Mamma sliter

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg vil så gjerne hjelpe mamma som har det vanskelig etter et stygt brudd med sin eks.

Det er 3 år siden men hun har ennå ikke blitt seg selv etter årene med han. Han var ikke snill med henne.

For to uker siden oppdaget jeg at hun går på medisiner mot depresjon og det gjorde meg helt elendig innvendig.

Hun snakker ikke noe om eksen bortsett fra når hun sier at det er ok om jeg savner han og føler at jeg er glad i han og at det er helt naturlig siden vi bodde sammen i noen år.. Han var snill mot meg.

Hun går til sykolog, det fant jeg ut da jeg så en innkallelse i skapet hennes. Jeg håper det hjelper.

Jeg ser på meg selv som en snill jente, gjør leksene mine og liker å lage mat. Hun sier at jeg må være mer sammen med vennene mine og ikke bare sitte inne sammen med henne.

Jeg liker å være sammen med henne. Gjøre ting sammen og dele smil og latter

Er det noe mer jeg kan gjøre for henne?

Hun sier jeg gjør mer enn nok og sier jeg skal kose meg med venner i fritiden men det vil ikke jeg.

Anonymous poster hash: ddb6f...295

[Gjest Mrs. Random Nick]

Hvor gammel er du? Du virker som en snill (jente ?), og det er viktig å huske på at du ikke er ansvarlig for å passe på at mammaen din skal ha det bra. Mammaen din er den som er voksen, og hun virker som en god mamma ut fra det du nevner at hun sier. Det er også flott at hun går til psykolog og at det virker som om at hun tar de medisinene hun trenger. Det er viktig at du er med venner på din alder.

Endret 19. november 2013 av Mrs. Random Nick

[Gjest åffårno]

Det mammaen din sier er det som er helt riktig og som hjelper henne aller mest; at du har det bra

Det er ganske normalt å ha perioder iløpet av livet hvor ikke alt er så enkelt, og man trenger noen å snakke med. Medisiner mot depresjon er ikke alltid bare fordi man har har en vanskelig periode, men for noen er det også for å rette opp en kjemisk ubalanse i hjernen - litt som å ha et vitaminmangel man i perioder eller over lengre tid trenger få tilskudd av for at kroppen skal fungere optimalt.

Eller et hjelpemiddel fordi man mangler noe fysisk ved kroppen.

Litt rar sammenlikning, men for noen er det slik. Og det trenger ikke bety at man ikke vil klare seg fint, eller ikke kan ha det fint i hverdagen.

Det er nok sikkert andre ting enn ekskjæresten som ligger bak, og kanskje hun først etter bruddet begynte å innse disse tingene - eller kanskje de ble utløst da.

Og om noe har ligget litt under over lengre tid, så krever det både tid og jobb å komme seg forbi det.

Så jeg synes ikke du skal tenke at du må bekymre deg hver eneste dag over din mor - eller at det er "farlig" om hun ikke blir mye bedre raskt.

Det beste for henne er jo at du ikke skal bli sittende hjemme for hennes del - du kan heller tenke at dere avogtil kan finne på noe hyggelig sammen, men at du fortsatt skal prioritere å være med venner.

Så synes jeg du burde ta kontakt med noen du kan snakke med - det er ikke så lett å bo med voksne som er mye lei seg og nedfor. Det er like vanskelig som for de som har foreldre som eksempelvis drikker for mye, eller har andre ting som kan være vanskelig.

Du kan jo ta kontakt med helsesøster, og spørre om det er noen du kan snakke med om disse tingene?

Slik at du kan lære hvordan best mulig ha det fint selv samtidig som ting er vanskelig for din mor?

Hun får jo hjelp for sine ting av andre gjennom samtaler og medisiner, og du trenger også noen å snakke litt med - som ikke er mammaen din

Det er viktig at ikke du også blir dratt med ned i det å være lei seg hele tiden, og da må du prioritere å gjøre hyggelige ting med venner samt snakke med en annen voksen fagperson.

Det er nok også lurt at dere går noen timer der sammen, så dere kan snakke litt sammen om hvordan dere skal ha det best mulig hjemme selv om hun ikke har det bra med seg selv nå.

Det vil hun sikkert synes er fint å få veiledning på, sammen med deg

[AnonymBruker]

Så snille dere er. Takk

Mamma har sagt mange ganger til meg at hvis jeg vil snakke om vanskelige ting kan jeg snakke med hvem jeg vil av voksne. Helsesøster, familie, pappa...ja, hvem som helst som jeg stoler på.

Det har vært veldig vanskelig etter vi flyttet fra stefaren min. Vi har hatt så dårlig råd at mange ganger hadde vi mat kun til meg. Hun nektet å sende meg på skolen uten matpakke og det var veldig viktig at jeg spiste middag siden jeg vokser. Det hendte så ofte at hun ikke kunne spise middag på flere dager.

Noen ganger savner jeg stefaren min og noen ganger hater jeg han for han gjorde livet vårt så vanskelig. Jeg vet ikke så mye hva som skjedde men jeg har hørt mamma snakke i telefonen at han lurte henne med penger og nå er hun gjeld slave.

Anonymous poster hash: ddb6f...295

[Gjest navnelapp]

Eg syns mammaen din har vore veldig flink, av fleire grunnar. Ho har samla krefter og bede om hjelp, ved å gå til psykolog og å ta dei medisinane som ho sikkert føler hjelper seg. Det er veldig bra, det er slett ikkje alle som klarer å be om hjelp ein gong. OG så har har ho vore flink som er tydeleg til deg om at du skal ha eit godt liv, og ikkje ta ansvar for henne. Det at ho fekk hjelp betyr jo at ho har teke ansvar for seg sjølv.

Prøv å leve ditt eige liv, ta utdanning, gjer det godt og velg fornuftige menneske å vere saman med. Ver sosial, og skap deg ein god tilværelse. Det er faktisk den beste gåva du kan gi henne. Då slepp ho å bekymre seg for om du har det bra. Gjeldsproblem klarer ein å rydde opp i. Utfordringa for dei fleste foreldre er å passe på at barna har det godt, og at dei klarer seg i gang med utdanning og jobb.

[Gjest åffårno]

Høres ikke ut som dere har det så veldig enkelt om dagen, men det virker jo samtidig som om dere er veldig glade i hverandre begge to. Det er jo et stort pluss

Det er jo veldig trist at hun skal måtte gjøre så grunnleggende nedprioriteringer i forhold til økonomi, og det tar nok litt tid før det blir bra igjen om hun har kommet i økonomisk uføre. Hun har jo helt sikkert lyst at det skal være annerledes, spesielt i forhold til deg.

Men som enslig forsørger er det veldig vanskelig å komme seg ut av økonomiske problemer, spesielt dersom man har gjort endel "dumme feil" ifht private lån/avtaler/gjeld som ikke blir fulgt opp av den andre(her din stefar) og man heller ikke har hatt skriftlige kontrakter på.

Har du kontakt med din far? Eller bor du på fulltid hos din mor? Hvor mange år er du forresten?

Jeg vil tro den beste måten du kan stille opp for din mor på er å akseptere at hun ønsker prioritere deg økonomisk, at du bruker tid med venner og at du jobber med skolen så du kan få en bra utdannelse.

Hun ønsker nok mest at du ikke skal ende opp med å ha det så vanskelig som dere har det nå, og det derfor hun er så opptatt av eksempelvis dette med matpakken din slik at du skal ha konsentrasjon på skolen.

Endret 19. november 2013 av åffårno