Elsker eksen, men kan ikke være sammen med han og er involvert med verdens snilleste nå, men..

[AnonymBruker]

Det å dumpe en jeg elsker etter mange år fordi han ikke har vært snill mot meg er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Det tok meg flere år å skulle bruke hodet og ikke hjertet. Vet jeg ikke kunne være sammen med han fordi han slo meg en gang og var til tider såpass truende i væremåten at han skremte livet av meg. Selv om det ikke skjedde ofte så ble det et dilemma mellom det som er akseptert i samfunnet i dag, mellom det jeg står for og det hjertet sier er riktig. Jeg kunne gjort hva som helst for han. Jeg føler en stor kjærlighet for han og tenker mye på hvordan han har det nå. Vi var som erteris, han kjenner meg som ingen andre. Jeg hadde ikke øyne for andre og da vi var sammen hadde vi det stort sett veldig, veldig bra. Sexen var utrolig, savnet var stort da vi ikke hang sammen og forholdet startet naturlig uten at vi var på date eller noe. Det bare skjedde naturlig. Jeg vil han alt godt og det er umulig for andre å forstå at jeg elsker en som har slått meg og vært slem mot meg, men kjærligheten er jo sånn. Foreldre elsker barna sine til tross for at de er en fare for seg selv og andre, de må selv kanskje ta avstand fra de fordi de føler seg truet. Det blir litt det samme. Han var som ektemannen min og jeg synes det er så utrolig forferdelig vondt å vite at han er trist og har det vondt fordi jeg gikk fra han. Mange sier det er codependence, men ikke i mitt tilfelle. Det var og er kjærlighet og jeg vet han elsker meg også, men mulig han hadde en personlighetsforstyrrelse som gjorde at hans handlinger ødela for han selv.

Det å skulle date nå er så kleint. Jeg føler ikke samme dragning, forelskelse. Den er ikke der, og ikke vet jeg om den kommer. Med eksen følte jeg at vi hadde kjent hverandre hele livet da vi møttes, det var ikke flaue stunder og jeg var meg selv 100%. Han vet om alle mine svakheter, styrker og fikk meg alltid til å le. Jeg savner han, men er sterk nok til ikke å ta han tilbake fordi jeg ikke kan tillate meg selv det. Det har gått 4 måneder nå.

Har dere klart å møte den store kjærligheten på nytt etter å måtte gå fra en som dere elsket?

Anonymous poster hash: 59102...bd5

[AnonymBruker]

Jeg ble ordentlig glad i noen på nytt. Det varte ikke det heller, men tror jeg skal greie å finne en å elske igjen. Jeg håper i hvert fall det

Anonymous poster hash: 7f1b3...eb7

[Gjest Snuppi]

Du vet ikke hva kjærlighet er!

Kjærlighet er bla respekt ovenfor hverandre. En slår aldri den en elsker!

Å sammenligne foreldres følelser ovenfor sine barn og følelser ovenfor ens partner, henger ikke på greip

Han har full kontroll over deg, og du er totalt avhengig av ham da han har psyket deg ned.

Dette er ikke kjærlighet!

[AnonymBruker]

Det henger ikke på greip, jeg er helt enig. Jeg har virkelig undret meg, tenkt at han ikke elsker meg. Etter timer hos psykologen for å snakke om dette fårsto jeg at det kan være mulig han elsket meg, men gjorde idiotiske ting fordi jeg var den som sto han nærmest. Jeg som lempet ned med både glede og frustrasjon. Uansett om han elsket meg eller ikke så vet jeg med meg selv etter noen tidligere forhold at jeg opplevde å elske han. Hadde han oppført seg mer hensiktsmessig hadde jeg blitt hos han. Det er ikke noe tema å bli hos han, men håper jeg kan føle det samme for en annen. Jeg kjenner en tomhet og en sorg. Legger den til side når jeg er med han nye, han er alt eksen ikke var. Det er deilig å vite hvor man har en mann, men kjemien er jo ikke der på samme måte. Føler det så krampeaktig, men vil gi det litt mer tid. Han er sjenert og får meg ikke til å le. Jeg må slutte å sammenligne de to selv om jeg skulle ønske jeg kunne finne en som hadde alt eksen hadde bortsett fra den agressive væremåten som kom til syne av og til. Jeg er 32 og kan jo ikke kaste bort masse tid. Synes dette er skikkelig kjipt.

