Så kom vi i den situasjonen jeg har fryktet mest.. Min 6 åring blir utfryst/mobbet..

[AnonymBruker]

Med tre barn (to gutter og en jente) har vi inntil nå vært utrolig heldige og takknemlige. Tre friske, fine, morsomme og sosiale barn. De to eldste har alltid hatt flust med venner og stort sosialt nettverk - noe vi gang på gang har vært så takknemlige for. Vi har også vært bevisst på å ikke ta det som en selvfølge, og vi har alltid hatt et åpent hjem for våre barns venner.

I høst begynte minstemann i 1 klasse, og vi trodde vel nok at det også ville gå bra med han. Han er en helt normal gutt med normal sosial adferd. De føste ukene ble han raskt veldig god venn med en gutt og vi var superglade for det. Dessverre varte det ikke lenge, da en ny gutt kom inn i bildet og bestemte at vår sønn ikke var noe morsom å leke med. Etterhvert droppet den andre gutten helt å leke med vår sønn - var visst mer stas med han andre. Vår sønn har utover høsten forsøkt å få venner, og vi har invitert barn hjem. Han spiller også fotball med mange jevnaldrende. Men INGEN vil være venn med han eller bli med hjem til oss..

Nå har sønnen vår begynt å skjule problemet. Virker som han skammer seg.. Han "skjuler seg" blant de store barna på sfo istedenfor å leke med jevnaldrende. Når vi spør om dagen hans og hvem han har lekt med, sier han dagen har vært bra og at han har lekt med "Ole" (en gutt i paralellklassen. Det triste er at vi vet han absolutt ikke har lekt med "Ole", fordi vi har spurt sfo personalet om det samme, og noen dager har ikke engang denne gutten vært på skolen. Altså har vår sønn forstått at han blir utfryst av guttene i klassen og startet med forsvarsmekanismer iform av å lyve og "gjemme seg"..

Jeg får så vondt inni mammahjertet.. Vi har selvsagt tatt dette opp med lærer, sfo og rektor. De sier han fungerer fint i klassen, og det "løser seg nok etterhvert" holdning.. For ingen erter han. (Men JEG mener at utfrysning er da faen meg mobbing på øverste nivå det også).

Det irriterende er at det er EN gutt som utpeker seg her som en dominerende "leder" som de andre gutta følger. Han bor alene med moren sin og de har dårlig råd og lite ressurser. Dette gjør kanskje at han gjemmer sin usikkerhet i å bli en slags leder, og vår sønn er utpekt som offeret..

Nå vet jeg ikke hva jeg vil med å skrive dette her, for ingen her på KG kan jo direkte bidra til å snu vår situasjon. Har selvsagt også snakket pent med moren til denne "leder-gutten", men hun påstår at vi overdriver og at det iallefall ikke er hennes sønn sin skyld hvis ingen vil leke med vår sønn - hun kunne jo ikke "tvinge" ungen sin til å like en gutt…

Har alltid fryktet mobbing, og nå står vi midt oppi det.. Er så rådløs akkurat nå..

Anonymous poster hash: 81a41...a16

[levelivet]

Jeg har ingen råd å komme med akkurat nå, men jeg leste innlegget ditt og er bare nødt for å si at du virker å være er en veldig oppmerksom og god mor(!!!) og jeg tror du vil finne en løsning på dette før det er for sent. Jeg håper noen andre kommer med gode råd og jeg kommer innom igjen hvis jeg kommer på noe lurt.

[Atlanterhavet]

var han mye sosial i barnehagen?

[kuda]

Huff, dette hørtes ikke greit ut.

Først vil jeg bare nevne at du virker som en strålende mor for sønnen din. Jeg blir nesten litt glad (opp i alt det triste) for at det finnes mødre som deg, som står opp for barna sine.Du har tydeligvis gjort alt du kan gjøre: invitere andre barn hjem, snakke med læreren og andre i skolesystemet og snakke med moren til denne "lederen". Sønnen din er heldig som har deg.
Så må det sies at det virker fryktelig frustrerende at ingen andre gjør noe med saken, stusser da spesielt over skolen. Det eneste alternativet jeg ser er rett og slett å bytte skole? Virker ikke som om det er sønnen din det er noe galt med, men mobberne.

[Serafina.]

Dere har virkelig kommet i en fortvilet situasjon og det er utrolig flott at du er så oppmerksom mot sønnen din og hans situasjon.

