Din rareste frykt/bekymring?

[FrøkenBaker]

Hva er den rareste/særeste/mest urimelige bekymring eller frykt du har eller har hatt? Eller kanskje hørt om fra noen rundt deg?

Siden jeg var ung, vel, yngre, har jeg alltid vært paranoid hva gjelder tamponger og kondomer. Tenk om den shwupp! forsvinner opp der og du ikke får tak i den! En venninne "mistet" et kondom oppi der, aldri ledd så hardt i hele mitt liv.

Endret 16. november 2013 av FrøkenBaker

[Pringle]

Jeg har vært redd for å sulte.

[Gjest SweetSunshine]

Jeg bor i Oslo og har ingen problemer med å gå hjem alene om natta. Jeg går gjennom byen uten å være en smule redd, nesten uansett hvor jeg enn er, men når jeg kommer meg hjem og skal lukke døra til leiligheten min, så er det et eller annet i meg som bare klikker. Jeg går rolig ellers, men på dette tidspunktet så kjapper jeg meg skikkelig i det jeg skal ta det siste skrittet og så slenger døra igjen. Sånn. Da var jeg safe.

Helt irrasjonelt!

Endret 16. november 2013 av SweetSunshine

[PaperFlower]

Jeg er livredd for å få omgangssyken/kaste opp. Kanskje ikke sååå rar som mange andre bekymringer, men jeg har aldri møtt noen som får sånn panikk som meg når jeg får høre at noen føler seg kvalm eller er dårlig i magen e.l.

Vet jo godt at det ikke kan skade meg, og at jeg kommer meg igjennom det i live, men er likevel så redd at en skulle tro det var smittsom, dødsfarlig kreft det er snakk om.

... Når jeg tenker meg om er jeg også livredd sommerfugler og nattsvermere o.l. Ekle dyr, helt uten kontroll på hvor de flyr. Har veldig langt og tykk hår, og er redd for at de skal fly rett inni trynet mitt/håret mitt/klærne mine, og sette seg fast!

[Gjest Draug]

Som barn var jeg livredd for pest, etter å ha oppfattet at det for noen år siden var noe som het svartedauden. Det førte til at jeg hver dag sjekket meg for merker og utslett, trodde jeg skulle dø hver gang jeg hadde feber, og skrev lange avskjedsbrev til mamma i tilfelle jeg ikke fikk tid til å si hadet.

Jeg trodde også at jeg ble overvåket hele tiden, at dinosaurer kunne gjenoppstå (det hadde jeg nemlig sett på Jurassic Park), at vannet var forgiftet og at en lenge avdød slektning prøvde å advare meg mot en skummel mann som ville ha tak i meg.

For ikke å snakke om den gangen fetteren min introduserte meg for flåttmannen. Jeg var et fantasirikt barn, om ikke annet.

[fruBeist]

Da jeg var liten hadde vi en stor, blå bok hjemme som het "Utrolig men sant"

Det var mye fasinerende å lese, men et par ting skremte meg kraftig. For eksempel dette bildet av Veronicaduken (http://en.m.wikipedia.org/wiki/Veil_of_Veronica)

Jeg vet ikke hvorfor jeg fant bildet så forstyrrende, men jeg måtte bla veldig fort forbi dette bildet når jeg leste i boka.

I samme bok leste jeg om Spontan selvantenning, og var livredd for å plutselig brenne opp i søvne.

[Nephthys]

Lus! De aller fleste syns vel ikke noe om dem, men jeg har helt panikk for å få det! Drømmer om dem i mareritt der de er så store som oversized hatter på hodet mitt, eller små (mye større enn virkelige lus, da) røde (??!) som kravler over hele hodet mitt og børsten min... IIIIiiik!

[Gjest Gaea]

Jeg er nesten overbevist om at jeg kommer til å bli drept av en jeg kjenner. Samboer syntes det var fryktelig morsomt å late som om han skulle til å drepe meg (spesielt etter vi har sett en skrekkfilm eller noe). Har endt i total panikk fra min side, type høylydt skriking og gråting... Nå drar han det ikke så langt da, har vel skjønt at jeg ikke bare overdriver, men tulle litt i blant må han. Er vel ikke så lett å forstå.

I blant når jeg krangler med faren min og enkelte andre mennesker kan jeg se jeg for meg/tenke at nå slår de meg/dreper meg snart, selv om selve krangelen ikke nødvendigvis er så dramatisk. Litt rart.

[Gjest Søgni]

Min rareste, nåværende frykt er sånne brødskjæremaskiner i dagligvarebutikken. Jeg hadde en gang mareritt om en sånn, og etter det så tør jeg ikke å bruke disse. Det er jo bare helt utrolig teit.

Kan ikke si at det hemmer meg i hverdagen akkurat, det er liksom ikke så ofte det er direkte nødvendig, men en gang jeg skulle handle for noen som absolutt skulle ha et butikkjøpt, oppskåret brød, så løy jeg og sa at brødskjæremaskina på butikken var ødelagt, fordi det var for flaut å innrømme at jeg ikke tør å skjære opp brød i butikken.

[Brimi]

Å gå i trapper med åpen løsning i stegene! Hater det! Kommer av at i barndommen pleide faren min å plutselig ta tak i bena mine når jeg gikk i trappen.

[LillaFrosk]

Å gå i trapper med åpen løsning i stegene! Hater det! Kommer av at i barndommen pleide faren min å plutselig ta tak i bena mine når jeg gikk i trappen.

Sånne er ekle :| Pleier gå veldig fort opp/ned i slike. Spesielt dersom disse trappene har et mørkt rom i bunnen..

Jeg er redd for haiangrep i svømmebasseng.

