Tantebarn når man er uvenn

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med tantebarn og at man er uvenn med moren til barna, sin søster? Hr to tantebarn, synes det er synd jeg ikke ser dem mer.. Kommer ikke til å kjenne dem gjennom oppveksten

Men jeg og moren til barna kommer virkelig IKKE overens.. Flere som har det sånn? Kan det endre seg når barna blir store nok til å "snakke selv"?

Anonymous poster hash: 09e83...41d

[Gjest Arch]

Du har ikke mulighet å treffe de hos besteforeldre når de er der?

[AnonymBruker]

Du har ikke mulighet å treffe de hos besteforeldre når de er der?

Jo, men de er aldri der. Tror ikke besteforeldrene er så interesserte akkurat. Det var moro de første åra. Eldste er 6 år, yngste er nyfødt.

Ser dem kun i sosiale sammenhenger som selskaper. Har ikke brydd meg så mye før, men etter jeg selv fikk barn tenker jeg litt på dette.

Anonymous poster hash: 09e83...41d

[AnonymBruker]

jeg har ikke kontakt med min søster, barna våres treffes hos besteforeldre og igjennom den andre søstra vår.
helst skulle jeg ønske at den ene søstra mi ikke fikk se mine barn, jeg finnes ikke litt intressert i å vite at ho egentlig eksisterer i det hele tatt. menmen.
så lenge ho er snill med mine barn, og kontakten vår ble brutt når ungene mine enda er store nok til å huske ho, så må det vel bare bli sånn som det er her i gården.

Anonymous poster hash: a6b02...a5f

[Alvina]

Ts du omtaler henne som mor til sine barn, ikke som din søster. Så hva med å være den første som foreslår løsninger til at barna kan møtes? Spør om hun kan være barnevakt f.eks. Du må gi litt av deg selv, men du kan ikke sitte på gjerdet og forvente at ikke hun gjør det samme. Svarer siden du bryr deg om barna og vil at de skal ha kontakt.

Har også en søster jeg har hatt isfront med, men det gikk aldri utover barna. Vi sluttet bare å være sosiale sammen. Nå er vi eldre og er forlikte igjen, selv om vi kan være uenige.

[AnonymBruker]

Ts du omtaler henne som mor til sine barn, ikke som din søster. Så hva med å være den første som foreslår løsninger til at barna kan møtes? Spør om hun kan være barnevakt f.eks. Du må gi litt av deg selv, men du kan ikke sitte på gjerdet og forvente at ikke hun gjør det samme. Svarer siden du bryr deg om barna og vil at de skal ha kontakt.

Har også en søster jeg har hatt isfront med, men det gikk aldri utover barna. Vi sluttet bare å være sosiale sammen. Nå er vi eldre og er forlikte igjen, selv om vi kan være uenige.

Jeg forstår det som at TS selv vil treffe barna. Da hjelper det ikke å sende avgårde sine barn til søstern.

Nå vet ikke jeg hva som er grunnen til at TS og søstern ikke er venner, men kan tenke meg at det ikke faller i god jord å ringe sin søster og spørre om hun kan være barnevakt om man i utgangspunktet er uvenner. Da ville jeg heller tilbudt meg selv å være barnevakt for hennes barn.

Anonymous poster hash: 45047...acf

[Alvina]

Jeg forstår det som at TS selv vil treffe barna. Da hjelper det ikke å sende avgårde sine barn til søstern.

Nå vet ikke jeg hva som er grunnen til at TS og søstern ikke er venner, men kan tenke meg at det ikke faller i god jord å ringe sin søster og spørre om hun kan være barnevakt om man i utgangspunktet er uvenner. Da ville jeg heller tilbudt meg selv å være barnevakt for hennes barn.

Anonymous poster hash: 45047...acf

Enig med deg, jeg skrev litt rotete, men å tilby å være barnevakt eller kanskje heller spørre om barna hennes har lyst å bli med på kino el.lign, og å si at det er av hensyn til barna, at det ville vært ok om de kan ha kontakt. Med babyen er det vel ikke så lett, men hvis søskenbarna blir kjent, vil bebisen også bli en del av samholdet.

Er det andre voksne som kan være mellomledd og bidra til kontakten i starten er det en døråpner. Men ellers kan man klare å ta det første skrittet selv.

Endret 14. november 2013 av Alvina

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan voksne mennesker kan krangle seg ut med søstra si så jævlig at man ikke engang kan se forbi sin egen arroganse og egoisme å la barna bli kjent med tanta si og søskenbarna. Makan.....høres ut som tolvåringer som har blitt uvenner fordi begge ville ha samme kakestykke. Det er søren ikke rart at det er krig i verden når det er sånne smålige mennesker ute å går....

Anonymous poster hash: d3fc0...bef

[AnonymBruker]

Kall meg sær men hvis du har så lyst til å treffe tantebarna dine så er det kanskje best å prøve å være venner med mora. Dere trenger vel ikke å være bestevenner men at dere er på talefot skulle da bare mangle.

Jeg må si det at jeg hadde aldri sendt barnet mitt til noen jeg var uvenn med, familie eller ikke, det hadde bare blitt rart.

Anonymous poster hash: 81794...92e

[Gjest Mrs Sunflower]

Jeg må si det at jeg hadde aldri sendt barnet mitt til noen jeg var uvenn med, familie eller ikke, det hadde bare blitt rart.

Anonymous poster hash: 81794...92e

Litt sánn Romeo og Julie fólelse?

