn av nedleggelse av arbeidssted og skole, måtte jeg og samboer flytte fra hverandre på grunn av økonomi. Vi er unge, har vært sammen i 4 år, samboere i 2. Jeg flyttet ut på landet der jeg er født og oppvokst, med bikkja. Typen flyttet hjem i kjelleren til sin mor. Planen var egentlig at jeg skulle bo der med han, frem til økonomien var stabil, men på grunn av hunden kunne jeg desverre ikke det. Jeg stortrives langt ute på landet, med familien min og hunden. Typen min spiller mye dataspill, setter lite pris på natur, og gå turer er det værste. Han har heller ikke stor interesse av og bruke tid med familien min, men heller på kompisene sine. Han har alltid vært slik, og det har jeg til en viss grad akseptert. Jeg går på skole, og må derfor rett hjem hver dag på grunn av hunden. Det er lang reisevei, og vi ser hverandre derfor kun i helgene. Han kommer da hit til meg, fordi jeg har aleneansvar for hunden. Det er 2 uker siden vi flyttet fra hverandre, men allerede nå merker jeg enorm forskjell, på interessen fra hans side. I helgen som var dro vi på kino og koste oss litt i byen, men de to dagene vi var hjemme hos meg, kjedet han seg nesten ihjel. Lite interesse av og se film, vil ikke gå tur, ei heller bli med på bakeriet med familien min (som er søndagstradisjon) Jeg aksepterer at han ikke syntes det er gøy, men her har vi ikke tilgang til dataspill, og det blir dyrt med kinoturer og dra til byen hver helg han er her, så jeg vet ikke mine arme råd. Vil så gjerne at han skal glede seg til og være med meg, og syntes det er hyggelig. Søndag satt jeg nesten og gledet meg til at han skulle hjem, fordi han sturet så.. Noen med gode tips ? :/ Endret 19. november 2013 av Chiqette
Gjest ghej75 Skrevet 19. november 2013 #2 Skrevet 19. november 2013 Det store spørsmålet her er jo hvor lenge kommer bo-situasjonen deres til å fortsette slik?
Betasuppe Skrevet 19. november 2013 #3 Skrevet 19. november 2013 (endret) Dere er bare nødt til å finne en annen løsning på bosituasjonen tror jeg. Det er nok møkkakjedelig for han å være et sted han egentlig ikke vil være uten tilgang til internett og spill Kjenner meg litt igjen Dere høres veldig forskjellige ut som personer og. Er det helt umulig å leie en hybel eller noe? Endret 19. november 2013 av Betasuppe
Gjest Ironically me Skrevet 19. november 2013 #4 Skrevet 19. november 2013 (endret) Utav det jeg leser, så lurer jeg på hvordan dere fant hverandre. Kanske denne "pausen" er godt for noe! Dere møtes jo, men når du står midt oppe i situasjonen, er det ikke alt du ser så klart? Bruk tiden som er nå godt, og for all del: kjenn etter om dere har et godt forhold, og kan tenke å fortsette - det gjelder selvfølglig begge to. Endret 19. november 2013 av Ironically me
Chiqette Skrevet 19. november 2013 Forfatter #5 Skrevet 19. november 2013 Takk for svar Vi har tenkt tanken på og leie en liten hybel, men leiemarkede her i byen er helt latterlig, og med dyr gjør det enda vanskeligere. Det er internett her, men hans stor "lidenskap" er dataspill, og min data klarer ikke kjøre dette Litt stressende og ta med stasjonær pc hver helg Vi har vidt forskjellige verdier her i livet, jeg har alltid vært ett friluftsmenneske, men bodd i byen i veldig mange år. Først nå jeg har innsett hvor mye jeg har savnet og bo på landet. Han har veldig vanskelig for og prate om følelser, men jeg får vel prøve når vi sees neste gang, og komme inn på temaet, og hva han egentlig vil. Bosituasjonen vil nok ikke være slikt så lenge, han er lovet jobb straks han er ferdig med billappen som han har vært litt treg med, så vi regner med ca 2-3 måneder. Men nå har alt allerede blitt veldig rart, og jeg er redd vi ikke vil klare flere måneder.. Mitt syn på forholdet har nok også forandret seg litt, jeg vet ikke om det er bare mye som skjer for tiden, men jeg kjenner jeg blir lettere irritert over at han skal være så avhengig av dataspillet, at fredag-søndag blir vanskelig og holde ut. Det gikk vel så vidt for han, men da satt han og tekstet med bestekompis hele tiden. Om dette er ting jeg virkelig føler på, eller er bagateller som blir litt store for meg nå, er jeg virkelig ikke helt sikker på. Men takk for råd alle sammen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå