Føler jeg har vært emosjonelt utro

[AnonymBruker]

Vel, historien begynner med at samboeren og jeg har hatt problemer i forholdet siden mai. Vi flyttet sammen i januar, men har vært kjærester i snart 2 år. Tidlig i sommer dro han på "guttetur" til syden i to uker. Det hadde jeg ingen problemer med frem til jeg fikk se noen bilder av han som var svært intim med en dame de hadde møtt der nede. Denne dama og hennes venninner møtte de flere dager på rad og han fortalte meg at hun hadde sovet over etter en fest og at han da hadde sovet på gulvet. Dette ble det mye krangling av når han kom hjem og i tillegg til at forholdet hadde stangert litt ble vi enige om å ta en pause.
Denne pausen varte store deler av sommeren og jeg var knust. Jeg ville ha han tilbake og etter et par møter bestemte vi oss for at vi skulle satse på "oss". Han flyttet hjem igjen og vi hadde det greit i en liten periode. Så begynte han å snakke veldig med en dame fra jobben. Hun flørtet veldig med han, men han insisterte på at han så på henne som en venn. Jeg stolte på han, men ba han være obs på å ikke gi henne så mye respons ettersom hun flørtet veldig.
Så dro jeg på helgetur for å delta på et jubileum langt unna der vi bor, og når jeg var på den festen ringte samboeren meg for å si at han skulle ut og ta en øl med den dama fra jobben. Altså kun han og ho. Jeg ble veldig lei meg og spurte om han kunne la være, men da svarte han med at "han ville ha et liv på lørdagskvelden han også"! Når jeg kom hjem fikk jeg også høre at de ikke hadde vært ute og tatt en øl sammen, men vært i parken og delt en flaske vin! Han hadde ikke kommet hjem før veldig sent på natta. Jeg ble utrolig sint og lei meg.
Alt dette har ført til lange prekner fra meg, ettersom han ikke vil svare så mye. Jeg prøver å få han til å bli med på ting med meg, men det vil han ikke. Hver gang jeg prøver å ha en samtale, svarer han ikke eller så reiser han seg og gjør andre ting. Vi har små glims av et godt forhold noen ganger, men jeg føler at alt bare har falt i rutiner og kjedsomhet.

Og da kommer vi til hva jeg skrev i tittelen. I helgen var jeg på julebord med jobben. Det var mange jeg ikke kjente der ettersom jeg jobber deltid, og det var en gutt/mann der som ga meg mye, god, positiv og etterlengtet oppmerksomhet. Han var en fryd å snakke med og vi hadde mye å samtale om. Det ble til at vi satt og snakket hele kvelden og vi dro på nach med flere fra jobben til de tidlige morgentimene. Til slutt bestemte vi oss for å ta taxi sammen fordi vi bodde samme vei. I taxien hadde vi så god samtale at vi bestemte oss for å fortsette samtalen hjemme hos han. Det ble til at jeg sov hos han. Ingenting skjedde. Hverken kyss, kos eller samleie. Det var bare så fantastisk godt å ha noen å snakke med som virkelig var interessert og nysgjerrig. Når jeg våknet på formiddagen var samtalen fortsatt fantastisk og han var en skikkelig gentleman.
Men jeg satt likevel igjen med en klump i magen. Jeg visste at jeg hadde gjort noe jeg ikke burde, så jeg sa takk for meg og dro hjem.

Jeg sa til samboeren at jeg hadde sovnet på nachpielet med mange tilstede og han ble dritsint! Så etter mye om og men med meg selv bestemte jeg meg for å si det som det var, at jeg hadde blitt med en annen hjem etter nach, men at det ikke hadde skjedd noe. Jeg fortalte han også at jeg likte oppmerksomheten og samtalen med denne mannen. Han ble sint og sa at han hadde skjønt at jeg løy med det jeg sa først.

Jeg er helt med på at han er sint på meg, men klarer ikke å la være å føle at han tidligere har gjort det samme mot meg. Han har tidligere oppsøkt en dame han visste var interessert og gått mot min vilje for å møte henne alene.

Jeg elsker han, men sitter nå med en liten klump i magen av at jeg lette etter noe som mangler i forholdet mitt.
Hva kan jeg gjøre med det? Hva mer kan jeg gjøre? Hvordan skal samboeren og jeg få til å gi hverandre det vi trenger?

