Folk som ikke forteller om sitt privatliv..

[AnonymBruker]

Hva er det med de? En jeg jobber med er sånn, veldig vag og snakker aldri om privatlivet sitt. Jeg respekterer så klart at folk er forskjellig og ikke alle vil legge ut om alt mulig, men syns det er litt rart at etter nesten 3 år vet jeg fortsatt nesten ingenting om henne. Vi kommer veldig godt overens, hun er en herlig person med masse humor. I sommer fikk jeg vite av en annen kollega at denne dama faktisk har en affære med en gift muslimsk mann! Gjett om jeg fikk sjokk.

Hvorfor er noen folk så private? Er de redd for at ting kan bli brukt mot de senere?

Jeg tenker automatisk at det er noe sketchy med sånne folk. Enten at de skjuler noen lik i kjelleren eller er under witness protection program eller noe sånt..

Anonymous poster hash: 8aa29...936

[AnonymBruker]

skulle hun informert alle på arbeidsplassen at hun driver på med en gift muslim da?

hva presis er det du vil vite da? du kan stille direkte spørsmål; er du gift, samboer, barn?

detaljer og graving og hvordan går det med forholdet har du ingenting med.

Anonymous poster hash: d8eb4...96c

[AnonymBruker]

skulle hun informert alle på arbeidsplassen at hun driver på med en gift muslim da?

hva presis er det du vil vite da? du kan stille direkte spørsmål; er du gift, samboer, barn?

detaljer og graving og hvordan går det med forholdet har du ingenting med.

Anonymous poster hash: d8eb4...96c

Det var ikke akkurat det jeg mente, men beviser poenget mitt med at stillest vann har dypest grunn. Mener mer som generelle ting jeg spør om, "hva skal du til helgen?" da svarer hun "være sammen med noen venner". Greit nok det, men hvis jeg spør senere hvordan var det på byen, skjedde det noe action? så svarer hun bare nei.. Hun er så vag!

Forrige helg var vi på jobben på en utenlandstur og denne jenta ble ikke med. da vi spurte (flere, ikke bare jeg) grunnen til at hun ikke ble med svarte hun bare at det ikke passet. Trenger ikke vite hvem hun ligger med eller hvilke traumer hun har fra barndommen, men hvorfor så hemmelighetsfull? Hvis noen spør om hun holder på med noen mannfolk for tiden snakker hun bare om noe annet. Føler jeg er litt for åpen, har liksom ikke noe å skjule og er trygg på meg selv.

Derfor skjønner jeg ikke hvorfor noen folk er sånn? Som sagt forstår jeg at alle ikke er like åpne, men vi andre på jobben er ganske åpne hvis noen spør.

Anonymous poster hash: 8aa29...936

[AnonymBruker]

Jeg er også ganske privat av meg. Er hyggelig mot kolleger og snakker om vær og vind, men privatlivet mitt er privat og jeg velger selv hvem jeg vil dele det med. Jeg har i løpet av livet lært at jeg kan stole på særs få og at folk snakker bak ryggen på kollegaen din er nok en bekreftelse på at hun har rett og du tar feil.

Anonymous poster hash: 83867...389

[AnonymBruker]

hun har nok skjønt fra starten av hva slags sladrekjerringer dere på jobben er. derfor sier hun minst mulig om privatlivet sitt.

Anonymous poster hash: d8eb4...96c

[AnonymBruker]

hun har nok skjønt fra starten av hva slags sladrekjerringer dere på jobben er. derfor sier hun minst mulig om privatlivet sitt.

Anonymous poster hash: d8eb4...96c

Ikke mer sladrekjerringer enn deg skulle jeg tro!

Jeg mener det er naturlig å dele ting om seg selv når du jobber med så få folk som vi er på jobben. Som sagt kommer alle kjempegodt overens med denne dama, hun er helt super. Man kan dele ting om seg selv uten å gå inn på hvor ofte man onanerer, hvorfor det ble slutt med exen eller hvem du skal ligge med i kveld.

Anonymous poster hash: 8aa29...936

[Gjest Gjest]

Veldig greit med folk som ikke legger ut om sitt privatliv.

[Erazor]

Noen har kanskje ikke lyst til å gi ut så mye informasjon fordi de da ikke har noen som helst kontroll på hvor denne informasjonen ender opp.

[AnonymBruker]

Hvis jeg skulle holde på med en gift muslimsk mann hadde jeg også vært rimelig really private.

