Fornuft og følelser...

[AnonymBruker]

Jeg møtte en mann via nettdating for et par måneder siden, vi har hatt masse kontakt via sms, telefon og facebook i denne tiden, flere ganger om dagen hver dag. Siden vi bor et par timers tid fra hverandre, avtalte vi ganske tidlig at vi skulle møtes i helgen som var - jeg skulle komme på besøk til ham. I tiden før vi møttes skrev han masse søte meldinger og han nevnte også ting han ville ha meg med på i fremtiden, at vi kanskje kunne møtes i julen igjen, osv.

Så møttes vi i helgen og hadde en veldig hyggelig helg Jeg synes praten stort sett gikk veldig fint, men innimellom virket han litt fjern...spesielt når vi var ute blant folk, og jeg tenkte kanskje at han var litt nervøs for å treffe på kjente mens han var med meg (?), men det kan jo også hende at det bare er slik han er...

Da det nærmet seg at jeg skulle dra, håpet jeg på at han skulle ta initiativ til å avtale et neste møte, men det skjedde ikke. Før jeg satte meg i bilen ga ham meg bare et kjapt kyss og en klem og takket for en fin helg. Jeg ble så forfjamset at jeg bare sa hadet og satte meg i bilen. Følte liksom at "det var det", og ble nesten på gråten mens jeg kjørte. Med en gang jeg kom hjem sendte jeg ham en melding hvor jeg takket for en fin helg, sa at jeg likte ham godt og håpet vi fortsatt kunne ha kontakt. Han svarte at han også syntes vi hadde hatt en fin helg og at han ville fordøye inntrykkene noen dager, men at vi kunne snakkes på telefon etter hvert. Han skrev ikke noe om han likte meg også...

Han har sendt meg meldinger på eget initiativ og tatt kontakt på facebook etterpå, men jeg så også at han var innlogget ganske lenge på denne nettdatingsiden vi møttes på i går...jeg tolker jo det som at han fortsatt er på leting og at jeg ikke er en han vil satse på.

Når jeg skriver dette, sier jo fornuften meg at jeg er hysterisk som reagerer slik på dette, men følelsene mine sier meg at jeg går mot en avvisning. Jeg har nok blitt litt betatt av ham, fordi han er så ulik alle andre gutter jeg har møtt...irriterer meg over at jeg ikke bare kan være avslappet og kul.

Noen som kan riste litt fornuft i meg?

Anonymous poster hash: 478fa...6bc

[AnonymBruker]

#smoke dank weed 420 blaze it ;****$

Anonymous poster hash: 07201...127

[AnonymBruker]

Høres ikke ekstremt lovende ut, men folk er jo forskjellige. Ville nok senket forventningene og sett fremover uten ham. Så får du heller ta det som en positiv overraskelse om det skulle vise seg å være feil.

Anonymous poster hash: 28ec2...c2c

[AnonymBruker]

Han synes nok du var snill og grei og praten gled, men var der noen kjemi? Antagelig ikke fra hans side, og så vil han vente litt og se om det "bare" var fordi dere/han var nervøs eller om det vedvarer.

Om han fortsetter kontakten ville nok jeg blitt positivt overrasket her. Han virker ikke interessert.

Anonymous poster hash: c0e26...5a1

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg tenker vel det også, egentlig....sukk...

Men jeg skjønner ikke hvorfor han driver og tar kontakt med meg fortsatt hvis han ikke er interessert. Jeg har jo sagt at jeg liker ham, og hvis han synes det er vanskelig å si rett ut at han ikke er interessert, hadde det vært bedre hvis han bare sluttet å ta kontakt. Da hadde jeg fortstått det. Slik det er nå, blir jeg bare sittende i en følelsesmessig berg- og dalbane.

Anonymous poster hash: 478fa...6bc

[AnonymBruker]

Jeg tenker at mannen er opptatt fra før.

Mange er jo det...

Hadde en frihelg fra samboern og klinka til. Fikk kalde føtter underveis.

Anonymous poster hash: 846e5...eb5

[zen]

Mange muligheter:

- Vil holde mulighetene åpne fordi han er usikker på hva han vil

- Vil holde mulighetene åpne fordi han allerede vet du ikke er den rette

- Vil holde mulighetene åpne for å beskytte seg selv mot å bli dumpet

- Gammel vane