Anonymous poster hash: ccf04...fd3

Anonymous poster hash: ccf04...fd3

[Brukeranonym]

...

Endret 20. november 2013 av Brukeranonym

[AnonymBruker]

Kjære deg, jeg skjønner at du har det vondt nå, og dere har vel begge i mine øyne gjort ting som jeg ikke synes er greit i et forhold. Men - jeg skjønner deg godt. Jeg var sammen med en lignende fyr, jeg kunne aldri stole på han og jeg visste han søkte andre jenters selskap selv om han ikke var fysisk utro. Jeg følte aldri at jeg kunne stole helt på han, jeg følte meg aldri bra nok, og jeg følte virkelig at noe manglet i forholdet. Og det gjorde det jo. Vi gjorde det slutt og har funnet hver vår fantastiske nye kjæreste, og ingen av oss søker andres bekreftelse og selskap på samme måte lenger. Jeg tenker at et såpass nytt forhold som deres ikke skal være SÅ vanskelig?

Anonymous poster hash: 8cc29...465

[Frisørdama]

Han har jo vært skikkelig drittal mot deg tidligere så han har jo ingen grunn til å bli sur, hva han har gjort er mye værre. Synes ikke det virker som han er så allright mot deg, dump han og sats på han nye!

[AnonymBruker]

Vel, på seg selv kjenner man andre..

Tenker at grunnen til at han ble så sint, er fordi han vet godt hva han selv er i stand til å gjøre/har gjort i samme situasjon.

Han har absolutt ingen grunn til å bli sur når han har gjort det samme mot deg - å pushe grensene og å gå imot din vilje

Anonymous poster hash: 3683d...82d

[AnonymBruker]

det er åpenbart at typen din ikke gir deg det du trenger så hvorfor sitte med så dårlig sammvittighet? I mine øyne er det han som har vært dust, og det virker som trenger noe annet enn det du får fra han. du får finne ut av hva du vil, men I noen tilfeller ER gresset faktisk grønnere på andre siden!

Anonymous poster hash: 2ebbb...8c2

[Brukeranonym]

Endret 20. november 2013 av Brukeranonym

[miramis]

Virker som om forholdet overhodet ikke fungerer, jeg ville enter hatt åpent forhold eller slått opp siden dere begge ser på andre på slik måte.

[Gjest Mupsi]

Virker som om forholdet overhodet ikke fungerer, jeg ville enter hatt åpent forhold eller slått opp siden dere begge ser på andre på slik måte.

Enig! Dere virker som dere er lei av hverandre og søker oppmerksomhet andre steder. Vil dere egentlig være sammen med hverandre?

[Brukeranonym]

...

Endret 20. november 2013 av Brukeranonym

[Gjest TheRighteous]

Jeg hadde følt meg veldig dårlig behandlet og ikke taklet det han har gjort så bra. Hadde følt det var ett veldig "urettferdig" forhold, hvor han slapp unna med mye. Men vet jo at det er vanskelig å slå opp, og skjønner at du er veldig glad i han, og dere har mye fint sammen og. Vil hvertfall si at jeg forstår deg veldig godt, og syns ikke han har rett til å bli sur mot det du gjorde i forhold til hva han selv får seg til å gjøre!

[AnonymBruker]

Det der kjente jeg meg plutselig litt igjen i. De to første åra i forholdet mitt til eksen så var han litt sånn. Det var alltid et elelr annet med han og andre damer, aldri noe fysisk utroskap, men han fant alltid på noe som såret meg eller fikk meg til å føle meg liten og dum. og så hadde vi aldri disse gode lange samtalene heller.

Så en kveld var jeg så langt nede og ensom. Ble invitert på fest hos en venninne og dro dit. Der var en kompis av henne som jeg visste om, men ike hade snakket så mye med.Før den kvelden. Vi snakket i mange timer og jegfølte endelig at jeg fikk den type oppmerkosmhet som jeg manglet fra kjæresten. Han lyttet og snakket til meg og fikk meg til å føle meg bedre. Men jeg var ikke så fornuftig som du var og hoppet i sengs med han.

Men det er sånt som skjer når man ikke får det man trenger i forholdet. Og når partneren stadig skal vise at han ikke bryr seg og sånne ting og alltid gi bedre oppmerksomhet til alle andre damer bortsett ifra deg selv. Nei, da blir det fort at man søker oppmerksomhet hos en annen.

