Merkelig hjerne (og kropp)...

[AnonymBruker]

Jeg var desperat og irrasjonell for noen måneder siden og tenkte at "denne gangen skulle jeg klare å gå ned i vekt, og det fort som fy", og spiste dermed altfor lite. Lå på mellom 1100 og 1400 kalorier pr dag, eller, det var ihvertfall målet mitt. For ofte opplevde jeg å være sulten og fysen på mat, og lot meg knekke av matlysten min og endte opp med å spise litt mer. Tenkte på mat hele tiden, og var alltid sulten. Og sånn var det enten jeg spiste mye karbohydrater og lite fett, eller lite karbohydrater og mye fett.

Etter en stund innså jeg at jeg ikke gidder å leve slik. Det ble for lite spising og altfor mye tenking på mat, og ikke minst ble jeg redd for å miste muskelmasse. Jeg gikk nemlig ikke ned i verken omkrets eller vekt av å spise lite. Så jeg bestemte meg for å satse på styrketrening tre ganger i uken og mer mat. Nå spiser jeg mer, men merker at jeg faktisk sliter litt med å få i meg nok nå. For jeg er plutselig ikke så interessert i å hive i meg mat lengre.. Frokostene er mindre enn før, jeg er ikke like fysen på ting, og har generelt et mer avslappet forhold til mat. Jeg spiser mer, ja, men det har vært flere kvelder nå hvor jeg har endt opp på ca 1400 kalorier totalt sett, og har måttet presse i meg litt ekstra for ikke å spise for lite. Mens før virker 1400 kalorier for lite, til tross for at jeg spiste samme type mat. Innstilling har visst utrolig mye å si.

Samtidig skjønner jeg ikke hvordan dette med vektnedgang egentlig fungerer... I første fase lå jeg på ca 1500 kalorier i snitt pr dag i minst en måneds tid, uten å gå ned et gram. Nå ligger jeg på ca 1900 kalorier i snitt pr dag, og har gått ned tre cm i livet iløpet av et par uker (til tross for at jeg har spist is og generelt en del karbs). Har kun holdt på med styrketreningen et par ukers tid, så jeg kan jo ikke akkurat ha føyket ned i fettprosent og opp i muskelmasse heller?

Iblant virker det som om alt er helt random. Forvirrende!

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, så feel free til å være frekke, slik folk gjerne er her inne. :D Men jeg vil slå et slag for mental innstilling, tror jeg. Det er dette som ser ut til å være konklusjonen her.

Er ikke menneskekroppen, og i enda større grad: menneskehjernen, snodige ting?

Anonymous poster hash: 63207...e1d

[AnonymBruker]

Det er like feil å innta for lite kcal som det er å innta for mange kcal. Problemet/utfordringen er å finne det korrekte nivået for akkurat din kropp. Folk har en generell oppfatning om at 2000 kcal er mye og at dersom man skal ned i vekt må man ihvertfall ikke spise over 1500 kcal. Dette er en generell feiloppfatning. Slike generelle betraktninger blir ofte feil.

Tror også stresset med å kun tenke på mat hele tiden heller ikke er bra.

Anonymous poster hash: f2eae...302