Jeg er så irritert på ham hele tiden! :/

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har vært sammen i et år, og det er mitt lengste forhold. Men merker at jeg er så irritert og på en måte skyver ham bort fra meg. Jeg er morgengretten, det er greit nok. Men hvis han blir forsinket eller legger planer uten meg, så blir jeg sur og kald mot ham da også! Det er ikke slik at jeg viser ham det eller agerer på det, annet enn at jeg svarer kort på meldinger for eksempel.

Men jeg vil ikke ha det slik, og det sier jeg til meg selv også! Allikevel blir jeg irritert på ham for småting som ikke betyr noe i det hele tatt! Hvordan kan jeg endre dette mønsteret?

Det skal nevnes at jeg er veldig glad i han, og vil ikke at han skal gå ifra meg. Men gudene vet hvor lenge han gidder det humøret mitt!

Kan også nevne at jeg ikke har det helt bra selv for tiden, ble nettopp permittert fra jobben og alt er veldig usikker fremover.

Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

[Kyary Pamyu-Pamyu]

Kanskje du trenger en pause fra han for å bearbeide dine egne tanker og følelser?

Ofte lar man aggresjonen gå utover de man er mest glad i, fordi man vet at de aldri vil forlate deg. I dette tilfellet er det bare et spørsmål om tid. La han være, oppsøk psykolog eller noen du stoler på og prat om det som plager deg.

[AnonymBruker]

Kan det være andre grunner til din irritasjon? Ofte kan vi overføre en følelse til en som er uskyldig. P-piller kan være årsaken. Det samme kan pms.

Hvordan er din livssituasjon, er det ting som plager deg som du ikke har funnet en løsning på?

Fortell deg selv at du ikke har noen grunn til å la dette gå utover han, og analyser hvorfor de negative følelsene dukker opp. Hvis han lager planer som ikke inkluderer deg, hva er grunnen til din reaksjon?

Minner hans væremåte deg om en annen som du har et dårlig forhold til? Det kan være mange grunner, men dette må du selv gripe tak i.

Anonymous poster hash: 223da...75e

[Atlanterhavet]

Enig med de andre; hva er den egentlig grunnen til irritasjon? Har du alltid vært en person som blir lett sur?

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, var redd for å bli kjeftet ut og få "dump ham" - svar..

Jeg har ikke vært den personen som pleier å bli sur, ihvertfall ikke for slike småting, jeg er egentlig veldig rasjonell!

Jeg kan bli irritert når han legger planer, for i mitt hode hadde jeg tenkt at vi skulle finne på noe, men da blir jo ikke det noe. Og dette er jo noe han umulig kan ta hensyn til, det er jo helt tåpelig å reagere på den måten, men jeg klarer ikke la være..

Jeg har gått på pillen i 3 år, så det er jo litt rart å ikke ha slike bivirkninger før nå, er det ikke?

Ikke minner han meg om noen heller, og han er verdens beste kjæreste! Han er så tålmodig og god mot meg hele tiden. Kanskje jeg føler at jeg ikke fortjener ham?

Jeg har også vært veldig langt nede dette halvåret, jeg har en dårlig betalt jobb, så jeg har hatt dårlig råd, i tillegg til permisjonen som kom plutselig. Har vurdert psykolog, men har virkelig ikke råd

Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, var redd for å bli kjeftet ut og få "dump ham" - svar..

Jeg har ikke vært den personen som pleier å bli sur, ihvertfall ikke for slike småting, jeg er egentlig veldig rasjonell!

Jeg kan bli irritert når han legger planer, for i mitt hode hadde jeg tenkt at vi skulle finne på noe, men da blir jo ikke det noe. Og dette er jo noe han umulig kan ta hensyn til, det er jo helt tåpelig å reagere på den måten, men jeg klarer ikke la være..

Jeg har gått på pillen i 3 år, så det er jo litt rart å ikke ha slike bivirkninger før nå, er det ikke?

Ikke minner han meg om noen heller, og han er verdens beste kjæreste! Han er så tålmodig og god mot meg hele tiden. Kanskje jeg føler at jeg ikke fortjener ham?

Jeg har også vært veldig langt nede dette halvåret, jeg har en dårlig betalt jobb, så jeg har hatt dårlig råd, i tillegg til permisjonen som kom plutselig. Har vurdert psykolog, men har virkelig ikke råd Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

Ikke råd? Får du henvisning fra fastlegen er det gratis når du overstiger egenandelen på 2040,-.

Anonymous poster hash: 4fe8c...929

[AnonymBruker]

Ikke råd? Får du henvisning fra fastlegen er det gratis når du overstiger egenandelen på 2040,-.

Anonymous poster hash: 4fe8c...929

og jeg har ikke 2040,- å avse på det nå..

Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, var redd for å bli kjeftet ut og få "dump ham" - svar..

Jeg har ikke vært den personen som pleier å bli sur, ihvertfall ikke for slike småting, jeg er egentlig veldig rasjonell!

