Trenger litt veiledning :(

[AnonymBruker]

Hei,

for noen uker siden gjorde jeg det slutt med damen. Det var helt nødvendig da forholdet var ufattelig destruktivt (selv om det aldri var tvil om at vi elsket hverandre). Vi fungerte rett og slett ufattelig dårlig sammen! Vi kjempet og kjempet for å få det til å fungere, og da vi endelig (trodde jeg) oppdaget oppskriften for hvordan vi to kunne ha det bra sammen, så skjer noe som ødelegger alt, noe jeg overhode ikke kunne akseptere. Og vips så gjorde jeg det slutt i en tilstand fylt med frustrasjon, sinne og med et svært såret hjerte.

Dette skjedde også på et ekstremt dårlig tidspunkt i livet hennes grunnet andre omstendigheter som ikke angår meg i større grad, annet enn at jeg normalt ville stått støtt ved hennes side og vært der for henne hele veien igjennom den prosessen som muligens er i vente. Jeg rettferdiggjorde bruddet med at det heller var et ekstremt dårlig tidspunkt fra hennes side å bli tatt av meg på, istedet for at jeg skulle ta hensyn til alt som skjer i hennes liv nå.

Nå har hun selvsagt kuttet alle linker til meg og vi har ikke pratet sammen siden bruddet. Og bruddet, det står jeg veldig fast på. Men selv om vi ikke er ment for hverandre, så bryr jeg meg fortsatt veldig om henne og ønsker henne alt godt. I tiden like etter bruddet, så hadde jeg allverdens stygge tanker om henne, om hvor forferdelig hun var som menneske og kjæreste. Nå har alle disse tankene gått over i en aksept i at hun er som hun er og at det er helt ok, det betyr bare at hun ikke er hun jeg skal dele livet mitt med.

Alikevel har jeg en følelse av desperasjon i å få vite hvordan hun har det. Få oss to til prate sammen og få ordnet opp skikkelig i bruddet slik at det ikke lenger er "et stygt brudd", men et brudd hvor vi begge kan være glade for at vi prøvde så hardt som vi kunne. Dette er noe jeg i stor grad ønsker å gjøre for henne, men selvsagt også for meg i den forstand at jeg kan få ro og fred med at hun har det bra. Krisen som var der like før bruddet vet jeg ikke om er avblåst eller om det verst tenkelige allerede har skjedd/kommer til å skje. Hun har ikke mange mennesker rundt seg, og jeg ønsker at hun forstår at jeg alltid vil være der for henne om hun trenger det (så snart det ikke er noen andre som kommer inn i bildet og tar den jobben).

Hva bør jeg gjøre?

- Bør jeg la tiden gå og la hun ta initiativet til kontakt?

- Bør jeg bare glemme henne?

- Bør jeg ta kontakt med henne? (Isåfall, hvordan?)

Anonymous poster hash: 7ab5c...427

[Gjest halebein]

Du skriver godt... Hva med å summere opp tankene dine, og sende henne et brev?

[AnonymBruker]

Selv ville jeg nok blitt glad for å bli tatt kontakt med å høre hva du tenkte. Bare vær forsiktig så hun ikke får falske forhåpninger og forstår dine intensjoner

Anonymous poster hash: b56b7...01c

[AnonymBruker]

TS her:

Det som skremmer meg med den ideen om å ta kontakt er den muligheten for at hun allerede har det bra. Tenk om hun har klart å komme seg videre, tenk om har klart å glemme meg, tenk om hun har det bra….

Dette ville isåfall vært det beste! Og hadde jeg bare visst om det var slik, så hadde jeg latt hun være i fred. Om det at jeg tar kontakt skulle ødelegge en slik fremgang hun i så tilfellet har hatt, så er det overhode ikke verdt det å skulle berolige mitt sinn. For alt jeg vet, så overvurderer jeg kanskje hva jeg betydde for henne.

Jeg er så redd for å gjøre alt værre for henne enn det trenger å være….

Anonymous poster hash: 7ab5c...427

[Marie90]

Nei, du gjør ingenting. Du glemmer det og går videre.

Å ikke ville "la det stå som et stygt brudd" er ofte en unnskyldning for å oppsøke kontakt. Du er ikke lenger forbanna på henne - med tiden, om ikke allerede, vil hun ikke lenger være forbanna på deg. Dere går videre og slik er situasjonen løst.

