Er det forbudt?

[AnonymBruker]

Er det forbudt for voksne damer på 45 år å se bra ut? Jeg har jobba beinhardt og trent og trent og svetta litervis. Fra å ha veldig høy fettprosent til å få godt med muskler. Størrelsemessig har jeg alltid vært liten og "slank" men endringen er allikevel formidabel. Bare for å ha sagt det, så trener jeg for å holde en del skader i sjakk. Jeg MÅ trene for å orke å jobbe og leve normalt. Men bieffekten ser jo bra ut.

Det som plager meg, er at ingen venninner gir meg skryt. Det eneste jeg får er "mumlemumledutrenerganskemye" og "skal du trene i dag også??". Aldri "så bra du ser ut" eller "så flink du er". Personlig er jeg flink til å skryte av venninner, spesielt de som har gått ned en del kilo. Det er tydligvis mye mer legitimt å skryte av de som slanker seg, enn de som aldri har vært overvektige. Og det er i hvert fall ikke legitimt å skryte av seg selv. Det er jo rene dødssynden og fortjener utfrysning for all evig tid

De eneste som virkelig vet å gi meg komplimanger for en veltrent kropp, er gutter i 20-åra. Og de gir i bøtter og spann også Kanskje jeg bare skal holde meg til de.

Husk å skryt av hverandre. Bli flinkere til å støtte hverandre og oppmuntre dine venner og bekjente. Gi faen i janteloven og skryt av deg selv også.

Phuuu - et lite hjertesukk herfra.

Anonymous poster hash: 78ffd...78c

[Gjest bustyvel]

Åh, de er nok bare misunnelige. Bra jobba!

[AnonymBruker]

Ja de venninnene er veldig sjalu fordi du er dedikert i det du gjør! De ble min nye inspirasjon i dette øyeblikk!

Anonymous poster hash: 842f5...5b4

[AnonymBruker]

Ja de venninnene er veldig sjalu fordi du er dedikert i det du gjør! De ble min nye inspirasjon i dette øyeblikk!

Anonymous poster hash: 842f5...5b4

Skrev for fort! De skulle være DU.

Anonymous poster hash: 842f5...5b4

[AnonymBruker]

Åh, de er nok bare misunnelige. Bra jobba!

De er det. Men det er forskjell på å være misunnelig og ikke unne de andre det de har, og det å være misunnelig men allikevel unne de andre det de har.

Så lenge man er misunnelig på en sunn måte, så er det helt greit.

Anonymous poster hash: 78ffd...78c

[Lettpåtå]

Selvfølgelig er det lov. Ta det heller som et kompliment at de klager på at du trener så mye

[AnonymBruker]

Enten er de misunnelige, eller så vet de ikke helt hva de skal si. Jeg gikk ned 25 kg på 8 måneder og fikk forbausende lite kommentarer på det. Det var vel kanskje 10% av kollegene mine som kommenterte det. Mange flere av vennene da. Og jeg har vært på andre siden også. Av og til blir man så paff at man vet liksom ikke hva man skal si og senere blir det liksom bare teit.

Anonymous poster hash: 6a70b...a87

[AnonymBruker]

Enten er de misunnelige, eller så vet de ikke helt hva de skal si. Jeg gikk ned 25 kg på 8 måneder og fikk forbausende lite kommentarer på det. Det var vel kanskje 10% av kollegene mine som kommenterte det. Mange flere av vennene da. Og jeg har vært på andre siden også. Av og til blir man så paff at man vet liksom ikke hva man skal si og senere blir det liksom bare teit.

Anonymous poster hash: 6a70b...a87

Så flink du er

Du har gjort en enormt hard jobb, og de fleste vet hvor vanskelig det er å gå ned i vekt. Samtidig som det synes veldig godt. Men kan også se at det kan være vanskelig å si det direkte til deg. Ofte så blir det jo at man snakker om den enorme fremgangen til andre, og ikke til den det gjelder direkte. Det er synd at det skal være slik. Vi burde helt klart bli flinkere til å si til folk at de ser bra ut. Om det så bare er en fin hårfrisyre en dag.

Jeg prøver å bedre meg selv på dette området. Bli ennå flinkere til å se menneskene rundt meg og se den kampen de går igjennom, for å nå sine mål. Gi de positive feedback, slik at de kan få ennå mer guts til å gå ennå hardere på. Det gir så mye for alle parter. Håper flere blir med meg på dette

Anonymous poster hash: 78ffd...78c

[Pringle]

Jeg vet at jeg ikke vil sette særlig pris på kommentarer/komplimenter om vektnedgang før jeg har kommet ned i normalvekt, eller ihvertfall ser sånn rimelig humanoid ut igjen... Og så kan det plutselig bli "for sent", og så blir det bare teit, som nevnt over, jeg kan forstå det. Ikke ta deg nær av mangel på komplimenter, TS, gled deg bare over at du har en kulere kropp!

