Kjæresten vil at jeg skal kutte ut alle fritidsinteresser om vi får barn

[AnonymBruker]

Hei,

Etter å ha diskutert et mulig familieliv med kjæresten, har hun en forventing om at nær 100% av tiden dedikeres til familie og barn.

Da hun vokste opp, var foreldrene hennes hjemme hele tiden, og i den grad foreldrene dro utenfor huset, f.eks. for å treffe venner e.l. var alltid barna med. Dette med unntak av kanskje en gang i året pr. forelder i forbindelse med julebord og slikt.

Hun har sagt at jeg bare kan glemme å gjøre noe som ikke innebærer hele familien kanskje med unntak av et par ganger i året, og at hun ser på det som rart at en forelder stadig gjør ting uten at barnet er med, for da vil barnet føle seg nedprioritert.

Jeg synes dette virker merkelig, kjedelig, og kanskje også litt usunt. Hva synes dere?

Mann

Anonymous poster hash: c0724...e3a

[Erazor]

Personlig ville jeg aldri ha kunnet gå med på noe slikt. Men alle er forskjellige, og det er kun du som kan finne ut av om dette er noe du vil kunne leve med eller ikke.

[Gjest AnneShirley]

Høres ut som dere bør snakke mye sammen før dere evt finner på å få barn

[Løvetanten]

Løp den andre veien.

[Gjest HappyWaffle]

da ville jeg ikke fått barn med henne. sånt går jo ikke ann

[Barcelone]

Hvor mange fritidsinteresser har du egentlig? Har jo vært noen tråder her om fedre som er mer opptatt av å være med venner og bedrive fritidssyssler enn å være sammen med familien og så overlater hele ansvare til mor fordi de vil "leve livet sitt". Jeg tenker alt med måte jeg da. Synes kanskje at du bare kan finne på noe to ganger i året var litt lite, men man må jo se litt an også. Når man får familie så kan man faktisk ikke bare prioritere seg og sine valg, har man satt barn til verden så krever det sitt og man kan ikke leve slik man gjorde før barna kom. Dette er jo helt klart noe dere må snakke mer om. Synes ikke hun kan nekte deg å ha noen form for fritidsinteresser, men dere må nok inngå noen kompromisser hvis dere skal ha barn.

[Tintin200]

Jeg sitter også med følelsen at det blir sånn nå, for oss. Vi har nettopp fått barn, men for meg tror jeg det faller helt naturlig. Hvis mannen vil gjøre noe på egenhånd innimellom, er det selvfølgelig helt i orden. Og helt i orden for meg og (når babyen blir stor nok). Men det faller seg sikkert mest naturlig at vi gjør det meste sammen.. Det er nok sånn for veldig mange familier. Personlig ser jeg ikke problemet. Ting forandrer seg når man får barn og man er en familie. Skulle vært litt rart om man hele tiden skal være sammen med alle andre enn familiemedlemmene synes nå jeg??!!

[Trapp]

Hei,

Etter å ha diskutert et mulig familieliv med kjæresten, har hun en forventing om at nær 100% av tiden dedikeres til familie og barn.

Da hun vokste opp, var foreldrene hennes hjemme hele tiden, og i den grad foreldrene dro utenfor huset, f.eks. for å treffe venner e.l. var alltid barna med. Dette med unntak av kanskje en gang i året pr. forelder i forbindelse med julebord og slikt.

Hun har sagt at jeg bare kan glemme å gjøre noe som ikke innebærer hele familien kanskje med unntak av et par ganger i året, og at hun ser på det som rart at en forelder stadig gjør ting uten at barnet er med, for da vil barnet føle seg nedprioritert.

Jeg synes dette virker merkelig, kjedelig, og kanskje også litt usunt. Hva synes dere?

Mann

Anonymous poster hash: c0724...e3a

Jeg syns dette opplegget høres totalt uaktuelt ut. Ihvertfall for min del, men det høres jo unektelig sånn ut for din del også. Forstår meg ikke helt på folk som tror at man må slutte fullstendig å leve i det øyeblikket man får barn. Tror man får nervøse unger av sånt også, unger som tror det er vanlig å være helt "perfekt" og derfor får mye å leve opp til.

