Skilsmisse, eller?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men skiver nå likevel... Både for å få tips, råd og veiledning, men like mye for å sortere tankene mine...

For 3 mnd siden kom mannens min hjem fra jobb reise og begynte å snakke om skilsmisse. Jeg var klar over at vi hadde hatt det tøft over lengre tid (ca 1,5år), men jeg ante ikke at det var så alvorlig...

I denne perioden har vi nemlig flyttet, pusset opp en stor villa, fått baby, og han startet i ny jobb(!!!) Mao, har vi hatt d krevende! Men jeg trodde det bare var en periode... Jeg gledet meg til å bli ferdig med oppusingen, starte og jobbe igjen, og rett og slett få en hverdag sammen igjen som en hel familien. Og at vi på denne måten kunne komme oss ovenpå igjen, og være ferdig med den turbulente tida...

Men slik har det ikke gått altså..

Vi tok kontakt med familievernkontoret i august, og vi ble enige om å prøve å redde forholdet. Problemet va bare at han sa det, men gjorde ingen innsats fysiske eller emosjonelt. Det var fortsatt jeg som tok meg av hus, hjem og barne, mens han fortsatte å jobbe overtid og å trene på kveldene. Jeg følte at han rømte fra problemene.

Etterhvert begynte jeg å snoke litt... Han hadde nemlig byttet passord på tlf sin, og dn lå aldi fremme. På fb kom jeg over noen flørtemeldinger mellom han og en kollega, og endelig da innrømte han at de to har flørtet en del. Han sier at det ikke har vær noe mer, og at han skjemtes, så derfor hadde han skilt det for meg(!)

Tiden gikk og jeg leste litt på kollegaen hans side på fb, og der kom det opp mange ordtak som fikk meg til å tro at det har skjedd mer mellom de to...

Hun skrev blandt annet "never trust a man that cheats to be with You, cause once a cheater always a cheater"...

Så vi ble enige om at han ikke skulle ha mer kontakt med henne bortsett fra i jobbsammenheng...

Men i oktober la han henne til igjen som venn. Jeg ble sint og lei meg og fikk ont i magen. Jeg spurte han hvorfor, og han sa bare "hva har det å si"? Jeg svarte at det hadde alt å si for tillit og respekt oss imellom, og om han ikke klarte å se det så kunne vi liksågodt gjøre det slutt! Svaret var da "da får det vel være slutt"!

Etter nesten 13 år sammen!!!

Så det var før breakupet. Her kommer etter breakupet:

Etter han gjor det slutt, har vi aldi hatt det så bra sammen før...! Vi prater, ler, har masse sex, og respekterer hverandre (tror jeg iallfall).

Vi reiste på tur, og satt i bilen i 7timer i strekk en vei t/r, og alt var bare fint og koselig.

Men saken er nå at jeg har kjøpt meg eget hus. Vi har lagt villaen ut for salg, og jeg flytter om 2 uker.

Jeg har sagt at om han angrer så må han gi beskjed, for jeg ønsker jo at vi skal være en hel familie. Og han har sagt at det skal han gjøre..

Men igår får jeg høre at hun kollegaen hans er på en konsert i en annen by. Og for 1,5 mnd siden når vi "prøvde å redde forholdet", så sa han at han ville dra på samme konsert(!) Så med andre ord hadde han lyst å reise bort med henne selv om vi prøvde å redde oss(!) Når jeg spurte han om hvordan han viste om denne konserten, så kom han med en vinglete forklaring på at svigerbroren hadde spurt han, men at det var han selv som fant det på nett (han søker aldi på konserter på nett!). Jeg spurte om det var noen andre som skulle dra,mog da sa han nei, ikke som han viste...! (Han jobber på en liten bedrift, der jeg VET at han snakker med hun andre)

Så igjen så fortsetter han å lyve til meg!

Jeg begynner å spør meg selv om jeg nån gang kan stole på mannen igjen, og jeg vet ærlig talt ikke. Jeg tviler bare mer og mer.

Idag når jeg snakket med han, virket han stresset, og begynner å prate om at vi kanskje bare skal ta en pause til huset er solgt, og se hva som skjer... Og han ønsker at vi skal prate mer om dette senere.. Men han er blitt så flink til å lyve, og det skremmer meg!!!

Huff! Dette ble langt. Om du har lest hele veien, så takk for det:)

Hilsen lille meg.

Anonymous poster hash: 7507d...233

[AnonymBruker]

Huff.. Vanskelig situasjon du er i. Du må bare finne ut hva som er best for deg selv. Virker som om tilliten er forsvunnet og at det kanskje ikke er mer å hente? Men hvis dere virkelig vil fortsette og går inn for det 100% begge to så kan det jo gå. Men du må tenke deg nøye om <3

Anonymous poster hash: e5cd1...3f3

[AnonymBruker]

Ta ut separasjon og krev skilsmisse. Denne mannen vil aldri gi deg det du trenger.

Anonymous poster hash: c7095...2f5

[AnonymBruker]

Jeg leste alt og er lei meg på dine vegne.
Jeg syntes du burde følge magefølelsen og fokusere på deg selv fremfor han/familien deres.
Virker som om han gjør deg veldig usikker og det er aldri et godt tegn mener jeg.

Anonymous poster hash: ef13e...b1a

[AnonymBruker]

Han lyver, er utro, tar ikke konsekvensene av det selv, og spekulerer i måter å være sammen med denne andre damen på samt at han dekker det inn i "forklaringer"... Tja. Hva slags råd ville du gitt til en venn som spurte deg om hjelp?

Anonymous poster hash: 76f7f...d5d

[Nimis]

Huff, først av alt en stor klem til deg!

Har vært gjennom noe lignende selv, hvor man avtaler å satse og gi forholdet en sjangse men hvor løgn fortsetter å erstatte løgn. Opplevde også den perioden som du hadde, etter det holdt på å ryke, hvor alt føltes veldig anderledes og veldig godt. Men det tok ikke så lang tid før man oppdaget løgn igjen og usikkerheten og den vonde følelsen var tilbake.

Dette kjenner jeg godt igjen: "Jeg har sagt at om han angrer så må han gi beskjed, for jeg ønsker jo at vi skal være en hel familie. Og han har sagt at det skal han gjøre...." Selv om det var han som hadde gjort noe galt, la jeg i mitt tilfelle liksom hele livet mitt i hendene hans og ønsket så inderlig å skulle fortsette. Han fikk være judge, jury and executioner. Jeg gav han all makten og han utnyttet det til det fulle. Det er ikke den veien dette skal være. Det er han som har gjort noe galt og du må ta kontroll over situvasjonen.

Jeg syntes du skal gå i deg selv og finne ut hva du vil og under denne tiden ha minst mulig kontakt med han. Kan du stole på han igjen hvis han skjerper seg? Hvis ikke svaret på dette er 100 prosent, så er forholdet fra mitt ståsted tapt. Kan du legge til side det som har skjedd, og ikke bruke det mot han hvis noe skulle "skurre" senere? Hvis ikke mener jeg også det er tapt. Syntes du oppførselen hans nå, later til at han ønsker å reparere og fortsette det dere har, eller flykter han fra avgjørelsen og utsetter å gi deg konkrete svar?

Lykke til, og prøv å kjenne vel så mye på magefølelse, som på hjertet!

Endret 15. november 2013 av Nimis

[AnonymBruker]

Det kan virke som dere har litt av en jobb foran dere, ja. Samtaler med terapeut er vel det eneste som kan redde forholdet deres, og at begge har skikkelig lyst til dette.

Anonymous poster hash: a0ea7...ab9