[AnonymBruker]

Enten er de misunnelige, eller så vet de ikke helt hva de skal si. Jeg gikk ned 25 kg på 8 måneder og fikk forbausende lite kommentarer på det. Det var vel kanskje 10% av kollegene mine som kommenterte det. Mange flere av vennene da. Og jeg har vært på andre siden også. Av og til blir man så paff at man vet liksom ikke hva man skal si og senere blir det liksom bare teit.

Anonymous poster hash: 6a70b...a87

Jeg gikk selv ned 20 kilo på 9 måneder og opplevde en del komplimenter men også veldig mye bekymring - faktisk så mye st jeg droppet å trene i en periode, dessverre.

Anonymous poster hash: 7e314...066

[AnonymBruker]

Du lyder litt barnslig når du er såpass opptatt av at de skal gi deg ros. Jeg forstår at det kan være fint og et ekstra puff i ryggen, men de gjør da ikke noe galt ved å ikke si noe om det. Helt fair å ikke si noe. Jeg hadde forstått misnøyen om de var negative og nedlatende, men at ikke voksne folk skryter av andre voksne folk for at de trener skjønner jeg ikke problemet med. Mulig det er litt forskjell på menn og kvinner her, sånn sett, og hvorvidt motivasjonen primært kommer innen- eller utenfra.

Anonymous poster hash: 4786c...8ae

[AnonymBruker]

Nei det er ikke forbudt å se bra ut som 45-åring. Det er heller ikke forbudt å ha såpass selvtillit i godt voksen alder at man ikke trenger andres bekreftelse for å føle seg bra. Hva gjør det om de ikke snakker om kroppen din? Har du tenkt på at de som legger mest merke til en slankere/strammere kropp er de som er mest tilbøyelig til å også legge merke til kroppen når den forfaller?

En annen ting er at faktisk ikke alle ønsker oppmerksomhet rundt vektnedgang. For noen føles det sårt at man ble nærmest oversett som overvektig men får masse ros så snart kroppen ser bra nok ut. For alt du vet kan de være redd for å såre deg da skryt av din stramme kropp i verste fall kan oppfattes som at de ikke syntes du var fin nok før. Folk er noen rare, komplekse vesener og da spesielt damer.

I stedet for å la deg trykke ned av manglende bekreftelse fra vennene dine burde du heller jobbe med din egen selvfølelse. Vær stolt av jobben du har gjort for å komme dit du er og slutt å forvent ros fra andre. Det burde holde at du vet hva du har jobbet med og at kroppen din er i bedre form enn noensinne. Du er 45 år, kvinne! Da er det litt fjernt å forvente ros fra andre fordi du har fått lavere fettprosent, noe som ikke en gang alle legger merke til.

Anonymous poster hash: 68a36...bf5

[Scherbatsky]

Hei, da sier jeg det: FY FAEN så flink du er! Nå vet ikke jeg hvordan du ser ut, men jeg tipper at du ser skikkelig flott ut der du strutter av glede og stolthet fordi du tar vare på deg selv.

Har hatt lignende opplevelser etter stort vekttap (30 kg, bare halvparten av jobben er gjort, 30 til skal bort, og det SER folk) så langt. Det er akkurat som om folk tror at man ikke skal si noe som helst, i tilfelle man ikke har speil hjemme og vet hvordan man ser ut. Helt ærlig, når noen sier "Herregud, så godt du ser ut." slik som min kjære, fantastiske venninne sa til meg for noen dager siden... så blir jeg satt ut. Vet ikke hva jeg skal si. Forklarte meg vekk, bablet litt, og min fine venn sier da: "Du, du SER faktisk kjempeflott ut. Hold kjeft." Så meg inn i øynene og så strengt på meg. Det er så sjeldent at man blir litt sånn "Hei, det var lenge siden jeg har hørt." Jeg prøver derfor å si det til alle jeg kjenner når de har kledd seg opp, eller vi møtes til kaffe, eller bare fordi det er onsdag og jeg føler for det. "Så fin du var idag." "Så godt du kledde den jakka." "Du kler skikkelig godt grønt." Vi må bli flinkere, for det er nok av negativitet i hverdagen.

Det handler ikke om utseende så mye som det handler om den energien man utstråler. Man kan ha 30 kilo for mye og fortsatt stråle, og se flott ut. Som min kjære venn tydeligvis syntes. Tar det til meg, og håper du får mange slike fremover du også

[zen]

Folk flest er ikke så veldig interessert i hvordan andres kropper ser ut, så lenge de er trivelige å omgås. Det kan være grunnen til at enkelte føler fremgangen deres ikke blir lagt merke til. I noen tilfeller handler det sikkert også om at man fremkaller ubehag hos andre i form av at de føler seg mislykkede, presset til å trene selv, eller redde for å være dårligere. Eller det kan være man har lagt seg til en uttalt show-off-adferd i sin nye kropp, noe som ikke er en attraktiv måte å omgås andre på.

