Noe "galt" med nettdaten min..

[AnonymBruker]

For en stund siden fikk jeg fantastisk kontakt med en person gjennom nettdating. Men når vi møttes etter å ha skrevet en god del sammen virket det som h*n hadde et kombinert fysisk/psykisk problem og jeg ble helt satt ut H*n har en god jobb og er ellers svært oppegående, men tydeligvis svært sosialt handikapet bl.a (psykisk+fysisk)... Og jeg som gjerne vil inn i et seriøst forhold og få barn osv etter hvert...er jo redd dette er arvelig også, noe det trolig er etter å ha lest en del om det Jeg er veldig splittet, vil både ha h*n i livet mitt, men samtidig "vet" jeg på en måte at det vil bli problematisk.

Jeg vil jo ikke ha fordommer, og er også redd for å såre h*n...men what to do??? Trenger litt hjelp og tanker rundt det, setter veldig pris på alle svar!

Må dessverre være anonym, vet ikke om h*n er her inne, men tar ikke sjansen på det. Derfor kan jeg ikke forklare nærmere hva det er heller, vil ikke støte noen..

Anonymous poster hash: eb84d...994

[AnonymBruker]

Det er litt trist, men du må nok gå videre...

Anonymous poster hash: 5a884...e0b

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig vanskelig å si noe når vi ikke vet hva det gjelder. VET du at han har en lidelse, eller mistenker du det bare?

Anonymous poster hash: de4fa...8e3

[AnonymBruker]

Du sier omtrent ingenting som gjør at noen kan synse eller gi deg noe råd her.

Anonymous poster hash: 06212...ff3

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å si noe når du sier så lite, men det skal nok litt til før jeg hadde dumpet en ellers perfekt mann pga sykdom. Om det er arvelig finnes det jo andre måter å få barn på, som sæddonor og adopsjon.

Vil du ikke bli bedre kjent med ham en gang?

Anonymous poster hash: ac448...9e5

[AnonymBruker]

TS her

Jeg vet h*n har en eller flere lidelser, det er ingen tvil. Men har ikke turt å ta det opp da h*n ikke sa noe selv, så jeg prøvde å late som ingenting. Det går på noe av det fysiske, tale og tvangstanker bl.a...for å si litt mer.

Jeg føler faktisk det ville vært litt dårlig gjort ovenfor fremtidige barn å bli foreldre sammen med vedkommende

Samtidig får jeg dårlig samvittighet da jeg er blitt litt glad i h*n (som er tvers igjennom snill og god), men vet vel egentlig hva jeg bør gjøre. Noen som i så fall har noen forslag til hvordan jeg kan si at dette ikke kommer til å funke for meg på en veldig ok og snill måte? Dette er en person jeg mistenker har fått mange avslag før og jeg vil ikke gjøre det verre.

Anonymous poster hash: 106a5...a2a

[Gjest ghej75]

TS her

Jeg vet h*n har en eller flere lidelser, det er ingen tvil. Men har ikke turt å ta det opp da h*n ikke sa noe selv, så jeg prøvde å late som ingenting. Det går på noe av det fysiske, tale og tvangstanker bl.a...for å si litt mer.

Jeg føler faktisk det ville vært litt dårlig gjort ovenfor fremtidige barn å bli foreldre sammen med vedkommende

Samtidig får jeg dårlig samvittighet da jeg er blitt litt glad i h*n (som er tvers igjennom snill og god), men vet vel egentlig hva jeg bør gjøre. Noen som i så fall har noen forslag til hvordan jeg kan si at dette ikke kommer til å funke for meg på en veldig ok og snill måte? Dette er en person jeg mistenker har fått mange avslag før og jeg vil ikke gjøre det verre.

Anonymous poster hash: 106a5...a2a

Vel, for å ta noe av din dårlige samvittighet vekk: Dette burde han vært ærlig om fra starten av. I stedet for å ødelegge sine egne sjanser fra begynnelsen av putter han heller denne byrden på deg nå. Det er ikke helt fair.

[AnonymBruker]

TS her

Jeg vet h*n har en eller flere lidelser, det er ingen tvil. Men har ikke turt å ta det opp da h*n ikke sa noe selv, så jeg prøvde å late som ingenting. Det går på noe av det fysiske, tale og tvangstanker bl.a...for å si litt mer.

Jeg føler faktisk det ville vært litt dårlig gjort ovenfor fremtidige barn å bli foreldre sammen med vedkommende

Samtidig får jeg dårlig samvittighet da jeg er blitt litt glad i h*n (som er tvers igjennom snill og god), men vet vel egentlig hva jeg bør gjøre. Noen som i så fall har noen forslag til hvordan jeg kan si at dette ikke kommer til å funke for meg på en veldig ok og snill måte? Dette er en person jeg mistenker har fått mange avslag før og jeg vil ikke gjøre det verre.

Anonymous poster hash: 106a5...a2a

Hvordan kan du vite det, om han ikke har sagt det selv? Jeg synes det er veldig vesentlig hva det er snakk om her, om det er noe som han kan bli frisk fra?

