Slå opp

[AnonymBruker]

Hei!
Jeg har plassert meg i en surrette situasjon.. (Merk:JEG, har plassert meg, vet at dette er kun min feil, men kan vel uansett be om råd)

Jeg har vore sammen med kjæresten i litt over 1 år, og vi begynte som alle andre forhold, kjempebra! Vi var kjærester, som var litt for mye med hverandre, og levde mer i en drømmeverden der venner og andre ting vart nedprioritert. Vi flyttet inn sammen etter 8 måneder sammen, noe som gjorde at vi var enda mer med hverandre, å på det tidspunktet, følte jeg at det var det rette. (Vi flyttet sammen pga skule, da vi begge skulle studere samme plass, samme tid, og fant ut at det var det beste, uten å egentlig diskutere andre muligheter)

For MIN del, har det vore et vendepunkt for meg, å vi har vore igjennom mye drama pga at jeg har vore forvirret og hatt problem med å tenke rasjonelt. Dama har slitt (lenge før min tid, men også veldig merkbart sammen med meg) med lav selvtillit og dårlig selvbilde, og for 1 måned siden gjorde jeg det slutt, for å ta hu tilbake etter bare noen timer, etter mye prat om at ting skal forandre seg, å bli bedre. Etter det virket forholdet vårt falskt, og etter bare en uke slo jeg opp.. IGJEN. Begge gangene var ho knust, og gav meg mye dritt om at jeg hadde ødelagt livet hennes. Etter noen dager med "SMS-RUSH" led jeg av ensomhet ( Selvsagt, jeg var glad i jenta, og bryr meg ufatteleg mye om hvordan ho har det) og hadde veldig dårlig samvittighet, da jeg følte jeg hadde ødelagt et liv. Det var ei periode med svært lite rasjonell tenking, å JEG ba HENNE ta meg tilbake, noe hun selvsagt gjorde. Jeg må ha vært inne i en psykisk traume, da jeg ikkje fatter i ettertid at jeg gjorde det.. Vi har diskutert en hel mye om hvordan vi vil at forholdet skal være i ettertid.. Etter en del drama med oss, var vi begge enige om at det som har ført til at jeg har gjrot som jeg har gjort, er at vi har levd som at vi var gift i 40 år, og at vi, på meget kort tid, tok forholdet vårt til et steg vi begge er for unge og for umodne til å gjøre. Vi bestemte oss for å "bli kjærester" igjen for et par dager siden, å prøver å omstille vaner til å være det. Dette går selvsagt ikke, fordi jeg har ikke motivasjon, og klarer ikke å se for meg en fremtid med denne jenta.. "Herregud for en egoistisk dust" er det sikkert mange som tenker, men jeg er egentlig en veldig, kanskje alt for omtenksom mann, som tar VELDIG hensyn til hvordan ho har det, å jeg hater tanken på at jeg kommer til å såre henne, noe jeg vet at jeg må gjøre, for at ho skal få leve livet sitt, å komme seg videre, samtidig at jeg må gjøre dette for meg. Noen råd om hvordan jeg skal slå opp? Hvordan jeg skal gjøre dette, uten å såre henne FOR mye? Jeg har personlig tenkt på å vente til hu har fått profesjonell hjelp til å få bedre selvbilde og selvtillit, da hun er enig at det er nødvendig ( Det er ikke pga meg, men jeg vet at jeg ikke har hjulpet henne med det jeg har gjort) DVS, om jeg venter i et par uker, er det greit? Hu fortener mye bedre, det vet jeg, men jeg er litt rådvill, sliter med å finne ut en god ordning selv. Takk for eventuelle svar.

Anonymous poster hash: d5d7d...029

[bortevekk]

Det var litt rotete skrivd, men håper at noen tar seg tid

[Gjest SweetSunshine]

Hvis du vil ta hensyn til henne, så slår du ikke opp med henne flere ganger, for å så bli sammen igjen noen dager senere. Det er tøft for selv den beste, og ikke noe man unødig bør utsette andre for om mulig.

Du sier selv at du ikke kan se for deg en fremtid med henne. Da er det ærligste å gjøre, og mest sannsynlig det beste for henne, at du ender ting så fort som mulig. Ikke la henne leve i håpet om at det blir dere to og at alt er greit igjen.Det er i hvert fall min mening.

Hvis hun har dålig selvbilde, så vil det mest sannsynlig ta mer enn "et par uker" å ordne opp i det. Så tviler sterkt på at dette bør være et tungtveiende argument for å holde sammen.

Endret 16. november 2013 av SweetSunshine