Om det er personlige omstendigheter, urelatert til deg, som hun må løse - så må hun løse dem på egenhånd.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Det på kroppen som om det var noe slikt som dette jeg trengte å høre Marie90. Er slik jeg har tenkt den siste tiden, men så i svake øyeblikk får jeg en bølge med triste følelser for henne - og jeg tror jeg liksom kan gjøre hennes liv litt lysere. Og det kan jeg nok ikke :/

Anonymous poster hash: 7ab5c...427

[Silia]

Jeg ville blitt glad for å bli kontaktet. Et stygt brudd kan henge lenge i for mange. Det holder gjerne bare å ringe og høre hvordan det går. Er i noenlunde samme situasjon selv nå, og vet at jeg hadde blitt veldig glad for en utstrakt hånd. Synes det blir for enkelt å bare si gå videre hvis bruddet ble dumt. Man skylder hverandre å si farvel på en ok måte.

[AnonymBruker]

Jeg ville blitt glad for å bli kontaktet. Et stygt brudd kan henge lenge i for mange. Det holder gjerne bare å ringe og høre hvordan det går. Er i noenlunde samme situasjon selv nå, og vet at jeg hadde blitt veldig glad for en utstrakt hånd. Synes det blir for enkelt å bare si gå videre hvis bruddet ble dumt. Man skylder hverandre å si farvel på en ok måte.

TS her:

Siden du er i en liknende situasjon nå. Hva har du gjort for å ta farvel på en ok måte? Hva er planen din for å få ordnet opp?

Anonymous poster hash: 7ab5c...427

[Silia]

I mitt tilfelle var det en merkelig krangel som endte med at den andre parten sa at vi måtte kutte ut. Jeg tok kontakt noen dager etterpå og ønsket å klarne luften. Det ville ikke den andre og følte seg plaget og ble irritert fordi jeg ville det. Da føler jegikke det er så mye jeg kan gjøre. Ballen lligger på den andres del. Men jeg synes det blir en trist avslutning og tror vel egentlig den andre også synes det. Men vi snakker vel forbi hverandre.

[Edvarda]

Tja, jeg synes iallefall du må passe deg for at hun får forhåpninger til noe mer. Og i dette må du ikke tro på hva kvinner sier at de skjønner.

Det er feil (mener jeg) å fylle en plass i livet til noen som egentlig bare en kjæreste kan fylle, når man ikke vil være den kjæresten. Hun kommer seg ikke videre, du føler deg sikkert som en finfin kar, mens din nye kjæreste (her kommer min erfaring fra dette inn) må dele "kjærestesider" av deg med ei anna dame.

Samme hvor uskyldige intensjonene dine er handler det vel mest om at du skal føle deg som en bra kar? Jeg tror ikke dette er det beste du kan gjøre, men selvsagt handler det om hvor lang tid du lar det holde på

[AnonymBruker]

Tja, jeg synes iallefall du må passe deg for at hun får forhåpninger til noe mer. Og i dette må du ikke tro på hva kvinner sier at de skjønner.

Det er feil (mener jeg) å fylle en plass i livet til noen som egentlig bare en kjæreste kan fylle, når man ikke vil være den kjæresten. Hun kommer seg ikke videre, du føler deg sikkert som en finfin kar, mens din nye kjæreste (her kommer min erfaring fra dette inn) må dele "kjærestesider" av deg med ei anna dame.

Samme hvor uskyldige intensjonene dine er handler det vel mest om at du skal føle deg som en bra kar? Jeg tror ikke dette er det beste du kan gjøre, men selvsagt handler det om hvor lang tid du lar det holde på

Jeg er veldig enig. Dette er absolutt en egoistisk tanke, men det er også så absolutt en uselvisk tanke med de beste hensikter i forhold til henne.

Anonymous poster hash: 7ab5c...427

[AnonymBruker]

Men er det ok å sende en kort liten melding om hun har det bra?

Anonymous poster hash: 7ab5c...427

[AnonymBruker]

Er hun norsk og du utenlandsk? Hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: fa81b...3c9

[AnonymBruker]

Vi er begge norsk og i midten av 20 årene

Anonymous poster hash: 7ab5c...427

[AnonymBruker]

Jess da har jeg iallefall sparket ballen over til henne. Sendte en melding for noen dager siden uten noe svar. Regner med dette er ett godt tegn på at jeg overvurderte meg selv, og at hun nå vil har fred og ro

Anonymous poster hash: 7ab5c...427