Eks får nytt barn og ønsker å redusere tiden med vår sønn

[AnonymBruker]

Min ekskone og jeg har et barn sammen og nå er hun gravid med sitt tredje. I den forbindelse har hun gitt beskjed om at hun ønsker en 50/50 fordeling av samvær. (Vi har til nå hatt 40/60.) Dette er jo gledelig for meg, men vår sønn (som vil være ti år eldre enn sitt nye søsken når det kommer) fortalte at mamma og stefar vil ha mer tid til de to yngste, derfor vil mamma at han skal være mer hos meg. Siden vi bor et lite stykke unna hverandre og han har alle skolekamerater i gangavstand hos mor, vil han fortsette slik det er i dag. (Hos meg må vi kjøre en times tid for at han skal kunne treffe venner.) Dette har han gitt mor beskjed om, men hun mener det er på tide at han knytter sterkere bånd til meg. Jeg tror ikke sønnen min føler at han ikke har det båndet han skal ha til meg som far, så det argumentet faller ikke helt i god jord.

Selv synes jeg det er utrolig synd at sønnen min føler han er mindre ønsket hos mor enn tidligere, i tillegg til at jeg skjønner hvorfor han ønsker å fortsette slik det er i dag, selv om jeg gjerne ser at han er hos oss annenhver uke.

Jeg ønsker primært å ta hensyn til hva min sønn sier i denne saken, men det er utrolig vanskelig å ta opp med min ekskone, da hun lett føler seg angrepet, og ikke vil ha på seg at hun vil ha mindre tid med sønnen vår. Og hun er fast bestemt på at dette blir det beste for ham. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor hun ønsker å redusere tiden med han selv om hun får enda et barn. Da min kone og jeg fikk barn ble ikke behovet for samvær med sønnen min noe mindre enn før, tvert i mot. Vi ville jo at han skulle bli kjent med sitt søsken, og det er jo hyggeligst å ha alle barna rundt seg.

Bør jeg forsøke å kjempe for min sønns synspunkter, eller hvordan kan vi løse dette? På den ene siden vil jeg jo ha han annenhver uke, men på den annen side ønsker jeg jo den løsningen han selv føler er best.

Anonymous poster hash: 84ca4...cc4

[AnonymBruker]

Jeg synes barnets ønsker skal telle her. Kred til deg for at du ser hans behov!

Anonymous poster hash: 43e91...c0c

[Gjest Passing by]

Vanskelig sak, skjønner din argumentasjon. Det må gjøre vondt for barnet å overhøre at mor og stefar ønsker å ha mer tid sammen med fellesbarna og mindre tid til han. Du vil jo gjerne ha sønnen din mer men du plages med hvorfor du kan ha han mer. Synd det ikke er mulig å snakke med mor for å forstå hvordan dette påvirker gutten deres.

[Gjest vilma2000]

Utrolig trist situasjon, men jeg tror det beste her er at du snur dette til noe skikkelig positivt. Snakk med sønnen din og si ting som "herregud så kult at vi to skal bo mer sammen, vi to gutta, tenk på alt vi kan gjøre sammen!!?? Vi kan fiske, jakte, bygge trehytte og gå på ski. Og hvem vil være i hus med skrikeunger? Du er en stor gutt og da skal du bli med meg på skikkelig tøffe manneting". Finn en ting dere to kan gjøre sammen og som dere kan blir flinkere til jo mer dere gjør det. F.eks klatring eller bryting som gjør at han bare gleder seg mer og mer til hver gang han skal møte deg. Da blir dere kanskje kjent med andre barn i nabolaget ditt og han slipper å reise en time hver vei for å møte de andre vennene sine.

[Gjest Marmot]

Jeg tenker at 50-50 med en times avstand er uansvarlig. Hva sier mor til at du overtar hovedomsorgen og hun har samvær med barnet, har du forsøkt å foreslå det?

[Gjest Gjest]

Gi kjerringa beskjed om at siden du må ha barnet mer enn før, så skal du ha barnebidrag.

[AnonymBruker]

Det som er viktig her er jo det beste - på sikt - for din sønn. Hva han selv sier at han ønsker er litt underordnet her. Han ser jo ikke konsekvensene. Dersom du greier overbevise hans mor om at 60/40 fremdeler er best så vil han jo befinne seg i en situasjon der han vet (og risikerer føle i praksis) at han er uønsket hjemme.

