Kjæreste med selvmordstanker

[PaperFlower]

(Litt usikker på hvor denne tråden skal plasseres, men vi prøver her, kanskje?)

Kjæresten min, som bor i utlandet for øyeblikket, har slitt en del med depresjoner o.l. før. For litt over en måned siden prøvde han å ta livet sitt - flere ganger - og siden har jeg vært redd for at han skulle bli så fortvilt igjen.

Nå ser det ut til å ha slått ut igjen. Aldri opplevd at han har vært så nedbrutt som han er nå, og selv om han har lovet meg å aldri prøve å begå selvmord igjen, sa han igår noe sånt som "gi meg en uke til, og jeg kommer til å prøve å ta livet mitt igjen".

Det er så vondt, og jeg som allerede sliter med mine psykiske problemer har fått det enda verre nå. Føler meg helt hjelpesløs, og prøver desperat å få startet en ordentlig samtale på Facebook (der vi som oftest snakker) men han vil ikke. Han vil bare være alene og ifred. Jeg prøver å få ham til å kanskje se en film sammen med meg (gjennom nettet så klart) men han orker adri. Han vil ikke snakke med noen eller gjøre noe som helst, og det kan umulig hjelpe ham.

Begynner liksom å gi opp, og kommer meg nesten ikke opp av senga selv for jeg vet at alt jeg blir møtt med er å se den personen jeg elsker mest i hele verden sakte men sikkert gå mot stupet. Spesielt vondt da jeg ikke får til å gitt han en klem eller noe som helst.

Noen som har noen tips? Hva kan jeg si? Hva kan jeg gjøre? Er så forferdelig sliten av å alltid være redd for at noe skal ha skjedd ham. Det virker som om han ikke bryr seg om noe som helst lengre, ikke en gang meg. Aner ikke hva jeg gjør om han faktisk gjennomfører det.

[AnonymBruker]

For en forferdelig situasjon. Kan du varsle noen her hjemme? Kan noen reise til ham?

Høres ut som han trenger hjelp umiddelbart!

Anonymous poster hash: 7a055...507

[PaperFlower]

Problemet er at han allerede går på antidepressiva og går til psykolog. Men det er ca. en mnd til neste psykologtime (noe jeg synes er forferdelig lenge for noen som har prøvd å tatt livet sitt tidligere).

Jeg har prøvd å fått han til å kontakte legen og spørre om å få justert dosen på medisinen, eventuelt bytte, men han sa bare "ja, jeg gjøre det neste uke".

Han bor hos foreldrene sine (i utlandet), og han har sagt at de vet det meste, og at moren visste hvor ille han har det akkurat nå. (Om det faktisk er sant eller ikke er en annen sak.)

Kan liksom ikke gjøre annet enn å sitte her og vente og håpe at han dukker opp på Facebook så jeg vet at han fortsatt er i live, og det er så vondt...

[Påfugl]

Jeg har vært i et forhold med en med selvmordstanker og det eneste jeg kan si er SKAFF HJELP.

Jeg ble alt for lenge og ble helt ødelagt av den konstante redselen for å miste han og bebreidet meg selv fordi jeg ikke klarte å fikse eller hjelpe han. Husk at dette ikke er ditt ansvar selv om du veldig gjerne vil hjelpe. Kontakt familien hans og få hjelp til å løse dette.

[PaperFlower]

For å gjøre det litt enklere, la oss kalle kjæresten min for "A".

Problemet er at jeg ikke har nummeret til noen i familien, og ingen av de, med unntak av søsteren som A ikke har så mye kontakt med, har Facebook. Jeg vet ikke om søsteren vet noe som helst om det han sliter med, så føler kanskje det blir litt feil å blande henne inn i noe som hun kanskje ikke vet noe om til å begynne med?

Faren har en Facebook, men etter at A flyttet tilbake til hjemlandet sitt for ikke så lenge siden, tror jeg ikke han har brukt den så mye. Eneste grunnen til at han skaffet seg den brukeren var fordi han kunne ha kontakt med A.

Er også redd for om jeg prøver å legge til en av de som venn, så vil de spørre A om hvem er eventuelt er eller hvorfor jeg har lagt de til eller noe sånt. Vil ikke at A skal føle han får enda mer press over seg og at jeg plager ham eller noe sånt. Så er egentlig redd for å gjøre vondt verre.

[Påfugl]

Jeg synes ikke du skal kvie deg for å ta kontakt med søsteren, hun vil uansett bli involvert hvis A faktisk lykkes i å ta livet sitt en dag. Da er det mye bedre at hun kan bidra til at det ikke skjer, evt. med å videreformidle kontaktinformasjon til familien.

Ofte kan man sende melding på face uten å være venner, er det en mulighet? Skjønner godt redselen din for at han skal føle at du blander deg for mye, men i en situasjon som denne er det bare ikke riktig at du skal bære på ansvaret alene. Han kan heller ikke forvente at du skal bære på redselen og ansvaret alene, og selv om han kanskje ikke ser det nå vil han kanskje forstå hvis han en gang blir bedre.

[PaperFlower]

Det er sant det, takk for svar!

Jeg skal prøve å snakke litt med ham når han kommer hjem igjen (han er ute for øyeblikket, hva han gjør aner jeg ikke), og finne litt ut av om foreldrene faktisk vet alt eller om han i det hele tatt har nevnt det for moren sin (hun har best kontakt med han) at han må til legen. Om ikke får jeg bare sende melding til enten søsteren eller faren - eller begge - og prøve å formidle nettopp det, selv om det sikkert vil skape en veldig ubehagelig situasjon. :/

(Han er pålogget på Facebook! Trist at jeg skal måtte bli så glad for slike livstegn, men sånn har det blitt.)

Endret 15. november 2013 av PaperFlower

[Påfugl]

Han trenger hvertfall mye tettere oppfølging enn én gang i mnd, kanskje du kan høre hva han tenker om det? Og minne han på at depresjoner og lignende ikke er normaltilstand, og at det med tid og hjelp kan bli bedre.

Ønsker dere begge lykke til, det er en vanskelig situasjon å stå i og du er sterk som står ved hans side. Husk å ta vare på deg selv også