Anonymous poster hash: 487b3...e04

[makkapakka]

Holder jeg med henne i.

Jeg sier bare i enkelt tekst om mitt privatliv på jobb også
Det er bare agn for de som baksnakker og snakker dritt om andre.

mens andre legger ut i detalj om hva de driver med som kan være alvorlig dritkjedelig å høre på i lengda.

[Ansjosen]

Hvis man velger å lese HI fra et litt mer nøytralt ståsted, så tror jeg ikke det som etterspøres egentlig er så mye privat-privat informasjon, men mer "dagligdags informasjon som gjør kommunikasjon litt enklere, og småpraten litt mindre tung".

Jeg er veldig enig med trådstarter, det er vaneklig å i lengden skulle kommunisere med folk som alltid har hatt det "helt greit" i helga. Eller som syns festen var "helt grei den". Når de aldri tillegger mer informasjon. Den informasjonen må ikke være mer intim enn "Festen var helt grei, men siden jeg kjeda meg litt gikk jeg hjem klokka 11, jeg som ofte er ute til klokka er 2". Det handler ikke om å fortelle om affærer eller gi sladrekjerringene på jobb noe å prate om. Det handler om å kunne småprate, og evne å dele så mye om deg selv at folk føler de kjenner deg litt.

Så jeg lurer på det samme. Og har ofte lurte på om dette til en viss grad har en sammenheng med at "alle barn" i Norge blir satt igjen hos bestemor mens mor og far er ute på middagsselskaper og fest. De jeg møter det ofte er lettest å prate med, og som deler, uten å overdele av sitt privatliv er de som når de var små hadde muligheten til å omgås voksne fornuftige mennesker, og høyst sannsynlig tidlig lærte å svare på spm om hvordan man har det, hvor gammel man er og hva man interesserer seg for i hverdagen. om man aldri har lært dette fordi man aldri omgikkes voksne mennesker til man var et selv så innser jeg jo at det kan være vanskelig å vite når man gir vekk litt informasjon som gjør at du blir en mer interessant samtalepartner, framfor at man utleverer seg selv.

[Gjest Grapefrukt]

Jeg har noen hemmlighetsfulle venner. Når jeg tenker meg om så vet jeg ikke engang hva foreldrene dems heter haha. Jaja jeg bryr meg ikke i det hele tatt. Den personen er uansett helt herlig, så har ikke noe behov for å "lage drama" bare fordi de ikke føler for å legge ut hele livshistorien sin

Har også noen som er litt vel åpne om alt.

Endret 18. november 2013 av Grapefrukt

[Marie90]

Så lenge hun svarer på spørsmål er det vel ok.

Holdningen om at de som holder igjen har noe å skjule er som regel feil etter min erfaring. Som regel er de som har noe de vil skjule de som dekker over mest, evt. sladrer og sier falske ting om andre.

At hun ikke deler så mye med deg er vel enten at hun er litt sjenert, ikke liker å prate om seg selv, har dårlig erfaring når hun deler personlige ting eller ikke stoler helt på deg enda.

Noen har høyere terskel for å dele ting en andre. Er personlig en som liker å holde jobb og privatliv separat. Har jobbet i kvinnedominerte bransjer og eneste måten å ikke bli sugd inn blant sladder på er å holde seg litt på avstand. Så får det være at de synes man er litt "lukket".

Driver ikke og åpenbart nekter å svare på ting - er jo ikke noe problem å si at jeg dater ham, foreldrene mine heter dette eller jeg skal dit på ferie. Hvis jeg blir spurt deler jeg jo. Går bare ikke rett opp til folk og begynner å skravle.

Endret 18. november 2013 av Marie90

[Gjest Lille-pus]

Hva er det med de? En jeg jobber med er sånn, veldig vag og snakker aldri om privatlivet sitt. Jeg respekterer så klart at folk er forskjellig og ikke alle vil legge ut om alt mulig, men syns det er litt rart at etter nesten 3 år vet jeg fortsatt nesten ingenting om henne. Vi kommer veldig godt overens, hun er en herlig person med masse humor. I sommer fikk jeg vite av en annen kollega at denne dama faktisk har en affære med en gift muslimsk mann! Gjett om jeg fikk sjokk.

Hvorfor er noen folk så private? Er de redd for at ting kan bli brukt mot de senere?