Anonymous poster hash: de4fa...8e3

[AnonymBruker]

Anonym 22.16: har tenkt det samme som deg, derfor jeg synes det er så vanskelig. Er egentlig veldig enig med deg, og føler meg egentlig litt slem som tviler pga noe h*n ikke kan noe for stakkars. Samtidig er jeg redd for å sette meg i en vanskelig situasjon, for det kan faktisk bli slitsomt med denne lidelsen

Anonymous poster hash: 106a5...a2a

[Lea2]

Om du vet hvilken lidelse det er snakk om, så leser du deg opp på denne. Det står sikkert masse om den på nettet, både mht om det er arvelig og hvilke utfordringer den fører med seg.

[AnonymBruker]

TS igjen...var jeg som postet den siste også forresten

Jeg vet hva det er fordi det var tydelige symptomer på det fysiske og tale som det ikke går an å ta feil av (har i ettertid lest og satt meg masse inn i det), i tillegg til at en del h*n har sagt viser til det psykiske/tvangshandlinger...og jeg fikk oppleve en episode med dette selv da vi traff hverandre også.

Anonymous poster hash: 106a5...a2a

[AnonymBruker]

Lea2: har lest alt jeg har funnet, det er uhelbredelig, sterkt arvelig og kan bli bedre/verre i enkelte situasjoner..

Takk til alle som svarer forresten -TS

Anonymous poster hash: 106a5...a2a

[AnonymBruker]

Burde jeg spørre h*n om det/nevne det? Er redd for å såre/gjøre noe feil her..

-TS

Anonymous poster hash: 106a5...a2a

[AnonymBruker]

Dette skjønte jeg lite av. Det virker jo som du har "diagnostisert" han vha å lese på nettet. Det skal du være forsiktig med. Og så lenge vi ikke vet hvilken lidelse det er snakk om er det vanskelig å svare deg.

Anonymous poster hash: 6c1dd...ed3

[AnonymBruker]

Vel, for å ta noe av din dårlige samvittighet vekk: Dette burde han vært ærlig om fra starten av. I stedet for å ødelegge sine egne sjanser fra begynnelsen av putter han heller denne byrden på deg nå. Det er ikke helt fair.

Takk, trengte faktisk den Føler meg nemlig som den ansvarlige her siden det er synd på h*n og det er "lettere" for meg, hvis du skjønner. Og h*n er intr. i meg og er ikke i tvil, så dette står og faller på meg.. -TS

Anonymous poster hash: 106a5...a2a

[Lea2]

Da er det vel i grunnen bare et spørsmål om det er verd det for deg eller om du vet at du kommer til å ha problemer med et evt forhold etter hvert. Kan du leve med det? Hvis du mener at du ikke kan takle denne greia i lengden vil det kanskje være dumt å begynne på noe mer seriøst.

Vil tro at denne mannen er klar over sin egen diagnose og hva den innebærer.

[AnonymBruker]

Tourettes syndrom?

Anonymous poster hash: 6c1dd...ed3

[AnonymBruker]

Dette skjønte jeg lite av. Det virker jo som du har "diagnostisert" han vha å lese på nettet. Det skal du være forsiktig med. Og så lenge vi ikke vet hvilken lidelse det er snakk om er det vanskelig å svare deg.

Anonymous poster hash: 6c1dd...ed3

Har ikke bare lest på nettet, har lest fagbøker i psykologi og sykepleie i tillegg til at jeg har sett og opplevd folk med den lidelsen før, det er dumt jeg ikke kan si hva det er Men jeg er ikke i tvil altså, dette er ikke for å være verken dømmende eller slem, tvert imot Jeg føler bare at jeg har havnet i en litt vanskelig situasjon her...tenker både på h*n og på min egen fremtid og hva jeg ønsker.. -TS

Anonymous poster hash: 106a5...a2a

[AnonymBruker]

Da er det vel i grunnen bare et spørsmål om det er verd det for deg eller om du vet at du kommer til å ha problemer med et evt forhold etter hvert. Kan du leve med det? Hvis du mener at du ikke kan takle denne greia i lengden vil det kanskje være dumt å begynne på noe mer seriøst.

Vil tro at denne mannen er klar over sin egen diagnose og hva den innebærer.

Ja du har så rett så rett Trenger å høre noe av det jeg selv tenker fra andre... Men bør jeg nevne det for h*n/spørre h*n om dette? Eller bare avslutte det på en skånsom måte uten å nevne årsaken hvis jeg kommer frem til at jeg bør kutte ut? -TS

Anonymous poster hash: 106a5...a2a

[AnonymBruker]

Regner med det er noe innenfor autismespekteret utfra hva TS skriver.

Ja, det er arvelig og noe vedkommende ikke kan for. I tillegg vil nok nye/ukjente situasjoner forsterke atferden.

Likevel er det vanskelig å råde deg til noe da variasjonene er så store. Regner med at det ikke er type Rainman vi snakker om åkkesom.

Tror nok jeg hadde valgt å ikke gå videre, om jeg hadde vært i din situasjon - før det ble alvorlig.

Anonymous poster hash: 51c8b...001