Endret 14. november 2013 av Mrs Sunflower

[AnonymBruker]

Ts du omtaler henne som mor til sine barn, ikke som din søster. Så hva med å være den første som foreslår løsninger til at barna kan møtes? Spør om hun kan være barnevakt f.eks. Du må gi litt av deg selv, men du kan ikke sitte på gjerdet og forvente at ikke hun gjør det samme. Svarer siden du bryr deg om barna og vil at de skal ha kontakt.

Har også en søster jeg har hatt isfront med, men det gikk aldri utover barna. Vi sluttet bare å være sosiale sammen. Nå er vi eldre og er forlikte igjen, selv om vi kan være uenige.

Nei, ville ikke overlatt ungen min hos henne, hun er voldelig og slem, skriker og kjefter og truer, har sett hvor slem hun er mot eldstebarnet sitt, kaller han dum og ler av ham hvis han gråter osv.

Og det er så vondt å se, for akkurat sånn var hun mot meg, og jeg vet hvor mye det har ødelagt. Dessuten er barnet mitt baby, så er noen år til søskenbarnekteskap har lyst til å omgås men jeg kan mer enn gjerne være barnevakt selv innimellom da. Det kan jo hende det blir mulighet for det?

Anonymous poster hash: 09e83...41d

[AnonymBruker]

Nei, ville ikke overlatt ungen min hos henne, hun er voldelig og slem, skriker og kjefter og truer, har sett hvor slem hun er mot eldstebarnet sitt, kaller han dum og ler av ham hvis han gråter osv.

Og det er så vondt å se, for akkurat sånn var hun mot meg, og jeg vet hvor mye det har ødelagt. Dessuten er barnet mitt baby, så er noen år til søskenbarnekteskap har lyst til å omgås men jeg kan mer enn gjerne være barnevakt selv innimellom da. Det kan jo hende det blir mulighet for det? Anonymous poster hash: 09e83...41d

Jeg mente søskenbarna, ikke søskenbarnekteskap... Autokorrekt.

Anonymous poster hash: 09e83...41d

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan voksne mennesker kan krangle seg ut med søstra si så jævlig at man ikke engang kan se forbi sin egen arroganse og egoisme å la barna bli kjent med tanta si og søskenbarna. Makan.....høres ut som tolvåringer som har blitt uvenner fordi begge ville ha samme kakestykke. Det er søren ikke rart at det er krig i verden når det er sånne smålige mennesker ute å går.... Anonymous poster hash: d3fc0...bef

Det er ikke jeg, TS, som er problemet og starter krangler, det har det aldri vært.

Anonymous poster hash: 09e83...41d

[AnonymBruker]

Hvis hun er voldlig og slem mot barna sine som du skriver, kontakter du barnevernet. Ingen barn skal ha det sånn hjemme !!!!!!

Anonymous poster hash: d7129...560

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan voksne mennesker kan krangle seg ut med søstra si så jævlig at man ikke engang kan se forbi sin egen arroganse og egoisme å la barna bli kjent med tanta si og søskenbarna. Makan.....høres ut som tolvåringer som har blitt uvenner fordi begge ville ha samme kakestykke. Det er søren ikke rart at det er krig i verden når det er sånne smålige mennesker ute å går....

Anonymous poster hash: d3fc0...bef

Signerer!

Anonymous poster hash: fe6ef...07e

[AnonymBruker]

Det er ikke jeg, TS, som er problemet og starter krangler, det har det aldri vært.

Anonymous poster hash: 09e83...41d

Den saken har to sider,ts. Jeg vilke ikke trodd på din versjon før jeg også hadde hørt din søsters versjon. Da kunne heg lagt meg opp en mening.

Anonymous poster hash: fe6ef...07e

[AnonymBruker]

Den saken har to sider,ts. Jeg vilke ikke trodd på din versjon før jeg også hadde hørt din søsters versjon. Da kunne heg lagt meg opp en mening.Anonymous poster hash: fe6ef...07e

Men hvorfor skriver du i en tråd at du ikke har noen mening?..

Anonymous poster hash: 09e83...41d

[AnonymBruker]

Jeg har en bror som er en smule ustabil. Han farer opp i et voldsomt raseri for ingenting, roper og skriker og sier veldig sårende ting. Han er en liten sønn, min nevø, som jeg derfor aldri får blitt kjent med. Rett og slett fordi det er umulig å ha et meningsfullt forhold til broren min, og fordi avstanden mellom oss er sånn at det ikke er noen naturlige plasser å treffes.

Jeg har valgt de begge bort og savner ingen. Familie er kun et ord.

Anonymous poster hash: 356bb...d06

[AnonymBruker]

Nei, ville ikke overlatt ungen min hos henne, hun er voldelig og slem, skriker og kjefter og truer, har sett hvor slem hun er mot eldstebarnet sitt, kaller han dum og ler av ham hvis han gråter osv.

Og det er så vondt å se, for akkurat sånn var hun mot meg, og jeg vet hvor mye det har ødelagt. Dessuten er barnet mitt baby, så er noen år til søskenbarnekteskap har lyst til å omgås men jeg kan mer enn gjerne være barnevakt selv innimellom da. Det kan jo hende det blir mulighet for det?

Anonymous poster hash: 09e83...41d

Dette er jo ingen søskenkonflikt, som i at dere er uenige og krangler om noe. Dette er jo barnemishandling. Skjønner godt du vil skjerme barnet ditt fra henne, men hvem skjermer barna hennes? Når familien kutter all kontakt med henne pga oppførselen blir jo barna stående alene med en mor som ingen av dere voksne orker å forholde dere til engang.

Håper du sender en bekymringsmelding til barnevernet.

Anonymous poster hash: 324d0...2f7

[minister-mio]

Er det sånn at du vet at søsteren din er voldelig og slem med barna sine har du et ansvar å si ifra!