Men uansett, jeg hadde jo selvfølgelig forferdelig dårlig samvittighet og fortalte ham det dagen etterpå. Han ble pissforbanna, men tilga meg. Vi var sammen i tre år til etter det og det ble liksom aldri 100% bra. Var alltid et eller annet.

Dere burde rett og slett sette dere ned og snakke sammen. Fortell han at du ikke har det så bra osv. Jeg prøvde dette med kjæresten tusen ganger, men han lyttet aldri. Han gjorde aldri noe med det osv. Veldig synd egentlig, for jeg ville virkelig at det skulle fungere.

Anonymous poster hash: b215e...f90

[AnonymBruker]

Denne kjenner jeg meg også igjen i. Mann i tredveårene her.

Forholdet deres høres ikke bra ut. Når det er sagt synes jeg ingen av dere har gjort noe utilgivelig egentlig. At han traff hun andre i parken og drakk vin kan jo tyde på at han også savner noe i forholdet som han ikke får av deg? Og åpenbart savner du mye fra ham i forholdet.

Dessverre får jeg et inntrykk av at du er en veldig sjalu type, og det er ikke en god ting. Selvsagt kan han ha gjort ting som gjør det vanskelig for deg å stole på ham, slik at det forsterker det. Det høres ikke ut som dere er bra for hverandre noen av dere. Det er lett å legge all skylden på den andre og ikke se sine egne feil, og virker jo som alle damene her automatisk identifiserer seg med deg. På den andre siden skjønner jeg godt at du satte pris på praten med den andre mannen, selv om du ikke burde blitt med ham hjem.

Jeg er i grunnen selv i et forhold hvor jeg merker noe av det samme. Vi har det egentlig godt sammen, men vi gjør aldri noe sammen bare oss to. Vi har barn, og det blir mest familieaktiviteter, og så blir man mye sliten av full jobb og små barn. Så det blir lite kjæresteaktiviteter, og vi har ikke de gode samtalene jeg skulle ønske. Seksuelt har vi det egentlig bra, men hverdagskos er det lite av. Lite aktuelt å gjøre det slutt, da jeg tenker at det er stress og slikt som er problemet, ikke oss to personer egentlig.

Jeg merker faktisk selv at jeg søker noe av det jeg savner hos andre jenter, spesielt ei. Ikke kos da, men vi snakker om alt, også personlige ting. Samtaler jeg skulle ønske jeg kunne ha med samboeren har jeg med henne, og merker jeg setter stor pris på disse samtalene. Det er kun et vennskapelig forhold, hvor begge er opptatt på sin kant, men vi har ganske mye kontakt, også på SMS. Vi har begge delt detaljer om forholdet som partneren nok ikke ville likt at vi delte. Har tenkt i det siste på om dette egentlig er greit. Dama mi har lite forståelse for hva jeg skal med venner som også er jenter, spesielt ikke hvis de er pene... Selv om jeg ikke gjør noe annet med henne enn med kamerater, utenom litt andre samtaleemner. Likevel, har selv reagert på hvor mye kontakt vi har hatt enkelte uker, hvor jeg nesten har hatt mer kontakt med venninna enn med samboeren. Og da tenker jeg at det nok har gått litt for langt. Føler likevel ikke egentlig at jeg har vært noen type utro, men damene her har kanskje en annen oppfatning?

Anonymous poster hash: 159bf...937

[edderkoppdame]

Virker som dette forholdet ditt har mer smerte enn hjerte. Kanskje et skudd i blinde, men det hadde ikke overrasket meg om han nå leter etter en mulighet til å få en legitim grunn til å fortsette sitt samvær med sin kollega eller andre. Det som skurrer er at han blåser i dine følelser og mener at hans samvær med andre er høyst betimelig, men blir rasende når han gjør det samme. Hvorfor synes han at det er så ille når du gjør det samme som han har gjort? Han leter etter noe å ta deg på, eller en unnskyldning for å gjøre som han vil. Tror jeg.

[AnonymBruker]

Virker som dette forholdet ditt har mer smerte enn hjerte. Kanskje et skudd i blinde, men det hadde ikke overrasket meg om han nå leter etter en mulighet til å få en legitim grunn til å fortsette sitt samvær med sin kollega eller andre. Det som skurrer er at han blåser i dine følelser og mener at hans samvær med andre er høyst betimelig, men blir rasende når han gjør det samme. Hvorfor synes han at det er så ille når du gjør det samme som han har gjort? Han leter etter noe å ta deg på, eller en unnskyldning for å gjøre som han vil. Tror jeg.