Også klarer jeg ikke sette foten rett ned ved siden av senga.. Er livredd for at noe(n) skal komme ut fra under sengen, og kutte av senen. Eller, evt, dra meg med under.

[Gamerfrue]

jeg er livredd for å bli tegnet monobryn på...

[Libertas]

Jeg er livredd for elger! Det kommer fra da jeg var liten og ikke var sovnet tidsnok. Da kom pappa eller mamma og skulle hive meg ut til elgen. Når har frykten gått fra å (faktisk) bli spist av elgen, til å bli trampet eller stanget ihjel av elgen.

Jeg er også veldig redd for fisk, småe fisk, store fisk. Så lenge det har store, tomme øyne og sirkler rundt så er det skummelt!

I perioder er jeg også redd for at det skal stå mafiamenn utenfor vareporten på jobb.

[mckinley]

Har nok et litt skjevt og urealistisk bilde av Norge, da jeg ofte blir redd for både mafia, ran, bombing, massevoldtekter på åpen gate, maskingevær og gjengoppgjør når jeg går hjem om kveldene.

Har kost meg litt i overkant med Grand Theft Auto den siste tiden i tillegg til å kanskje overse egen følsomhet i iveren over mafiafilmer når jeg henger med guttevennene mine.

Tror jeg skal se litt mer på sex og singelliv.

[Gjest Booker]

Er og har alltid vært redd for dukker.

Husker i barnehagen at det var ei jente som latet som om hun ammet en dukke, husker jeg bare måtte gå fordi jeg syntes det var så kvalmt. Hahahha.

Også ble jeg med ei jente hjem en gang der hele rommet hennes var fult av dukker.... aldri vært mer redd. Men å sykle sykkel uten støttehjul full rulle nedover den bratteste bakken i byen, ja det var hvertfall ikke skummelt

[Gjest Booker]

Som barn var jeg livredd for pest, etter å ha oppfattet at det for noen år siden var noe som het svartedauden. Det førte til at jeg hver dag sjekket meg for merker og utslett, trodde jeg skulle dø hver gang jeg hadde feber, og skrev lange avskjedsbrev til mamma i tilfelle jeg ikke fikk tid til å si hadet.

Jeg trodde en stund at alle som var mørke i huden hadde svartedauden

[Version 2.0]

Jeg har noen som har fulgt meg i flere år..

Jeg har alltid vært redd for å miste synet. Jeg har aldri sett dårlig, bruker ikke briller og kjenner ingen som er veldig synshemmet. Jeg har bare alltid tenkt hvor jævlig det må være å bare bli det, og jeg føler jeg ikke har kontroll på slike ting, så tenk om man bare våkner blind plutselig liksom.. Hva skulle man gjort?

Når jeg er på buss eller på konserter, eventuelt ute på byen, så er jeg alltid litt redd for at noen skal sette fyr på håret mitt med lighter.

Jeg er redd for at noen plutselig skal legge meg for hat eller eventuelt bli så sykelig sjalu eller forbanna at de bestemmer seg for å kaste syre i ansiktet mitt.

Jeg er sykt paranoid av natur og er vel ikke en av de som tenker at mennesker er særlig snille. Jeg har ingen problemer med å forestille meg drapscenarioer på offentlig transport, i kinosaler osv. Jeg pleide å "spøke" med ei venninne om at kinosaler var den perfekte plassen for å utøve massakre siden alle er samlet i et rom med få utganger og vanskeligheter med å komme seg til de. Kort tid etter skjedde den greia i USA.. Så jeg er ikke paranoid egentlig, bare veldig realitetsorientert!

[Gjest Draug]

Jeg trodde en stund at alle som var mørke i huden hadde svartedauden

Hahaha, faen så bra!

[Version 2.0]

Jeg er livredd for elger! Det kommer fra da jeg var liten og ikke var sovnet tidsnok. Da kom pappa eller mamma og skulle hive meg ut til elgen. Når har frykten gått fra å (faktisk) bli spist av elgen, til å bli trampet eller stanget ihjel av elgen.

Jeg er også veldig redd for fisk, småe fisk, store fisk. Så lenge det har store, tomme øyne og sirkler rundt så er det skummelt!

I perioder er jeg også redd for at det skal stå mafiamenn utenfor vareporten på jobb.

Å være redd for elg er ikke det dummeste. De kan være livsfarlige!

[mckinley]

Jeg har noen som har fulgt meg i flere år..

Jeg har alltid vært redd for å miste synet. Jeg har aldri sett dårlig, bruker ikke briller og kjenner ingen som er veldig synshemmet. Jeg har bare alltid tenkt hvor jævlig det må være å bare bli det, og jeg føler jeg ikke har kontroll på slike ting, så tenk om man bare våkner blind plutselig liksom.. Hva skulle man gjort?

Når jeg er på buss eller på konserter, eventuelt ute på byen, så er jeg alltid litt redd for at noen skal sette fyr på håret mitt med lighter.

Jeg er redd for at noen plutselig skal legge meg for hat eller eventuelt bli så sykelig sjalu eller forbanna at de bestemmer seg for å kaste syre i ansiktet mitt.

Jeg er sykt paranoid av natur og er vel ikke en av de som tenker at mennesker er særlig snille. Jeg har ingen problemer med å forestille meg drapscenarioer på offentlig transport, i kinosaler osv. Jeg pleide å "spøke" med ei venninne om at kinosaler var den perfekte plassen for å utøve massakre siden alle er samlet i et rom med få utganger og vanskeligheter med å komme seg til de. Kort tid etter skjedde den greia i USA.. Så jeg er ikke paranoid egentlig, bare veldig realitetsorientert!

Kjenner meg så sykt igjen i alt du skriver her. Men jeg har hørselen i tillegg. Frykten for at det skulle hende den noe, altså.