å bli "forfulgt" av fortiden..

[AnonymBruker]

Jeg sliter med skyldfølelse og skam over en periode jeg har hatt i livet mitt. Fra jeg var 12-18 år har det skjedd mye i livet mitt, som jeg tror gjorde meg til den jeg var i en periode som ungdom. Jeg har gjort ting som jeg ikke husker og ting som er så virkelighetsfjernt for meg i dag, at jeg ofte går rundt med angst for at det skal ødelegge for det livet jeg har i dag. Er nå i midten av 20 årene.

Traff også min nåværende kjæreste som 13 åring. De 3 første årene i forholdet vårt var meget turbulent, da vi begge hadde endel som foregikk hjemme og privat. Han var utro mot meg 4 ganger med en bekjent, og jeg følte meg så sveket at jeg måtte hevne meg. først en gang, og så en til. med et familiemedlem.. Dette er en av de tingene jeg ikke klarer å tilgi meg selv for, synes det er så lavmål og grusomt gjort. Vi snakker aldri om det fordi det er lenge siden og et tabu tema. Jeg får helt panikk av å tenke på det, og vi er jo med det familiemedlemmet ganske ofte så jeg lurer på hva han tenker om det..

Dette i tillegg til flere småkriminelle handlinger, og generelt umoralsk oppførsel gjør at jeg er redd for at ting skal komme ut.. Vet at mange vet hva jeg har gjort, og hadde dårlig rykte en periode. MEN dette er så lenge siden nå, har tatt høy utdanning og er i en jobb jeg stortrives, men tenker så ofte på hvem jeg var i denne perioden..Skjønner ikke hva jeg drev med. Sliter fortsatt med angst og spiseforstyrrelser, men ikke så mye at jeg ikke kan fungere normalt i hverdagen.

Trengte bare å få dette ut, og lurer vel egentlig på hva folk tenker om "ungdomstabber", blir det glemt, får man en ny sjanse? Eller må man regne med å bli minnet på slike kjipe ting?

Anonymous poster hash: 67e26...194

[Cookiemonster]

Føler du at det er noen andre enn du som minner deg på dette?

Du har jo grepet den nye tjangsen du fikk, og jeg syns du skal være stolt av det !

Legg gammelt rusk bak deg og se fremover. Fortiden har vært med på å forme deg til den du er i dag.

Klem :-)

[AnonymBruker]

blir ikke glemt. Selv om det er fortid så er det en del av deg, og det som definerer deg. At du har vært kapabel til å gjøre slikt før betyr at du ikke er helbredet fra det nå.

Men så lenge det ikke er noe folk kan google seg til å tror jeg ikke du trenger å bekymre deg.

Anonymous poster hash: 01d82...56a

[AnonymBruker]

Føler du at det er noen andre enn du som minner deg på dette?

Du har jo grepet den nye tjangsen du fikk, og jeg syns du skal være stolt av det !

Legg gammelt rusk bak deg og se fremover. Fortiden har vært med på å forme deg til den du er i dag.

Klem :-)

Takk for svar Jeg er fortsatt venn med noen fra den tiden, som vet om mange av disse tingene, så hender jeg blir minnet på det når vi drikker alkohol feks.. Et annet eksempel kan være på jobben: "Skjønner ikke at hun kunne ha sex med broren hans, det er jo helt sjukt, hvem er det som gjør sånt".. Noen som har lest om noe, eller hørt om noe. Utroskap er jo et sårbart tema som provoserer mange, og jeg føler på det hver gang noen nevner det.. Lurer ofte på om det telles siden jeg bare var 14 år.. Mange som tror at jeg er heldig og har et perfekt forhold siden vi har holdt sammen i over 10 år, men var jo endel rusk i starten

Anonymous poster hash: 5ef44...b84

[AnonymBruker]

blir ikke glemt. Selv om det er fortid så er det en del av deg, og det som definerer deg. At du har vært kapabel til å gjøre slikt før betyr at du ikke er helbredet fra det nå.

Men så lenge det ikke er noe folk kan google seg til å tror jeg ikke du trenger å bekymre deg.

Anonymous poster hash: 01d82...56a

Nettopp det du skriver der som jeg har tenkt mye på. Jeg føler på mange måter at det definerer meg, at det er umulig å forandre det som har skjedd og derfor er vanskelig å gå videre

Anonymous poster hash: 5ef44...b84

[AnonymBruker]

Bor du samme sted? Hvor gammel er du nå?

Det aller beste ville være å flytte til et nytt område, helst en større by (har en følelse at du er fra et mindre sted, men kan ta feil der), få en ny sosial omgangskrets, møte en ny mann og starte litt på "scratch". Samtidig kunne du snakke med en terapeut ift. det som plager deg og se hvorfor det er så vanskelig å komme videre.

Jeg sier ikke "flytt fra problemene" på den måten at å ikke se de samme menneskene løser alt, men vi forandrer oss mye i løpet av årene og det er helt naturlig å forflytte seg geografisk, få nye venner og nye partnere.

Om du vil bli med typen så er det ikke mye vi kan gjøre med det. For meg høres det ut som han var en ungdomsflamme du har knyttet deg til. Likevel ender vi sjelden opp med våre tenåringskjærester og det er en grunn til det - vi utvikler oss. Utifra hvordan han har behandlet deg er han heller ingen bra fyr. Du "skylder" ham ikke å bli i forholdet pga. det du gjorde. Ja det var forferderlig, men hvis din oppførsel på den tiden fortsatt er relevant, hvorfor er ikke hans det?