Vil derfor tro at det beste er om du prøver etablere han mer hjemme hos deg. Kompiser i nabolaget? Treninger og aktiviteter som ligger midt i mellom og derfor bare er 1/2 time unna hvert av hjemmene? En tiåring får lett nye venner så det burde være kurrant å gi han større tilknytning til ditt nabolag, særlig om han nå blir boende der 50% av tiden. At han får større tilknytning til deg og din nye familie er også bra på sikt, da dere i verste fall risikerer at mor her ønsker å starte prosessen med å mest mulig fase ut sitt særkullsbarn.

Anonymous poster hash: 87c5d...d0a

[Løvetanten]

Det er ikke lett å etablere to likeverdige miljøer for skolebarn, så jeg tror dette kan bli tøft for gutten. Han har skole, klassekamerater og det umiddelbare nettverket hos mor- der han går på skolen.

Selvfølgelig kan det jo være at han er veldig utadvendt og lett finner venner den uka han er hos pappa, men jeg har sett og erfart at de færreste klarer det. Det er jo ikke barn ute på ettermiddagen, og det er ikke bare bare for en 10-åring å bare skulle ringe på døra hos ukjente.

Jeg mener at TS bør be om at gutten bor fast hos han og at han skifter skole. Noe annet synes jeg ikke høres greit ut, og mor kan umulig ha tenkt seg godt om.

Men hvordan er det nå når gutten er hos deg? Har han noen venner og noe å finne på? Virker ikke sånn utfra innlegget ditt.

[AnonymBruker]

Takk for innspill. Det er ikke så enkelt som at jeg kan bli bostedsforelder. Da tror jeg vi må til sak først, og grunnlaget for å gi meg medhold er jo at mor vil redusere fra 60% til 50%. Det er vel litt tynt? Samtidig vil jeg ikke ta sønnen min ut av skolen. Han trives veldig godt i klassen sin og har ikke så lett for å bli kjent med nye mennesker da han er ganske sjenert. Flytter han til meg får han da en times skolevei i bil, og det er ikke optimalt. Om noen år skal han jo begynne på ungdomsskolen, og da kan han trolig begynne på en som ligger mye nærmere meg, og sånn sett vil det være enklere, men akkurat nå er spørsmålet om vi skal oppmuntre ham til å takle en ny hverdag med større avstand til skole og venner, eller om jeg virkelig skal prøve å riste litt fornuft inn i min eks. Jeg har også et annet barn i skolealder som går her hvor vi bor, så det er ikke bare å flytte dit min eks har bosatt seg heller. Per nå så heller jeg mot å ta en alvorsprat med min eks og hennes mann, mulig de ikke skjønner hvilke tanker og følelser de har satt i gang hos niåringen.

Anonymous poster hash: 84ca4...cc4

[Miss moneypenny]

Du høres ut som en kjempegod pappa! Syns det er helt hårreisende at hun ikke vil ha barnet sitt så mye som før. Utrolig bra at du ser og forstår følelsene hans, og setter han foran deg selv. Men med en mor som ikke ønsker han der så mye som før hadde han kanskje hatt det bedre med å være mer hos deg allikevel.

[xinnia]

Synes du kan gi det en sjanse jeg.. det er snakk om 10% mer samvær med sønnen din, hvorfor skal ikke du ta like mye ansvar for din gutt som mor, så mange dagene ekstra kan det vel ikke bli?

Javel så blir det lang reisevei de få dagene, men da får dere bare gjøre det beste ut av det tenker jeg.

[Gjest vilma2000]

Synes du kan gi det en sjanse jeg.. det er snakk om 10% mer samvær med sønnen din, hvorfor skal ikke du ta like mye ansvar for din gutt som mor, så mange dagene ekstra kan det vel ikke bli?

Javel så blir det lang reisevei de få dagene, men da får dere bare gjøre det beste ut av det tenker jeg.

Les tråden før du bare går ut i fra at dette handler om at faren ikke vil ha flere timer med sønnen.

[xinnia]

Les tråden før du bare går ut i fra at dette handler om at faren ikke vil ha flere timer med sønnen.

Selvfølgelig har jeg lest tråden, far er oppgitt for at mor ønsker at han skal ha mer samvær, de har pr idag 60/40- altså ønsker mor at far skal ta 10% mer ansvar.., men sønnen vil egentlig ikke...

