Sønnen min på 17 mnd har fått lakenskrekk!

[ara]

Nå trenger jeg virkelig noen gode råd!

Sønnen min er 17 mnd gammel og har til nå vært en drøm å legge for kvelden. Har alltid hatt gode rutiner og han har lagt seg uten protester..

Men for 1 uke siden begynte han bare å hyle og skrike så fort vi forlot rommet hans. Så fort vi går inn dit blir han rolig, men når vi snur oss for å gå så reiser han seg opp og skriker. Det har tatt opptil 2 timer å få han til å sove på kveldene nå, og dette er virkelig slitsomt for vi er jo ikke vant til det

Han sover godt og uten protester i vogna si på dagtid så jeg kan ikke tro at han plutselig har vondt noe sted på kvelden. Og formen hans er god. Han er blid, glad og fornøyd. Leker og spiser godt!

For meg virker det nesten som om han er redd.... For det er samme leksa igjen om han våkner på natten.. De to siste nettene har jeg tatt han med inn til oss for å la han sove i senga vår. Da sover han som en stein til morgenen...

Vi har prøvd å ha på lys på rommet hans og la døra stå helt åpen slik at han kan høre oss i stua og se ut i gangen...Men det gir absolutt ingen effekt...

Hvis vi sitter ved siden av senga og styker han i panna, ryggen,nakken så roer han seg og sovner, men jeg vil ikke at det skal bli en vane...... Men burde jeg bare gjøre det er periode og heller "avvenne" senere...?

Jeg er helt rådløs. Takk til de som vil prøve seg med noen tips, erfaringer eller meninger!

[Stinelin]

Vår har vært sånn i perioder. Vi har gjort det som skal til for at han skal sovne igjen, og tenkt at det går sikkert over. Og det har det gjort!

Vår løsning er å ha ei vanlig seng ved siden av hans sprinkelseng på rommet hans, så legger mannen seg der om gutten virker til å ville ha selskap om natta. Da får begge sove, og gutten blir ikke vant til å sove i vår seng (passer svært dårlig sammen med fersk baby).

Vår gutt ble sånn i forbindelse med barnehagestart og da lillebror kom, men kan bli slik igjen om det er tenner på gang. Så når han våkner nå er det på med Dentinox, mannen legger seg inne hos han, og alle sover. Slik kan det være noen netter, før det forsvinner helt i lange perioder.

[Gjest Dorey]

Hos oss er det også sånn nå! I de tre-fire siste månedene har vi bare kunnet legge ham ned i senga og så har han sovnet. Nå begynner han å hyle når vi lukker døra. Vi har begynt å sitte inne hos ham igjen til han sovner (vi gjorde det før), og da går det bra. Jeg tenker at det bare er en periode og at han kanskje føler seg utrygg alene akkurat nå. Det kommer helt sikkert til å gå over igjen

[AnonymBruker]

Gutten vår er sånn i perioder, da må vi trøste og lese bok og så sitte inne hos ham til han sovner. Ellers kan han ligge og prate og kose seg til han sovner av seg selv.

Anonymous poster hash: f8203...dd6

[ara]

Takk for svar, dere Hvis det fortsetter i kveld så får vi heller bare gi kos og trøst til han sovner også satser vi på at dette bare er for en periode

[ara]

Ahh, denne soveproblematikken holder på enda! Slitsomt!!

I hvor lange perioder har dette vart hos dere andre?

[Gjest Dorey]

Her holder han koken fremdeles. Slitsomt!

[ara]

God å høre at vi ikke er alene. Jeg begynte å vurdere om vi skulle sjekke han for diverse ting.. Gå til kiropraktor eller noe..

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på snart 18 måneder og han har også drevet på sånn av og på. Vi har også gjort det som skal til for at han skal sovne. Men det er veldig slitsomt.

Men her har det stort sett vært i forbindelse med at han begynte og krabbe, gå, snakke, tenner osv at søvnen har vært trøblete.

Anonymous poster hash: d7ca5...865

[Kullkvinnen]

Han begynner å bli eldre og er i den perioden hvor han vil vite hvor dere er hele tiden. Jeg vet ikke din sitvasjon sikkert, men i den alderen kan barna være redde for å ikke vite hvor foreldrene er. Dette er veldig slitsomt og krever mye ekstra tid på sengekanten. Ta det rolig det vil gå over og er tvilsomt farlig.

[ara]

Han begynner å bli eldre og er i den perioden hvor han vil vite hvor dere er hele tiden. Jeg vet ikke din sitvasjon sikkert, men i den alderen kan barna være redde for å ikke vite hvor foreldrene er. Dette er veldig slitsomt og krever mye ekstra tid på sengekanten. Ta det rolig det vil gå over og er tvilsomt farlig.

Takk for svar. Har egentlig ikke vært redd for at det er noe som feiler han, begynner bare å bli litt sliten av det. Trøsten er jo at jeg vet det går over en gang, vi vet bare ikke når...