Noen andre som HATER roommates?

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt frustrasjon her.

I oktober flyttet jeg inn i et studenthjem her i London. Det var rimelig og jeg slet med å finne bolig.

Jeg har eget soverom og bad men deler kjøkken med 10 andre. Mesteparten er amerikanere. Jeg var positivt innstilt ift. å ha roommates men dette er langt annerledes enn jeg trodde. Kan legge til at jeg har bodd utenfor Norge i flere år, så handler ikke om "kulturcrash".

For det første er alle disse på utveksling. Hvilket betyr ferie. De har knapt timer, bruker alle fellesrom som oppholdsrom og har et vanvittig støynivå.

Kjøkkenet har dårlig kapasitet men er stort sett der de "chiller" og ser på TV - selv om kjøkkenredskap normalt skal deles mellom alle har noen nå begynt å legge disse i eget skap. Jeg har måttet gå ut og kjøpe nytt - aner ikke hvor mine originale er.

De gauler høylytt tidlig om morgenen dersom de skulle være tidlig oppe, og slamrer i dører. Jeg føler meg litt som "grinchen" i julefilmen men vil helst ikke gi uttrykk for dette - er generelt en harmonisk person som ikke er utpreget irritabel.

I starten ble jeg mildt provosert. Nå er jeg forbanna og vil bare holde meg unna dem. Til tross for at jeg faktisk drikker alkohol så er nærmeste referanse å være den eneste edru på en fyllefest...

Anonymous poster hash: 07321...7b6

[Singha]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=600013

Svaret er altså: Ja!

Endret 15. november 2013 av Singha

[AnonymBruker]

jeg har sett tråden, men jeg bor altså fortsatt i kollektiv, det er ikke bare et sårt minne.

Og sliter med å holde ut...

Anonymous poster hash: 07321...7b6

[Singha]

Enkelt og greit, en tråd hvor vi som bor i kollektiv kan suttre og rase fra oss. Her kan vi klage over idiotene, si de tingene vi ikke tørr ta opp og klage over de tingene som aldri blir gjort noe med.

[Anglofil]

Jeg hade aldri orket å bo i kollektiv, og derfor har jeg heller aldri gjort det. For å være helt ærlig så fatter jeg ikke at du holder ut, høres helt forferdelig ut. All medfølelse fra meg.

Mvh Yvonnne

[AnonymBruker]

Jeg har studert i Norge og bodd på studenthjem og jeg har studert i utlandet og bodd på studenthjem.

Stor forskjell! I Norge var det jo litt festing og bråk, men ikke på langt nær så mye som i utlandet.

Dette var Australia, og mange reiser dit og tar lette fag. I tillegger folk veldig unge når de begynner å studere så det blir sånn som når nordmenn begynner på videregående. Mange har heller ikke bodd hjemmefra før.

Tuller ikke, men det var bråk 24 timer i døgnet. Lar seg ikke kombinere med papirtynne vegger, og jeg fikk ofte ikke sove mer enn et par timer. Kunne ikke ta en lur om dagen heller, for det var bråk da også.

Prøvde å få flyttet ut, men da skulle de ha et jævlig gebyr som jeg ikke hadde råd til.

Kjøkkenet og badet så alltid jævlig ut, og jeg måtte ha alt på rommet. Kunne ikke ha god mat på kjøkkenet, for da forsvant det.

Var der så lite som mulig, og skulle jeg studert der lengre så hadde jeg nok forsvunnet fort som f fra det studenthjemmet.

Så jeg er ikke så glad i dele med mange andre. Jeg har i hvert fallaaldri vært spesielt heldig med de jeg har havnet sammen med.

Anonymous poster hash: 0d375...482