Hun sov over hos en annen mann. Typen delte en vin i parken med en dame...

Det er ikke det samme, og det hun gjorde var værre spør du meg, dog forståelig.

Forholdet er ikke bra, men kjøper ikke helt at det er 100% mannens feil.

Anonymous poster hash: 159bf...937

[AnonymBruker]

Ting tyder på at dere begge føler dere bedre med andre enn hverandre.

Det virker som om denne samboeren din har et stort behov for å være sammen med andre damer, og et mindre behov, mildt sagt, for å forplikte seg og ta hensyn til dine følelser. Og på toppen av det hele reagerer han med sinne på at du tar deg den samme frihet som han selv mener han har rett til å ta.

Dette er ikke mye til fundament for et forhold. Hvis du allerede etter snaue to års forhold lider som du gjør, bør du sterkt vurdere å bryte ut, tenker jeg. På meg virker det ikke som det er store sjanser for at forholdet vil endres vesentlig og til noe som er bra for deg. Ut fra det du beskriver, virker det helt fastlåst, og dere har vidt forskjellige verdier og syn på hva et forhold naturlig innebærer av forpliktelser og hensyn.

Det finnes andre der ute som deler dine verdier og ditt syn på trofasthet, og som har respekt for dine dypeste behov og følelser. Det må være bedre for deg å gå videre i livet med en du stoler på og som gjør deg trygg og sikker, ikke det motsatte. En bedre match sitter ikke og venter evig på deg, så ikke kast bort tiden din på en som gjør deg så fortvilet, usikker og ulykkelig, tenker jeg.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 6e1c4...2b9

[edderkoppdame]

Hun sov over hos en annen mann. Typen delte en vin i parken med en dame...

Det er ikke det samme, og det hun gjorde var værre spør du meg, dog forståelig.

Forholdet er ikke bra, men kjøper ikke helt at det er 100% mannens feil.

Anonymous poster hash: 159bf...937

Han hadde også vært på guttetur og latt en annen kvinne sove hos seg i tillegg til denne koselige rødvinsstunden med en som var interessert i ham. Sikkert ikke 100% hans feil, men uansett skyldfordeling, virker det som det er noe som skurrer. Han er sikkert ikke så veldig fornøyd med forholdet selv, utan at det er noen sin feil...

[AnonymBruker]

Jeg vil jo kategorisere det som om han selv har vært emosjonelt utro.

Det å ha mye kontakt med en av det annet kjønn på jobben i hytt og pine (høres ut som om det er i fritiden også) og så dele en flaske vin sammen på lørdagskvelden bare de to av alle ting synes jeg faktisk er en form for utroskap.

Anonymous poster hash: 61c96...44f

[I Grosny]

Glem alt det rusket som snurrer i hodene deres nå. Slapp av, kos dere og nyt livet.

[AnonymBruker]

Det er en jente på jobben som giftet seg for et par måneder tilbake. Hun henger med en kollega hele tiden og de er som et nyforelsket par. De flørter i mine øyne og drar ut på festligheter sammen, sender sms til hverandre osv. Jeg vet ikke men for meg er det helt feil.. og jeg kan ikke skjønne at ektemannen godtar dette om han i det hele tatt vet for knyttet hun er til denne kollegaen. Jeg er i forhold selv men merker jeg automatisk trekker meg litt tilbake dersom jeg får for god kontakt med noen.. jeg tror det setter forhold i fare å ha så god kontakt med en "ny venn" av det andre kjønn. Hvorfor sette sitt eget forhold i fare? Og har man slikt behov for kontakt fra en annen mann/kvinne, ja da er det noe vesentlig feil i forholdet... da burde man kanskje tenke litt over hele greia? Jeg vet i alle fall at jeg ALDRI hadde godtatt at min kjære hadde overnattet til noen andre eller dratt på privat "date" i parken en lørdagskveld... For meg skurrer dette!!

Jeg er kanskje gammeldags men jeg holder meg til en person og er konservativt innstilt til nye vennskap av det andre kjønn...

Anonymous poster hash: e6828...7e9