Jeg tenker automatisk at det er noe sketchy med sånne folk. Enten at de skjuler noen lik i kjelleren eller er under witness protection program eller noe sånt..

Anonymous poster hash: 8aa29...936

Ingen har opplysningsplikt overfor sin kolleger med hensyn til å brette ut om privatlivet sitt.

Og det du fikk høre av en kollega.... det tok du som sannhet umiddelbart ja.

- er du nå så helt sikker på at det virkelig er tilfellet?

Du vet... det kan være et rykte som surrer rundt...

Og når du ser på det du selv sier, - kan du forstå at folk er tilbakeholdne med å brette ut privatlivet sitt når kollegene bærer seg ad som ekte sladrekjerringer?

Endret 18. november 2013 av Lille-pus

[Gjest sophia21]

Vel, jeg tror nok jeg også blir oppfattet sånn. Det er ikke noe jeg gjør bevisst, og har ikke noe å skjule. Riktignok har jeg mine traumer, men i og med at jeg har vært i media pga. det, så er det ganske out in the open.

Jeg er bare rett og slett sjenert, og å plapre i vei faller meg ikke naturlig. Jeg bruker lang tid på å slippe folk inn på meg,men med nære er jeg veldig åpen. Om folk deler mer av seg selv eller spør direkte hjelper det på å få meg i gang.

Men, akkurat kollegaer har jeg en tendens til å holde på avstand. Det føles liksom ikke så naturlig å snakke om annet enn jobbrelatert med de, men det er noe jeg ønsker å jobbe med - men hadde jeg fått vite jeg ble snakket så mye om hadde jeg sikkert holdt kjeft.

[Gjest badeand1]

Jeg er sånn. Forteller lite om meg selv og det er fordi jeg ikke vil at folk skal kjenne meg. Men finner jeg noen jeg liker og føler er litt lik meg så forteller jeg litt om meg selv gradvis hvis de lurer på noe.
Dessuten er det kjedelig å høre om andres privatliv med mindre jeg liker personen og bryr meg om h*n.

Endret 18. november 2013 av Mortem

[Gjest Spirula]

I følge vennene mine er jeg en slik som tilsynelatende er veldig åpen, men når de tenker seg om vet de veldig lite om meg.

Dette er en konsekvens av dårlig erfaring fra min side, det er bare et par stykker som kjenner "meg".

Det kan vel hende at kollegaen din har sine grunner til å være privat også.

[Kattugla]

Noen har kanskje ikke lyst til å gi ut så mye informasjon fordi de da ikke har noen som helst kontroll på hvor denne informasjonen ender opp.

Hehe ja, på forsiden av kvinneguiden! :D

"Debatt: Kollegaen hennes har et forhold til en gift muslimsk mann. Hvordan få henne til å være mindre hemmelighetsfull?"

[hjertesukka]

Jeg er en av dem som har kuttet ned på å fortelle private ting på jobben. Faktisk etter å ha brent meg litt.

Man vet aldri hvor informasjonen havner hen, og ting som kun var ment for den enes øre blir liksom allemannseie. Men jeg vil påstå at jeg er flink på smalltalk om alle andre ting.

[AnonymBruker]

Det kan være mange grunner til det! Har en bestevenninne som sier svært lite om det på privaten, fikk ikke vite at det var slutt mellom henne og kjæresten før etter flere mnd! Og det er fordi hun trenger å sortere dette selv og komme seg på kjøl igjen før hun forteller det til noen. Har sagt hun kan ringe når som helst om det er noe, men hun er rett og slett bare en person om må gjøre disse tingene på egenhånd og det respekterer jeg.

Andre kan ha ting som skjer på privaten de ikke ønsker at folk skal vite om. Ene bestekompisen min da jeg vokste opp hadde en far som drev med rus, våpen og banka møkka av ham hver gang han kom hjem. Skjønner godt han ikke ville snakke om det.

Og noen er bare mer private, sånn som jeg:P Jeg sier ikke så mye om det som skjer hjemme heller på jobb, selv om jeg har det helt utmerket hjemme hos min samboer! Så lenge man kommer godt overens på jobb og liker hverandres selskap så er det vel ikke så nøye? Har ikke noe i mot at andre forteller om sitt privatliv, men mitt privatliv er hellig, jeg åpner knapt døra om det ringer på om jeg ikke venter noen. Kall meg rar om du vil

Anonymous poster hash: e6951...50c