Jeg så denne artikkelen i dag og kanskje den kan være til hjelp. Den handler om "jentemobbing", som utfrysing, baksnking etc, men dette virker like aktuelt for gutter. http://www.mamma.no/sm%C3%A5barntween/jentemobbing-foreg%C3%A5r-i-det-skjulte

Jeg håper du fortsetter kampen, selvom det er utrolig tungt.

[AnonymBruker]

Snakk med skolen igjen og krev at dette må forbedres!

Fortell dem rett og slett at sønnen din har det ikke bra og gå litt drastisk til verks og si at du vurderer å ta sønnen ut av undervisningen/ skolen hvis dette ikke bedrer seg.

Eller at du tar kontakt med lokalavisen og kritiserer skolen.

Dette er selvfølgelige drastiske tiltak men noen ganger må det til.

Vil påpeke at du er en flink og kjærlig mor som virkelig følger opp.

Anonymous poster hash: a178e...7d0

[Gjest Chloe87]

Jeg syntes det virker som om skoler er så utrolig slappe når det gjelder mobbing. "Det løser seg nok etterhvert". Fakta er at det som regel bare eskalerer. Jeg ble daglig mobbet på både barne og ungdomsskolen, kun EN gang ble dette tatt opp av læreren, elevene lot meg være dagen det ble tatt opp, men dagen deretter var det på'n igjen. Pga dette har jeg svært få gode minner fra tiden som barn, jeg er så ufattelig glad for at den tiden er over. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kom meg gjennom det dag etter dag.

Dette må hvertfall følges opp! Hvis det blir for ille så anbefaler jeg rett og slett å bytte skole. Mobbere har dette med å "dra andre med seg", noe som fort kan føre til at andre barn også fryser sønnen din ut. Jeg snakker av erfaring, jeg ble ikke bedt i medelevenes bursdagsselskap fordi ingen ville jo "be tapern" og utsette å bli mobbet selv.

[momo]

Ta kontakt med skolen igjen, få de til å reagere.

Da datteren min startet i 1.klasse, var det en jente som ble utsatt for det samme i parallell klassen. Men der fikk alle foreldre i den klassen, og klassen datteren min gikk i beskjed om hva som foregikk. Vi ble oppmuntret til å prate med barna våres om dette, og oppmuntre de til å leke med henne, og be henne med hjem. Og her var det veldig mange av barna som da startet å leke med denne jenten, og ble venner med henne. Og problemet ble faktisk løst tidlig. Håper de kan gjøre noe lignende i deres tilfelle og.

[Elanore]

Jeg har ikke noe hjelpsomt å bidra med her, men ville bare legge igjen to ord: FLINK MOR!

[Cho Kon It]

Her jeg bor var det for ikke lenge siden en rettssak mellom elev og skole. Eleven hadde blitt mobbet, fryst ut og banket opp gjennom hele skolegangen, og skolen hadde ikke løftet et øyenbryn. Nå saksøkte han skolen, og vant. Jeg kan rote fram en link til deg hvis du vil lese.

Hadde jeg befunnet meg i situasjonen du beskriver, hadde jeg blitt møkk forbanna (og lei meg og redd og tusen andre ting) på skolen og sfo som ikke gjør noe, og gått til fylkesmannen. Hadde vi fortsatt blitt ignorert hadde jeg gått til hver eneste avis i landsdelen. Noen må våkne opp ett eller annet sted en eller annen gang, for det er parter involvert her (skole f.eks.) som har et ansvar for å ordne dette.

Stå på, ikke la dere knekke. Jeg er glad for at sønnen din har deg.

Endret 19. november 2013 av Cho Kon It

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gitt meg ifht skolen - og jeg hadde begynt å ikke litt på fritidsaktiviteter som ikke er så typisk lokalt tilknyttet og mange fra samme klasser osv.

Fotball og håndball fremhever ofte bare de sosiale strukturene som allerede er der, fordi så mange fra samme miljø jo deltar også der.

Men andre aktiviteter, som svømming/kampsport/speider osv gjerne samler litt mer bredt fra forskjellige områder, og barna får litt mer sjanse til å bare være seg selv uten denne historien man jo får stemplet på i skolesammenheng.