[AnonymBruker]

Jeg personlig tror at hvis man vokser opp sånn som din kjæreste har gjort så kan det hende man blir lite selvstendig.

Jeg vokste opp med at mamma jobbet på nordsjøen (2 uker vekke i strekk), og pappa jobbet med kontorjobb. Begge hadde fritidsinteresser og venner de besøkte. Bare fordi man er et barn trenger man ikke å ha deres fulle oppmerksomhet hele tiden, tror det blir litt for mye fokus som kan påvirke ungen i negativ forstand. Man skal jo ikke miste segselv fordi man får barn? Ei heller er det neppe nødendig å sy puter under barnet konstant.

Anonymous poster hash: 2614e...767

[Gorgonzola]

Hei,

Etter å ha diskutert et mulig familieliv med kjæresten, har hun en forventing om at nær 100% av tiden dedikeres til familie og barn.

Da hun vokste opp, var foreldrene hennes hjemme hele tiden, og i den grad foreldrene dro utenfor huset, f.eks. for å treffe venner e.l. var alltid barna med. Dette med unntak av kanskje en gang i året pr. forelder i forbindelse med julebord og slikt.

Hun har sagt at jeg bare kan glemme å gjøre noe som ikke innebærer hele familien kanskje med unntak av et par ganger i året, og at hun ser på det som rart at en forelder stadig gjør ting uten at barnet er med, for da vil barnet føle seg nedprioritert.

Jeg synes dette virker merkelig, kjedelig, og kanskje også litt usunt. Hva synes dere?

Mann

Anonymous poster hash: c0724...e3a

Du er mann: å stille opp når det kommer avkom er intet mindre enn å forvente/forlange - skjerp deg.

Hun er kvinne: Hadde du (mann) bedt henne om det hun nå ber deg om ville det blitt karakterisert som gammeldags mannsjåvinisme og kvinneundertrykking.

Konklusjon: Velg partner med omhu.

[Gjest åffårno]

Prioriteringer må endre seg når man får barn, man kan ikke lengre trene 5 dager i uken og dra på kamp/konsert/hvaenn hyppig i helgene eller på hverdager. Man kan heller ikke binde opp mange helger i året, eller ta ut særlig av ferien med andre enn familie.

Men det høres helt usunt ut å aldri prioritere noe tid utenom familie og barn - det er heller ikke særlig bra for et forhold, eller for utviklingen av en som person.

Det tærer på forholdet, og man blir jo ganske så uinteressant som menneske tenker jeg.

Høres ikke ut som om hun innser konsekvensen av det hun foreslår.

Som eksempelvis hvordan det skal gå med forholdet når barna flytter ut og man har tatt bort ethvert fiber av noe som engang liknet en personlighet og et voksenforhold.

Men nå høres et jo samtidig ut som om du har funnet deg ei som ikke har behov for noe individuell utvikling eller dyrke andre sider enn en bestemt rolle, så det må du jo nesten ta på egen kappe og enten akseptere eller sørge for at du ikke gjentar igjen

Endret 19. november 2013 av åffårno

[Serafina.]

Jeg tror det er sunt for barn å lære at foreldre er mennesker som har venner og interesser utenfor husets fire vegger og at barnet/barna ikke er verdens navle. Tiden man skal bruke på familie og andre aktiviteter må man selvsagt bli enige om, men å kutte ut alle interesser er ikke sunt ut for noen.

Hold igjen litt på familieforøkelsen til dere har blitt enige om noen kjøreregler for fremtiden.

[Gjest Gjest]

Jeg sitter også med følelsen at det blir sånn nå, for oss. Vi har nettopp fått barn, men for meg tror jeg det faller helt naturlig. Hvis mannen vil gjøre noe på egenhånd innimellom, er det selvfølgelig helt i orden. Og helt i orden for meg og (når babyen blir stor nok). Men det faller seg sikkert mest naturlig at vi gjør det meste sammen.. Det er nok sånn for veldig mange familier. Personlig ser jeg ikke problemet. Ting forandrer seg når man får barn og man er en familie. Skulle vært litt rart om man hele tiden skal være sammen med alle andre enn familiemedlemmene synes nå jeg??!!

Vel, det er jo greit å fremdeles ha vennskap her og der også da?