[AnonymBruker]

Jeg er ung og slank og trener selv 3-4 ganger i uken, og allikevel synes jeg det er slitsomt å høre på andre snakke om trening. Sånn er det bare. Jeg er fullt klar over at det er urimelig, men jeg blir irritert hvis ei venninne ikke kan bli med på kino fordi hun skal trene. Det er jo vanligvis alltid de samme, og jeg har ei venninne som ofte kommer for sent til avtaler fordi hun bare måååå løpe to mil først, for hvis ikke så er hun redd for å bli tykk. Jeg prøver selv å ikke vifte treningen min i folks ansikt, og jeg flytter lett treningsdag hvis noe gøy kommer opp, fordi jeg vil ikke at treningen skal styre livet mitt. Jeg trener for meg selv, ikke for andre, og jeg tror faktisk det er veldig få som vet at jeg trener fast 3-4 ganger i uken og ikke bare et par ganger når det passer meg.

Anonymous poster hash: 104d9...a22

[AnonymBruker]

i bunn og grunn så er det vel sånn at ingen egentlig brydde seg om hvordan du så ut før, og er vel like lite opptatt av det nå. Folk overvurderer hvor mye andre legger merke til dem stadig vekk.

Anonymous poster hash: 01183...d49

[AnonymBruker]

Sherbatsky - du skjønte det

Det er ikke utseendet, som er hovedsaken her. Det er mangel på støtte og oppbacking. Det er det samme om det er timer svetta på treningssenter eller om man har levert inn et knallbra resultat etter et prosjekt på jobben osv. Det er lov å skryte av hverandre. Og det burde vært lov å skryte av seg selv. Som Sherbatsky sier, så blir man litt sånn "nja kanskje ehhh" om man får litt skryt, fordi det er så sjeldent man får skryt så man vet ikke hvordan man skal ta i mot, og så er det ikke helt legitimt heller.

Jeg er ikke redd for å skryte av de rundt meg. Men som sagt kan jeg bli bedre. Men om jeg prøver å skryte av hva jeg har oppnåd på trening, som f.eks å triple vekta på kort tid, så får jeg ofte "nå trener du litt vel mye fortiden" og "pass på så du ikke skader deg" eller så snur de seg vekk og snakker om noe annet, og det sårer litt. Jeg har følt at jeg ikke har fått lov å skryte av den jobben jeg har gjort på treningssenteret. Men jeg synes personlig jeg har gjort en formidabel jobb, og burde få lov å skryte av det.

Jeg ønsker ikke å hevde meg over andre, som ikke trener. Men kan jeg motivere de, så er det helt greit. Men igjen - om jeg skryter av min jobb, så er det fort gjort for mottaker å føle seg trykket ned. Og det er virkelig ikke min intensjon. Jeg hadde blitt sjeleglad om de hadde blitt med meg på trening i stedet. Jeg trener helt alene, og skulle så gjerne tatt med mine venner på denne reisen. Fordi jeg vet de hadde likt det og det hadde vært så gøy å dele treningen med noen andre.

Det er synd man ikke kan skryte av andre, at andre kan ta imot skryt, og at man ikke kan skryte av seg selv. Skryt gir ekstra energi og indre styrke. Hvorfor skal vi da være så gjerrige på det?

Anonymous poster hash: 78ffd...78c

[AnonymBruker]

Jeg er ung og slank og trener selv 3-4 ganger i uken, og allikevel synes jeg det er slitsomt å høre på andre snakke om trening. Sånn er det bare. Jeg er fullt klar over at det er urimelig, men jeg blir irritert hvis ei venninne ikke kan bli med på kino fordi hun skal trene. Det er jo vanligvis alltid de samme, og jeg har ei venninne som ofte kommer for sent til avtaler fordi hun bare måååå løpe to mil først, for hvis ikke så er hun redd for å bli tykk. Jeg prøver selv å ikke vifte treningen min i folks ansikt, og jeg flytter lett treningsdag hvis noe gøy kommer opp, fordi jeg vil ikke at treningen skal styre livet mitt. Jeg trener for meg selv, ikke for andre, og jeg tror faktisk det er veldig få som vet at jeg trener fast 3-4 ganger i uken og ikke bare et par ganger når det passer meg.

Anonymous poster hash: 104d9...a22

Jeg gjør det samme. Jeg har en treningsdagbok på nett, så folk kan se når jeg trener. Men den har jeg skjult nå, siden jeg følte at folk irriterte seg over å se denne (nei jeg legger ikke ut mine treningsøkter på FB - folk må oppsøke min treningsprofil for å se). Jeg utsetter heller ikke vennetid for å trene. Venner kommer først. Men enkelte ganger kan jeg si nei, fordi jeg trenger å trene. Jeg har jo disse skadene jeg må ta hensyn til, så om kroppen slår seg vrang, så må jeg innimellom ta hensyn til dette og trene i stedet.

Anonymous poster hash: 78ffd...78c