Jeg kan bli irritert når han legger planer, for i mitt hode hadde jeg tenkt at vi skulle finne på noe, men da blir jo ikke det noe. Og dette er jo noe han umulig kan ta hensyn til, det er jo helt tåpelig å reagere på den måten, men jeg klarer ikke la være..

Jeg har gått på pillen i 3 år, så det er jo litt rart å ikke ha slike bivirkninger før nå, er det ikke?

Ikke minner han meg om noen heller, og han er verdens beste kjæreste! Han er så tålmodig og god mot meg hele tiden. Kanskje jeg føler at jeg ikke fortjener ham?

Jeg har også vært veldig langt nede dette halvåret, jeg har en dårlig betalt jobb, så jeg har hatt dårlig råd, i tillegg til permisjonen som kom plutselig. Har vurdert psykolog, men har virkelig ikke råd

Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

Bivirkninger av p-piller trenger ikke vises før du er i en nær relasjon, og du skrev at det var ditt første lange forhold. Jobbsituasjonen din påvirker deg helt sikkert, men minn deg selv på hver gang du blir irritert på han, at han ikke fortjener det og ikke er årsaken. Men kanskje du føler deg som en klamp rundt foten hans pga din økonomiske situasjon og at det er grunnen til din usikkerhet. Du sier at du føler at du ikke fortjener han, den usikkerheten bør du jobbe litt med. Istedet for å bli irritert når han lager egne planer bør du være takknemlig for at han er selvstendig. Jeg lover, du ville blitt irritert om han alltid lot deg bestemme alt og var en nikkedukke.

Alle går gjennom perioder i livet der jobb og økonomi eller andre ting ikke er på topp. Det påvirker en og ens omgivelser. Men som kjæreste/ektefelle/samboer trenger du ikke tenke at du er en belastning. Tenk fremover, det vil ordne seg. Sørg for å være opptatt og få deg en ny hobby, begynn med trening, meld deg inn i noe som interesserer deg og får bort tankene og grublingen. Man blir ikke bedre av å gruble for mye, det kan være det som gjør at man mister motivasjon og energi.

Anonymous poster hash: 223da...75e

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, var redd for å bli kjeftet ut og få "dump ham" - svar..

Jeg har ikke vært den personen som pleier å bli sur, ihvertfall ikke for slike småting, jeg er egentlig veldig rasjonell!

Jeg kan bli irritert når han legger planer, for i mitt hode hadde jeg tenkt at vi skulle finne på noe, men da blir jo ikke det noe. Og dette er jo noe han umulig kan ta hensyn til, det er jo helt tåpelig å reagere på den måten, men jeg klarer ikke la være..

Jeg har gått på pillen i 3 år, så det er jo litt rart å ikke ha slike bivirkninger før nå, er det ikke?

Ikke minner han meg om noen heller, og han er verdens beste kjæreste! Han er så tålmodig og god mot meg hele tiden. Kanskje jeg føler at jeg ikke fortjener ham?

Jeg har også vært veldig langt nede dette halvåret, jeg har en dårlig betalt jobb, så jeg har hatt dårlig råd, i tillegg til permisjonen som kom plutselig. Har vurdert psykolog, men har virkelig ikke råd

Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

Du kan jo starte dette arbeidet selv. Siden du sier at du (vanligvis) er et rasjonelt menneske.

1. Stopp deg selv og still spørsmålet "hva er jeg irritert på?" hver gang du er det/var det. Gransk det nærmeste døgnet.

2. Skriv dette opp og se etter sammenhenger.

3. Se opp for de "vanlige" grunnene:

- misunnelse (han har alt på stell, du har det ikke)

- redsel for å binde seg (om du er snill mot han blir han og desto lengre han blir desto større er fallhøyden)

- frykt (du er redd for at han forlater deg av grunn X og vil støte han fra deg før han går, for da beholder du kontrollen)

- kontrollbehov (mangel på jobb gir deg dårlig kontroll i eget liv. Men kjæresten kan du manipulere og kontrollere)

- skyldfølelse (du fortjener ikke å ha det bra)

Men før dette må du bare si til deg selv (gjerne høyt) at det ikke er akseptabelt å være sint/irritert på noen som ikke fortjener det. Derfor får du ikke lengre lov til å på noe vis gi uttrykk for denne følelsen ovenfor typen (bortsett fra om han skulle gjøre noe som ER irriterende - og da skal du forsiktig og skånsomt ta det opp i en nøytral setting).

Anonymous poster hash: 50bdc...1dc

[AnonymBruker]

Bivirkninger av p-piller trenger ikke vises før du er i en nær relasjon, og du skrev at det var ditt første lange forhold. Jobbsituasjonen din påvirker deg helt sikkert, men minn deg selv på hver gang du blir irritert på han, at han ikke fortjener det og ikke er årsaken. Men kanskje du føler deg som en klamp rundt foten hans pga din økonomiske situasjon og at det er grunnen til din usikkerhet. Du sier at du føler at du ikke fortjener han, den usikkerheten bør du jobbe litt med. Istedet for å bli irritert når han lager egne planer bør du være takknemlig for at han er selvstendig. Jeg lover, du ville blitt irritert om han alltid lot deg bestemme alt og var en nikkedukke.