Anonymous poster hash: c0f93...289

[AnonymBruker]

Jeg hadde sett på andre aktiviteter som nevt ovenfor. Også hadde jeg bedt gutten som er "lederen" hjem til ungen min også hadde jeg gitt dem verdens beste dag. Altså en så awesome dag at han begynner å like sønnen din. F.eks la de spille de kuleste spillene så lenge de vil, spill han selv ikke får lov til å spille, spise mat hans foreldre bare tillater på lørdager og alt det greiene der. Bare kjøpt "kjærligheten" til kompisene. Og selvfølgelig ikke være så mye til stede selv; foreldre er jo litt teite.

Anonymous poster hash: 9e0de...7e1

[Dagoberta]

En måte å presse skolen til å ta saken på alvor, er en skriftlig henvendelse der dere krever et enkeltvedtak etter opplæringsloven kap. 9a. Kapittelet omhandler det psykososiale læringsmiljøet. Send kopi av brevet til fylkesmannen i ditt fylke for å være helt sikker på at skolen tar behørig ansvar

[AnonymBruker]

Det logiske neste steg her er å finne ut hva som skjedde mellom din sønn, vennen og den nye gutten. Sett av en dag alene med guttungen og finn på noe rolig aktivitet mens dere snakker om det. Spør hva han og kompisen likte å leke med, om nygutten synes det var artig ++. Er oftest ikke slik at barn får noe imot andre barn uten grunn. Kan like godt være at nygutten (som jeg antar er helt ny på plassen) febrilsk lette etter venner og følte seg (med eller uten grunn) truet av din sønn. Det er heller ikke sikkert barna støter vekk din sønn. Jeg har sett barn selv støte vekk kontakt fra andre barn (ofte av sjenert redsel), så forsikre deg om at gutten ikke gjør dette.

Altså, ta det videre med skolen og alt slikt. Hjelp gutten med nye fritidsaktiviteter. Trenger ikke nære venner akkurat i klassen for å ha det bra. Men stikk også fingeren i jorda og let etter en faktisk reell grunn. Du mener din sønn er topp. Nygutens mor mener han er topp. Hvem vet da hva som foregår ute av syne? Noe er det, og det er sjelden foreldre ser hva det er. Uansett er alle barna her i 5-6 års alder, så ingen av dem er syndebukker eller mobbere - de er småunger.

Anonymous poster hash: de4cc...204

[minister-mio]

Her jeg bor var det for ikke lenge siden en rettssak mellom elev og skole. Eleven hadde blitt mobbet, fryst ut og banket opp gjennom hele skolegangen, og skolen hadde ikke løftet et øyenbryn.

Er dette i Haugesund?

Eller har enda en elev vunnet en slik sak?

[AnonymBruker]

Du tar kontakt med skolen og ber om et møte med kontaktlærer og rektor, evnt også ressursteam og/eller helsesøster.

Det du benytter deg i møtet er §9a i Opplæringslova, Det psykososiale miljøet (se lenker veileder til §9a, Plikten til å behandle henstillinger og lovdata). Du ber om et vedtak og jevnlige tilbakemeldinger fra kontaktlærer. Enkelt og greit!

Skjer det ikke noe, så klager du til Fylkesmannen - og er det noen enhetsledere frykter, så er det når Fylkesmannen kommer inn i bildet.

Anonymous poster hash: 7bed7...b86

[AnonymBruker]

Bare ikke la skolen fortsette med "det ordner seg nok" - holdningen sin. Dette skal de ta tak i!

Anonymous poster hash: 8d1ae...d42

[AnonymBruker]

Er det virkelig mobbing blant så små barn som 6 åringer? UFF!

Anonymous poster hash: 8d1ae...d42

[AnonymBruker]

Vil ikke de andre ungene bli med hjem til dere selv når du spør/henvender deg til foreldrene? Sier de nei, da?

Anonymous poster hash: b4386...54f

[AnonymBruker]

Han bor alene med moren sin og de har dårlig råd og lite ressurser. Dette gjør kanskje at han gjemmer sin usikkerhet i å bli en slags leder, og vår sønn er utpekt som offeret..

Det er ikke bare barn av alenemødre som mobber. Syns du kunne holdt deg for god for en slik kommentar da det virker som du er en oppegående og omsorgsfull person.

Mht utfrysningen så er det ikke greit- fortsett å ta det med skolen!

Anonymous poster hash: f98b6...ff5