[AnonymBruker]

Det er helt uhørt med 50/50 med en times skolevei! Stakkars gutt.....

Anonymous poster hash: 4daf3...a7d

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har jeg lest tråden, far er oppgitt for at mor ønsker at han skal ha mer samvær, de har pr idag 60/40- altså ønsker mor at far skal ta 10% mer ansvar.., men sønnen vil egentlig ikke...

Da har du på deg noen merkerlige briller som du ser saken gjennom.

Faren har da slett ikke noe i mot mer tid med sønnen, men klarer likevel fint å tenke på hva sønnen ønsker og hva som er hans beste. Burde han bare drite i det, synes du?

Anonymous poster hash: 1aa92...567

[Kattugla]

Selvfølgelig har jeg lest tråden, far er oppgitt for at mor ønsker at han skal ha mer samvær, de har pr idag 60/40- altså ønsker mor at far skal ta 10% mer ansvar.., men sønnen vil egentlig ikke...

Far har sagt at han selv vil gjerne ha gutten mer, men han er bekymret for hva endring på samvær vil gjøre med gutten (som er fornøyd med dagens ordning) både mtp følelse av å bli avvist når lillebror/søster kommer OG lang skolevei og avstand til venner..

[AnonymBruker]

Sånn går det når kvinnfolk skal ha unger med alt de puler på, smakløst.

Anonymous poster hash: 204d4...0f4

[AnonymBruker]

Min ekskone og jeg har et barn sammen og nå er hun gravid med sitt tredje. I den forbindelse har hun gitt beskjed om at hun ønsker en 50/50 fordeling av samvær. (Vi har til nå hatt 40/60.) Dette er jo gledelig for meg, men vår sønn (som vil være ti år eldre enn sitt nye søsken når det kommer) fortalte at mamma og stefar vil ha mer tid til de to yngste, derfor vil mamma at han skal være mer hos meg. Siden vi bor et lite stykke unna hverandre og han har alle skolekamerater i gangavstand hos mor, vil han fortsette slik det er i dag. (Hos meg må vi kjøre en times tid for at han skal kunne treffe venner.) Dette har han gitt mor beskjed om, men hun mener det er på tide at han knytter sterkere bånd til meg. Jeg tror ikke sønnen min føler at han ikke har det båndet han skal ha til meg som far, så det argumentet faller ikke helt i god jord.

Selv synes jeg det er utrolig synd at sønnen min føler han er mindre ønsket hos mor enn tidligere, i tillegg til at jeg skjønner hvorfor han ønsker å fortsette slik det er i dag, selv om jeg gjerne ser at han er hos oss annenhver uke.

Jeg ønsker primært å ta hensyn til hva min sønn sier i denne saken, men det er utrolig vanskelig å ta opp med min ekskone, da hun lett føler seg angrepet, og ikke vil ha på seg at hun vil ha mindre tid med sønnen vår. Og hun er fast bestemt på at dette blir det beste for ham. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor hun ønsker å redusere tiden med han selv om hun får enda et barn. Da min kone og jeg fikk barn ble ikke behovet for samvær med sønnen min noe mindre enn før, tvert i mot. Vi ville jo at han skulle bli kjent med sitt søsken, og det er jo hyggeligst å ha alle barna rundt seg.

Bør jeg forsøke å kjempe for min sønns synspunkter, eller hvordan kan vi løse dette? På den ene siden vil jeg jo ha han annenhver uke, men på den annen side ønsker jeg jo den løsningen han selv føler er best.

Anonymous poster hash: 84ca4...cc4

Hva med at du får hovedomsorgen for gutten og moren får vanlig samvær, annenhver helg feks? Kan det være en ide?

Anonymous poster hash: 332b4...9dd

[AnonymBruker]

Synes du kan gi det en sjanse jeg.. det er snakk om 10% mer samvær med sønnen din, hvorfor skal ikke du ta like mye ansvar for din gutt som mor, så mange dagene ekstra kan det vel ikke bli?

Javel så blir det lang reisevei de få dagene, men da får dere bare gjøre det beste ut av det tenker jeg.

Les hva han faktisk skriver

Anonymous poster hash: 332b4...9dd

[Gjest AnneShirley]

Javel så blir det lang reisevei de få dagene, men da får dere bare gjøre det beste ut av det tenker jeg.

Hvorfor skal en tiåring måtte "gjøre det beste ut av det" fordi mor får et snodig fikt?