Far som er alkoholiker

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal poste dette så håper det er riktig tråd.

Har en far som jeg tror er alkoholiker. Han drikker hver dag (6-8 øl) blir alltid full og hvis han går en dag uten alkohol føler han seg veldig dårlig.

Moren min innser ikke problemet. De bruker nesten 3000 kr i mnd. på alkohol og det som er verst er at vi ikke har økonomien til det! Jeg blir så sint...han ødelegeer seg selv og jeg har nå fått mye sinne mot han pga. dette.

Et par ganger har han lovet å slutte å drikke - at han skal snu om på livet sitt, men det skjer aldri. Empty promises.

Tror han lider av depresjon og han har mye angst, men han har generelt alltid vært glad i alkohol, selv når de problemene ikke eksisterte.

Jeg har prøvd å hjelpe ved å fortelle han at det er dårlig for leveren hans å utsette seg for så mye, at de 3000 kr kan brukes på regninger/sparepenger og at han trenger å oppsøke hjelp for hans mentale tillstand. Han vil ikke gjøre det...

Er fortvilet og gleder meg til å flytte hjemmefra.

Anonymous poster hash: 6fb8a...574

[MarieC]

Det høres ikke bra ut for deg, lykke til! Hvis du trenger noen å prate med, kan du prøve å ringe eller skrive til Mental helse hjelpetelefon. Det er uansett ikke din feil at faren din drikker mye.

[AnonymBruker]

Det høres ikke bra ut for deg, lykke til! Hvis du trenger noen å prate med, kan du prøve å ringe eller skrive til Mental helse hjelpetelefon. Det er uansett ikke din feil at faren din drikker mye.

Jeg vet. Er bare fortvilt...

Anonymous poster hash: 6fb8a...574

[AnonymBruker]

Faren min er også sånn.

Vet ikke hvor mye han drikker, men han drikker hver dag. Starter med øl også går han over på spriten. Det er nok ikke enorme mengder, men nok til å gjøre han rusa.

Han sitter oppe til ganske sent hver natt også står han opp tidlig og reiser på jobb. Er bekymret for at han drikker så mye og for at han muligens har promille hver morgen når han drar på jobb, men jeg får ikke gjort noe med det.

Han vil bli fly forbanna om jeg snakker med han om det og jeg vet han har det vanskelig og muligens er inne i en stor depresjon. Han nekter å ta imot hjelp for han ser ikke sine egne problemer.

Jeg kan heldigvis hjelpe litt ved å være en støtte for han ved at han har noen å snakke med og jeg håper det holder så han ikke tipper helt over kanten og finner på noe dumt.

Er slitsomt å måtte være den voksne ovenfor sin egen far, men jeg føler jeg ikke har noe annet valg.

Jeg er voksen og bor ikke hjemme, kan tenke dette er tungt for deg om du fortsatt bor hjemme. Prøvd å finne en tjeneste som pårørende av alkoholikere kan prate med?

Anonymous poster hash: 8e9ec...3de

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen jeg og, men min far blir veldig sinna dersom noen kommenterer at forbruket hans er unormalt. Slik han ser det er det vi andre som er unormalt pripne. Han drikker hver dag, må ha vin for å få sove, øl for å reparere og komme seg opp osv. Mange med alkoholproblemer vil nok ikke helt innse selv at det er et problem - og det er dessverre umulig å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Du kan jo fortsette å vise at dette er et problem, og fortelle hvordan du opplever dette, kanskje innser han etterhvert at noe må endres.