Alle går gjennom perioder i livet der jobb og økonomi eller andre ting ikke er på topp. Det påvirker en og ens omgivelser. Men som kjæreste/ektefelle/samboer trenger du ikke tenke at du er en belastning. Tenk fremover, det vil ordne seg. Sørg for å være opptatt og få deg en ny hobby, begynn med trening, meld deg inn i noe som interesserer deg og får bort tankene og grublingen. Man blir ikke bedre av å gruble for mye, det kan være det som gjør at man mister motivasjon og energi.

Anonymous poster hash: 223da...75e

Takk for svar, tror nok det kan være noe i det du sier at siden min jobbsituasjon er som den er, så kommer jeg til å måtte være mer avhengig av han. Og jeg er nok ikke så veldig komfortabel med det.

Jeg er veldig glad for at han legger sine egne planer, virkelig. Men når han forteller meg om det, så blir jeg irritert og lei, helt til jeg innser at det egentlig ikke gjør noe. Er så idiotisk å være slik, men skal jobbe hardt med å kanalisere irritasjonen min bort fra ham, håper det går.

Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

[AnonymBruker]

Du kan jo starte dette arbeidet selv. Siden du sier at du (vanligvis) er et rasjonelt menneske.

1. Stopp deg selv og still spørsmålet "hva er jeg irritert på?" hver gang du er det/var det. Gransk det nærmeste døgnet.

2. Skriv dette opp og se etter sammenhenger.

3. Se opp for de "vanlige" grunnene:

- misunnelse (han har alt på stell, du har det ikke)

- redsel for å binde seg (om du er snill mot han blir han og desto lengre han blir desto større er fallhøyden)

- frykt (du er redd for at han forlater deg av grunn X og vil støte han fra deg før han går, for da beholder du kontrollen)

- kontrollbehov (mangel på jobb gir deg dårlig kontroll i eget liv. Men kjæresten kan du manipulere og kontrollere)

- skyldfølelse (du fortjener ikke å ha det bra)

Men før dette må du bare si til deg selv (gjerne høyt) at det ikke er akseptabelt å være sint/irritert på noen som ikke fortjener det. Derfor får du ikke lengre lov til å på noe vis gi uttrykk for denne følelsen ovenfor typen (bortsett fra om han skulle gjøre noe som ER irriterende - og da skal du forsiktig og skånsomt ta det opp i en nøytral setting).

Anonymous poster hash: 50bdc...1dc

Tror du har truffet spikeren veldig på hodet her! Jeg er redd for alle disse tingene, redd han skal bli, redd han skal gå..

I tillegg er det veldig kjedelig å fortelle ham at jeg ikke kunne gå til tannlegen denne måneden fordi jeg ikke har råd, og så spurte han meg hvor han burde opprette sin tredje BSU - konto, omtrent like etter.

Så ja, jeg er misunnelig på at han har alt på stell slik.

Må vel ta en ordentlig prat med ham i kveld, unnskylde dypt og inderlig, samt prøve å forklare ham hvorfor jeg er slik for tiden.

Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

[zen]

og jeg har ikke 2040,- å avse på det nå..

Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

Det er ikke 2040,- på en gang, da. Du betaler for hver time frem til du har nådd 2040, rundt 300 kr, og etter det slipper du å betale mer.

Hvis du ikke har for vane å oppføre deg slik i kjæresteforhold, kan det være du har en depresjon som må behandles. Hvis dette derimot er "typisk deg" etter en stund i forhold, handler det mer om at du må modnes.

[AnonymBruker]

Det er ikke 2040,- på en gang, da. Du betaler for hver time frem til du har nådd 2040, rundt 300 kr, og etter det slipper du å betale mer.

Hvis du ikke har for vane å oppføre deg slik i kjæresteforhold, kan det være du har en depresjon som må behandles. Hvis dette derimot er "typisk deg" etter en stund i forhold, handler det mer om at du må modnes.

Joda, jeg skjønner hva du mener. Men som sagt har eg nettopp blitt permittert, og det er jul snart, så å da koste på seg psykolog nå, det kan jeg ikke ta meg råd til. Men jeg tar med meg rådet, og vil definitivt finne rom for det etter nyttår.

Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

[zen]

Joda, jeg skjønner hva du mener. Men som sagt har eg nettopp blitt permittert, og det er jul snart, så å da koste på seg psykolog nå, det kan jeg ikke ta meg råd til. Men jeg tar med meg rådet, og vil definitivt finne rom for det etter nyttår.

Anonymous poster hash: 7f4b6...d24

Det er uansett lang ventetid hos psykolog, men legen kan bistå. Legetimer må man nesten ta seg råd til hvis man er en belastning for sine omgivelser, synes du ikke?