Anonymous poster hash: 59102...bd5

[AnonymBruker]

Det du føler der TS, er ikke kjærlighet, men hjernevask. Gå aktivt inn for å komme over han så går det fortere over, tenk på alle de gangene han var jævlig med deg og aldri de gangene han var søt. De slemme sidene er mye, mye viktigere enn de snille. Du kommer aldri til å kunne forandre han så han ikke er slem lenger, han elsket deg ikke nok til å ikke skade deg. Tro meg når jeg sier at det ikke er kjærlighet du føler, jeg har vært der! Ekte kjærlighet er noe helt, helt annet. Ekte kjærlighet er "enkelt". Null drama, null sjalusi, full tillitt og fullstendig, altoppslukende trygghet hvor du vet at den andre aldri ville skadet deg uansett hva som hadde skjedd, det hadde ikke vært noe alternativ.

Anonymous poster hash: cdd64...84a

[AnonymBruker]

Jeg syns det er litt drøyt å si at TS ikke føler kjærlighet for han. Hvis man er sammen i mange år uten vold og opplever kjæresten som den store kjærligheten, men så en dag slår han - da har man ikke elsket han?

Nei, TS. Stå for det du føler. Du elsker han helt sikkert. Og jeg forstår veldig godt sammenligningen med foreldres kjærlighet til sine barn. Jeg tror ikke at kjærlighet mellom partnere er den samme, men jeg forstår at du rasjonaliserer dine følelser på den måten.

Kjærlighet og vold er et veldig kompleks tema, men jeg er av den oppfatning at man kan elske noen og likevel være respektløs. Ja, en stor del av kjærligheten er respekt og tillit, men man må regne med at begge brytes i løpet av et langt liv, uten at det gjør kjærligheten noe mindre i det store perspektivet.

Din ex har tydeligvis aggresjonsproblemer, men det er FULLT mulig å løse det problemet og aldri legge hånd på noen igjen.

Du virker bestemt på å ikke ta han tilbake, og det er veldig imponerende å se, med tanke på at du er så fokusert på at du elsker han. Vanligvis blir fornuften satt bak følelsene. Men du virker reflektert og fornuftig.

Gi datingen tid. Men ikke tenk på hver person du dater som en potensiell kopi av din ex (minus aggresjon). Jeg syns at det er litt tidlig for deg å begynne å date egentlig, men det kan gjøre deg godt. Men da må du bare se på det som uforpliktende moro. Du kjenner deg selv best og du må gi deg selv lov til å si at "nei, denne karen er ikke rett for meg" og kutte det ut. Jeg forstår at du er 32 år og føler at tiden løper fra deg, men du må ikke fokusere på det, for da kan du gjøre mange feil avgjørelser. Fokuser på å bearbeide bruddet, følelsene dine for ex og rundt volden, møt nye mennesker for å bli kjent med dem og deg selv. Når den rette kommer, så kommer han.

Lykke til.

Anonymous poster hash: 7eee1...568

[zen]

Kan være lurt å omdefinere hva kjærlighet er, og ikke sidestille det med forelskelse, drama, intense følelser og alt som hører med til et slikt forhold.

[Royalty]

Jeg har en venninne som ble slått av sin eks i flere år. Truet på livet og t.o.m voldtatt. Hun klarte å gå tilbake til han flere ganger etter at de slo opp fordi hun ''elsket'' han sånn. Sannheten er at hun elsket han bare fordi han fikk henne til å føle seg som dritt og som om ingen andre kunne elske henne. Han hadde noe hun trengte og det var selvtilliten hennes - han tok den fra henne. De slo opp og et par måneder senere fant hun seg en hyggelig fyr og nå er det forlovet og lykkelige!

Be strong.