Hore og madonna- hvor går den gylne middelvei?...

[Isa]

Nå har det seg sånn at vi kvinner er enten eller, eller noe midt imellom. De fleste ligger midt på hore/madonna-treet, og kan ta frem sine ytterste grenser når det passer dem.

Jeg for min egen del valser stadig over mot hore-delen... Nok om det

Hvorfor er det noen ganger så vanskelig å være den man ønsker?

Fordi man er kvinne, og bør oppføre seg på en særlig måte? Jeg ønsker ikke å bli indirekte diktert hvordan jeg skal være- vil jeg knulle, så vil jeg knulle, og vil jeg tenke alvorlig hele dagen og være isdronning; ja, da er jeg akkurat det.

Det føles som jeg går som en tøyd strikk fra den ene ytterkanten til den andre.

De fleste jentene jeg kjenner er ikke så åpenhjertige når det gjelder sex. Det er litt sånn "fnise-og-sende-skrå-blikk" der i gården enda.

Ta et eksempel; den ene venninnen min fortalte meg en gang hvor ofte hun og kjæresten hadde seg i høyet, men ble sjokkert og fnisete når jeg entusiastisk fortalte om min samling med dildoer og hva jeg gjør med dem- ble det for sterk kost?

Av og til virker det som om det bare er meg som ikke skjønner hvor denne grensen går hos andre jenter.

Kan jeg ha rett?...12

[Hedda-78]

Trur nok det har litt med kor godt ein kjenner den ein pratar med. Eg er sjølv ikkje flau over mine lyster og mi dildosamling, men eg skjønnar jo at andre kanskje ikkje har det på samme måten. Derfor må ein sjå det litt an før ein busar ut med detaljar, enkelte taklar ikkje å høre det. Med besteveninna mi kan eg snakke om sånt med, favorittstillingar og sugeteknikkar, mens mine mindre gode veninner (altså at eg ikkje kjenner dei så godt..) fortel eg ikkje slikt, for eg veit ikkje korleis dei tåler å høre det. Eg synest det er lurast å avvente kva dei gjer, og ikkje fortelle meir detaljert enn det dei gjer.

Sjølv har eg både hora og madonnaen i meg, ja. Utad kan eg virke veldig seriøs, ansvarsbevisst og er ei skikkelig jente. Innanfor husets fire veggar, av og til på byen og stadig vekk oppi hovudet mitt, er eg veldig "uskikkelig", eit sexdyr og ei frigjort kvinne som nyt alt menn kan gi meg av gleder. Utan å få utløp for desse lystene innimellom, hadde eg gått på veggane.

Eg trur at det må vere slik. Eg meinar, er det noko mål i seg sjølv at vi skal snakke mest mulig åpent om lystene våre, våre seksuelle preferansar og innerste fantasiar? Vil ikkej noko av det spennande, pirrande og til tider deilig forbudte forsvinne da? Kan ein snakke så mykje om sex at ein blir blasert og alt anna enn det ekstreme og "unormale" blir dagligdags? Eg har i allefall ingen ønsker om å vite kva svigermor mi driv med i senga, kva fantasiar kollegaene mine har eller kva naboen min tenner på. Eg ønsker derimot å ha nokon utanom typen min, ein eller to venner/veninner, å snakke om slike ting med, fordi det er ein viktig del av meg og fordi det rett og slett er artig å snakke om, med dei rette personane!

Det var berre mine nattlige filosoferingar om emnet....12