Anonymous poster hash: bf459...653

[AnonymBruker]

Moren min er skikkelig alkis og har vært det gjennom hele oppveksten min. I dag er jeg 23 år og jeg har lært et og annet om alkoholisme. Det er så UTROLIG VIKTIG at du ikke tar på deg jobben med å redde faren din, det er ikke ditt ansvar å gjøre noe som helst, du har ingen kontroll over situasjonen. Det er helt umulig å kontrollere hvor mye eller hvor ofte han drikker, og det du forteller ham om levra hans og økonomien, det går dessverre inn det ene øret og ut det andre, for du må huske at faren din er syk. Alkoholisme er en sykdom, og uansett hva du sier til ham, så kommer han nok til å fortsette å ruse seg. Det er ikke fordi han ikke bryr seg om deg og moren din, det er fordi han ikke bryr seg om seg selv. Og det kan du dessverre ikke påvirke.

Prat heller med moren din om problemet. Hvis hun fortsetter å overse hvor viktig dette er, så krev oppmerksomhet, for du fortjener å bli hørt. Dette er kjempeviktig! Og DU er kjempeviktig. Det er veldig vanlig i familier hvor en eller flere ruser seg at man ikke prater om problemet, men at det blir en slags familiehemmelighet. Dette fører til at man går rundt og bærer på mye skam og skyld, man kan lett føle at man er annerledes enn andre og det er veldig vanlig å ta på seg for mye ansvar og glemme seg selv og sine egne behov, da alkoholikeren tar så mye plass. Det fins en kjent bok om emnet som heter "Flodhesten i dagligstuen", hvor forfatteren sammenligner det å bo med en alkoholiker med å ha en flodhest stående i stuen - den tar opp kolossalt med plass, den er skremmende og uhyggelig, alle vet at den er der, men ingen prater om den.

Selv pratet jeg ikke med noen om moren min og hennes misbruk, jeg holdt det alltid hemmelig og dekket alltid for henne hvis noen spurte meg om alt gikk bra. Det angrer jeg veldig på i dag, fordi jeg nå sitter med masse undertrykte følelser som jeg nå blir nødt til å kjenne på så de ikke skal ta over hele livet mitt. Det er kjempeviktig å prate med folk om hvordan du har det hjemme, det er ikke noe du kan noe for, det er ikke din jobb å ta vare på foreldrene dine og det er veldig sunt å prate ut om det som er ubehagelig. Ikke hold det inne og ikke ta på deg mer enn du klarer. Tør å sette deg selv først.

Du skriver at du føler mye på sinne, og det forstår jeg veldig godt. Måten faren din lever på er ikke bra for noen av dere, og det er så utrolig viktig at du tør å kjenne på det sinnet. Husk at dette er ditt liv og at du selv er sjefen over din egen tilværelse. Når du kjenner at du blir forbanna, få det ut. Skrik og bann, riv en pute i stykker, løp deg en tur, skjell ut moren din for at hun ikke forstår problemet - gjør det DU trenger. Når du blir trist og føler deg ensom og oppgitt, gråt hvis du trenger det. Snakk med vennene dine, andre familiemedlemmer, lærere, leger osv. Du må først og fremst ta vare på deg selv, faren din er en voksen mann og han må selv finne ut hvordan han vil leve.

Det er kjempetungt å innse, jeg vet det, men du må godta at du ikke har noen makt over ham.

Anonymous poster hash: 49fc9...931

[mckinley]

... Kom borti anonym-knappen, det var ikke meningen. Jeg skrev det over her, du må gjerne sende meg en privat melding hvis du vil prate om dette.

[Trapp]

Det er desverre lite du kan gjøre med dette. Rusmisbrukere må ønske behandling og ta initiativ til det selv dersom det skal ha noe håp om å fungere. Du kan ikke "overtale" noen med rusproblemer om å gå til behandling og forvente at det skal bli vellykket.

En tidligere heroinist, som nå jobber innenfor rusomsorg, sa en gang til meg at det som fikk ham til å snu på livet sitt var at han rett og slett nådde bunnen. I følge ham er det viktig å bare la rusmisbrukere nå bunnen, for først da vil de være klare til å gjøre en forandring.

Ikke vet jeg, men det var ihvertfall det noen mer mer peiling enn meg sa...