Hvor mye aktivitet er for mye? Rastløs kjæreste

[AnonymBruker]

Hei, jeg lurer litt på hvordan dere andre som er i forhold med aktive menn har det.

Jeg har en kjæreste og samboer som er helt topp, jeg er veldig glad i ham og han gjør meg lykkelig i det daglige. Vi kan kommunisere godt om det meste, og er stort sett enige.

Det er bare det at han er så aktiv og avhengig av å gjøre sine ting. Hele tiden. For å oppsummere høsten; jaktturer annenhver uke, to-tre hytteturer med kompiser, tur til annen by for å drive med hobby i en uke, tur til annen by for å treffe kompis. Våren blir slik; langhelg på kurs i annen by, skiferie (sikkert en uke), guttetur, vandretur over etpar uker, sommerjobb i annen by, et par festivaler han MÅ ha med seg osv.

I tillegg kommer det vi gjør sammen, reiser, påskeferie, vennetur. Så vi finner på en del sammen også, bare i høst har det blitt to reiser til utlandet sammen.

Det vi gjør sammen er likevel ikke så mye som de aktiviteten han nok helst ikke vil jeg skal være med på. I det daglige er det snakk om diverse hobbyer som tar en hel ettermiddag, en fest her og der osv.

Jeg er jo i utgangspunktet glad for at han er aktiv og finner så mye glede i hobbyene sine, det er bare det at jeg ofte føler meg ekskludert (det er noen ting jeg kunne hatt glede av å være med på også, men det er ganske tydelig at han foretrekker å gjøre det meste alene) og nedprioritert. Det er som om han aldri er fornøyd med bare hverdag, han kan være bortreist en uke og si at han har savnet meg masse og gledet seg til å komme hjem, likevel går det bare noen dager før han sier han skal på ny tur.

Det skal sies at han ikke klarer en hel dag hjemme uten å finne på noe heller, NOE må liksom skje i løpet av dagen.

Jeg er glad i å være aktiv selv også, og deler noen av hobbyene, ingen sofagris jeg heller altså. Men jeg blir litt stresset og helt ærlig litt redd for at rastløsheten hans skal skape avstand mellom oss. Jeg får avogtil følelsen av at han lever to liv, et singelliv hvor han farter rundt og gjør som han vil når han vil, og et samboerliv med meg.

Nå har vi begynt å tenke på barn og fremtid, og jeg er redd jeg vil bli sittende mye hjemme alene med hus og barn mens han er ute på rundtur. Jeg ble jo sammen med en mann jeg så for meg å finne på alt dette SAMMEN med, ikke for å sitte hjemme alene..

Jeg prøver å finne på ting med mine venner også, men skal jeg gjøre alt jeg har lyst til med mine venner uten ham vil vi jo aldri treffes. Sånn som det er nå føler jeg at jeg må være tilgjengelig når han er hjemme slik at vi skal ha en sjanse til å tilbringe tid sammen.

Er det noen som har opplevd noe tilsvarende, eller har noen råd å komme med?

Anonymous poster hash: 55ce4...8c0

[Gjest ghej75]

Hei!

Huff, det høres kjipt ut, og jeg vil anbefale deg å prøve å bryte dette mønsteret tidlig i forholdet før "det alltid har vært sånn og dette visste du fra før og hvor kommer plutselig denne klaginga fra" kommer lengre frem i tid.

Jeg var sammen med en som egentlig hadde det perfekte liv, fullt av en krevende og interessant jobb, stort nettverk og nære venner, han manglet bare en dame. Så fant han meg, og da hadde han fortsatt sitt komplette liv, samt en jente han kunne treffe når han følte for det, og ta med på søndagsmiddag hos familien (satt på spissen). Det endte med et tungt brudd, for det er kjipt når du elsker å være sammen med en person, men må innse at du alltid vil gå rundt med et konstant savn fordi han egentlig ikke er sammen med deg.

Så, siden det jo høres ut som du virkelig vil satse på ham, synes jeg du burde prøve å snakke med ham om hva du føler. Prøv å ikke føl at du holder ham tilbake eller krever for mye. Han er også heldig som er sammen med deg, og han må være villig til å gi litt avkall på hva bare han har lyst til for at dere begge skal bli fornøyde. Prøv å tenk i gjennom noen konkrete ting du ønsker, f.eks. minst en kveld i uka dere tilbringer sammen slik du ønsker (om det er å sitte i sofaen og se en film eller lage mat eller ligge i senga en hel søndag). Forsøk å vær konstruktiv og ikke unnskyld deg eller anklag ham når du snakker om dette, bare få frem hva du føler når han er så ofte borte, og forslag til hva du ser for deg som kunne gjort deg mer lykkelig i forholdet med ham.