Anonymous poster hash: bd120...598

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe lignende. Hadde spiseforstyrrelser og voldsom angst i flere år, og gjorde ting jeg angrer på idag, delvis pga undervekten som gjorde at vurderingsevnen min ble svekket. Sliter veldig med dette i ettertid, og klarer ikke helt å komme meg videre.. Slitsomt!

Anonymous poster hash: be6d1...71b

[Cookiemonster]

Takk for svar Jeg er fortsatt venn med noen fra den tiden, som vet om mange av disse tingene, så hender jeg blir minnet på det når vi drikker alkohol feks.. Et annet eksempel kan være på jobben: "Skjønner ikke at hun kunne ha sex med broren hans, det er jo helt sjukt, hvem er det som gjør sånt".. Noen som har lest om noe, eller hørt om noe. Utroskap er jo et sårbart tema som provoserer mange, og jeg føler på det hver gang noen nevner det.. Lurer ofte på om det telles siden jeg bare var 14 år.. Mange som tror at jeg er heldig og har et perfekt forhold siden vi har holdt sammen i over 10 år, men var jo endel rusk i starten Anonymous poster hash: 5ef44...b84

Jeg tror det viktigste er at du aksepterer at dette er fortiden din, og denne kan du ikke endre på.

Du må lære å leve med valg du har tatt tidligere i livet, og ikke la det tære på deg.

Når du aksepterer at dette er deg og dine tidligere handlinger som du kanskje ikke er så stolt av nå, tror jeg ikke du vil bry deg om hva andre evnt sier !

Dersom noen slenger en slik kommentar kan du jo feks svare; " ja jeg har gjort noen dårlige valg tidligere i livet, men har blitt voksen nå"

[AnonymBruker]

Bor du samme sted? Hvor gammel er du nå?

Det aller beste ville være å flytte til et nytt område, helst en større by (har en følelse at du er fra et mindre sted, men kan ta feil der), få en ny sosial omgangskrets, møte en ny mann og starte litt på "scratch". Samtidig kunne du snakke med en terapeut ift. det som plager deg og se hvorfor det er så vanskelig å komme videre.

Jeg sier ikke "flytt fra problemene" på den måten at å ikke se de samme menneskene løser alt, men vi forandrer oss mye i løpet av årene og det er helt naturlig å forflytte seg geografisk, få nye venner og nye partnere.

Om du vil bli med typen så er det ikke mye vi kan gjøre med det. For meg høres det ut som han var en ungdomsflamme du har knyttet deg til. Likevel ender vi sjelden opp med våre tenåringskjærester og det er en grunn til det - vi utvikler oss. Utifra hvordan han har behandlet deg er han heller ingen bra fyr. Du "skylder" ham ikke å bli i forholdet pga. det du gjorde. Ja det var forferderlig, men hvis din oppførsel på den tiden fortsatt er relevant, hvorfor er ikke hans det?

Anonymous poster hash: bd120...598

Tusen takk for svar. I dag er jeg 25 år. Bor i en passe stor by, men har tenkt mye på å flytte før, men nå har vi hus og alt sammen. Vi har det veldig fint sammen i dag, og dette er 8-9 år siden, og har så vidt jeg vet ikke vært noe utroskap på denne tiden. Vi snakket litt om det for flere år siden og da ble vi enig om å starte med banke ark og det det bare var endel av ungdomstiden vår, at vi ble sammen så tidlig osv.

Likevel har jeg tenkt tanken om at kanskje er for knytta til han fordi han er den eneste som alltid har vært der for meg, vi har gått gjennom så mye sammen, og han er den eneste som forstår meg. Jeg tenker bare at det jeg gjorde var så mye verre. Jeg er redd for at han bare skal "våkne opp" en dag og ikke ville ha meg

Anonymous poster hash: 5ef44...b84

[AnonymBruker]

Nettopp det du skriver der som jeg har tenkt mye på. Jeg føler på mange måter at det definerer meg, at det er umulig å forandre det som har skjedd og derfor er vanskelig å gå videre

Anonymous poster hash: 5ef44...b84

Ja. Altså det betyr ikke at du ikke kan ha forandret deg og blitt bedre. Men at du har vært kapabel til det sier jo mye om deg. Selv om det ikke betyr at du ikke har forbedret deg og tatt deg sammen. Men er jo med på å definere også. Synes folk er litt for raske til å si "fortid er fortid" alltid, men fortiden er jo den personen du er nå også.

Anonymous poster hash: 01d82...56a

[AnonymBruker]

Ja. Altså det betyr ikke at du ikke kan ha forandret deg og blitt bedre. Men at du har vært kapabel til det sier jo mye om deg. Selv om det ikke betyr at du ikke har forbedret deg og tatt deg sammen. Men er jo med på å definere også. Synes folk er litt for raske til å si "fortid er fortid" alltid, men fortiden er jo den personen du er nå også.

Anonymous poster hash: 01d82...56a

Nja, sånn jeg ser det er alle mennesker i stand til å gjøre forferdelige handlinger så lenge forholdene ligger til rette for det, er man i tillegg ungdom og full (glemte å skrive det i starten) kan mye skje, men det betyr ikke at det er lettere å akseptere hva man har gjort når man ikke befinner seg i den tilstanden lenger

ts

Anonymous poster hash: 5ef44...b84