[Gjest BettyBoop]

Hun høres temmelig urimelig ut. Man trenger barnefri ibalnt, det kommer sikkert hun også til å merke at hun trenger. Klart du må få lov å ha noen fritidsinteresser som ikke involverer barn.

[minister-mio]

Foreldre trenger å være for seg selv og gjøre noe sosialt eller drive med en hobby av og til. Da for barnet en mer blid og fornøyd forelder.

Det er sunt for både barnet og far/mor!

[Hedda-78]

Jeg er enig med de fleste andre her: Det er ikke sunt eller bra - verken for deg, parforholdet eller barnet - å kutte ut alt av fritidsinteresser eller aktiviteter utenom familielivet. Du blir fullstendig koko etter hvert hvis du blir tvunget til å være sammen med bare kone og barn 24/7.

Men det kan jo fort bikke andre veien også. At far tviholder på sin altoppslukende fritidsinteresse, og drar på skiferie med gutta tre ganger i året, trener 6 ganger i uka og drar på kamper og bilstevner hver eneste helg. Det går jo ikke.

Alt med måte.

Hvilke fritidsinteresser har du, som hun nå vil at du skal gi slipp på, og hvor mye tid bruker du på det nå?

Jeg ville nok nølt med å få barn med noen som ser på dette på en såpass ekstrem måte. Hun vil kanskje kreve at dere gjør alle bleieskift sammen, og at du involverer deg i amming og håndmelking også?

[Tintin200]

Vel, det er jo greit å fremdeles ha vennskap her og der også da?

. Klart det. Men er det ikke naturlig å være mer sammen med vennepar og den slags? Hvis mannen drar på guttetur innimellom f.eks så er jo det greit. Men jeg hadde vel ikke følt at han hadde deltatt så mye hjemme hvis han hadde stikki til kompisser for å spille playstation og prate shit 2-3 ganger i uka liksom Endret 19. november 2013 av Tintin200

[Løvetanten]

. Klart det. Men er det ikke naturlig å være mer sammen med vennepar og den slags? Hvis mannen drar på guttetur innimellom f.eks så er jo det greit. Men jeg hadde vel ikke følt at han hadde deltatt så mye hjemme hvis han hadde stikki til kompisser for å spille playstation og prate shit 2-3 ganger i uka liksom

Er du veldig ung?

Nummer en for å få et forhold til å vare er å gi hverandre tid og mulighet til å være seg selv og dyrke sine egne interesser. Og nei, det er ikke mer "naturlig" å være sammen som par når man har fått barn. Tvert imot kan det være befriende å slippe det og heller bare henge med venninner og ha litt fri.

[Marie90]

Jeg synes det høres litt ekstremt ut. Alle trenger tid for seg selv eller med venner - i alle fall de aller fleste.

Hvis dere virkelig skal ha barn sammen må dere diskutere dette. Og sette opp en plan for tidsfordeling.

Hvor mye tid som er til "overs" avhenger jo veldig mye av hvor mye dere jobber hver, hvor mye dere kommer til å jobbe - hvor mye tid som kreves til og fra jobb, for å besøke venner eller familie, dra til fritidsaktiviteter.

Hvis dere begge jobber veldig mye er det klart at fritidsaktiviteter og sosial omgang med venner blir begrenset. Det er et regnestykke dere må komme frem til.

Og vennepar er selvsagt mer og mer naturlig å ha. Slik kan barna være med hverandre når de når en viss alder.

Endret 19. november 2013 av Marie90

[Tintin200]

Er du veldig ung?

Nummer en for å få et forhold til å vare er å gi hverandre tid og mulighet til å være seg selv og dyrke sine egne interesser. Og nei, det er ikke mer "naturlig" å være sammen som par når man har fått barn. Tvert imot kan det være befriende å slippe det og heller bare henge med venninner og ha litt fri.

Jeg skriver bare hva jeg synes funker i MITT forhold og min familie jeg. TS spør hva vi synes? Jeg skriver mitt synspunkt og hva som funker for meg. Det betyr ikke at jeg mener alle andre må gjøre det samme:S men ja, jeg er ung:) og vi to har ganske mye forskjellige meninger har jeg merket meg, det har vi visst her og, og det synes jeg vi bare kan ha;)