Nå drar hun ut av mitt liv etter 20 år

[-anonym--]

Etter 20 år sammen kommer hun til meg og forteller at hun har vært utro

det har sjedd en gang og var selvsagt ikke planlagt

Etter å tenkt gjennom dette har jeg sagt at jeg vil forsøke å tilgi , at vi kan komme oss videre og legge dette bak oss , men at det vil ta tid

3 dager senere seier hun at hun vil flytte ut , at hun ikke har følelser for meg lengre.

hun seier hun elsker meg men vil likevel flytte.

nå sitter jeg igjen og føler at at mister alt jeg har.

og oppriktig tror jeg grunnen er at hun var utro og ikke takler det selv

det er barn i bildet, så jeg mener jo at det er egoistisk å bare pakke sammen og gå.

jeg vil gjerne redde og gjennoppbygge vårt forhold da jeg elsker henne pluss at det er det beste for barna om mor og far finner ut av tingene

men hun vist bestemt seg

hva kan jeg gjøre for å beholde henne

føler hun har gått helt i lås siste uken

"redigert for skrivefeil"

Endret 26. november 2013 av -anonym--

[Gjest HappyWaffle]

har ikke mye å si desverre, men ville gi deg en klem

trist når sånt skjer..

[Lady]

:( Håper du har familie og venner rundt deg.

[Gjest Whitestripes]

Dette er dessverre en klassisk historie. Hun har nok gått og tenkt på dette lenge, gjort seg ferdig med prosessen i hodet sitt allerede uten å snakke med deg om det, og er ferdig. Det er utrolig vanlig at damer har det sånn. Når en har kommet dithen at man er utro, vil flytte ut og ikke vil snakke om å reparere forholdet, er hun følelsesmessig og mentalt ferdig med prosessen sin. Derfor føles det som hun har gått i lås.

At hun var utro er selvfølgelig råttent og helt lavmål, men kan forklare hvorfor hun er så tydelig på at hun ikke vil mer. Det er en måte for henne å komme seg vekk.

[Gjest s@nd]

Åå... Dårlig gjort fra hennes side, det må jeg bare si først. Håper dere finner en god løsning til slutt

Jeg har ikke bedre råd; er en vanskelig situasjon å være i, kan jeg tenke meg. Bare fortell henne om dine følelser, at du elsker henne og vil få orden på dette. Hun har nok utrolig dårlig samvittighet, og jeg kan skjønne at hun vil ha vanskeligheter med å være sammen med deg pga. det.. Antar jeg. Men du kan jo prøve å få henne til å forstå at det kan fungere...

Endret 13. november 2013 av s@nd

[AnonymBruker]

Det er nok rett som en annen her sier. Når en vil raskt ut av forholdet pga utroskap, er dette enden på en lang prosess for vedkommende. Hun har sikkert tenkt gjennom dette mange ganger og kommet fram til at det å gå var det beste for henne. Og da var det lett å være utro også. Etterpå er det liksom ingen vei tilbake.

Tungt og vondt. Du må ta vare på deg selv og barna og la tiden hjelpe og finne mening i livet videre uten henne.

Anonymous poster hash: 2561b...202

[-anonym--]

Ser at det kan være slik at hun her tenkt.

Problemet mitt er jo at jeg ikke ønsker at dette skal ende på denne måten

At det faktisk er slik at det er ting som er viktigere

Som familie og det samhold som vi har hatt i alle disse år

Er det mulig at hun finner tilbake til meg

Har vurdert å foreslå å ta en par uker/mnd hver for oss , for så og snakke sammen og se om det kan være håp

Er egentlig villig til så og si alt for å få dette til igjen

[AnonymBruker]

Se filmen Crazy, stupid Love. Herregud du må se den.

Jeg er sikker på at den kan by på utsikten deres.

Anonymous poster hash: 8c29d...cad

[AnonymBruker]

Huff, vi mennesker er så kompliserte. Kjærlighet er så forbanna komplisert. Er så trist å lese slike historier, hver jævla gang. Klem til deg ts, som er så sterk og vet hva du vil. Det er søren meg ikke noe alle sammen får til.

Men jeg har trua på at dette kan utvikle seg til å bli noe fint uansett jeg. Du kan ikke tvinge henne til å bli igjen å kjempe, men dere kan separeres og få avstand fra hverandre. Man trenger ikke å si "aldri igjen" under denne tiden. Man kan kalle det en pause til å finne ut av ting.

Jeg har troa på dere jeg, enda det ser så mørkt ut akkurat nå. Gå med på beslutningen hennes,

men prøv å skap et liv for deg selv - og oppmuntre henne til det samme.

Jeg tror hun blir sliten og lei av det ganske fort....og kommer til å savne den kjære gode kjæresten sin etter så mange år.

Anonymous poster hash: 8c29d...cad

[Gjest Whitestripes]

Ser at det kan være slik at hun her tenkt.

Problemet mitt er jo at jeg ikke ønsker at dette skal ende på denne måten

At det faktisk er slik at det er ting som er viktigere

Som familie og det samhold som vi har hatt i alle disse år

Er det mulig at hun finner tilbake til meg

Har vurdert å foreslå å ta en par uker/mnd hver for oss , for så og snakke sammen og se om det kan være håp

Er egentlig villig til så og si alt for å få dette til igjen

Så lenge det er barn inne i bildet, må dere til mekling, så sant barna er mindreårige. Da kan dere få hjelp til å snakke sammen og få perspektiv, i tillegg til å sette opp samværsavtale, hvis det blir separasjon.

Jeg foreslår at du ikke fremstår som desperat og klengete. Det er mer avtennende enn positivt akkurat nå. Selv om du vil gjøre hva som helst, kommer hun nok ikke til å finne det positivt at du kryper for henne. Hun har vært utro, så hun burde krype for deg. Hvis du overser utroskapen, trygler og ber, vil hun sannsynligvis forakte det.

[-anonym--]

Problemet for meg er jo at jeg så gjerne vil forsøke

Må bare få vite hva som er gale slik at det er mulig å fikse

Vi har alltid hatt det godt sammen

Jeg trenger noen gode råd på hvordan jeg kan gå frem for å kunne klare å få henne tilbake

Hva kan jeg gjøre

[AnonymBruker]

Problemet for meg er jo at jeg så gjerne vil forsøke

Må bare få vite hva som er gale slik at det er mulig å fikse

Vi har alltid hatt det godt sammen

Jeg trenger noen gode råd på hvordan jeg kan gå frem for å kunne klare å få henne tilbake

Hva kan jeg gjøre

Problemet er ikke at du vil forsøke, det er at hun ikke vil forsøke. Og det er ikke alltid man kan fikse alt, spesielt ikke når det gjelder i relasjoner mellom mennesker. Dessverre. Spesielt blir det vanskelig når det kun er en av partene som ønsker å forandre på noe.

Hvis du mener at dere alltid har hatt det godt sammen, så tror jeg dere ikke har hatt den beste kommunikasjonen i forholdet. Det er jo tydelig at hun ikke har sett det på samme måten, at noe har gjort at hun har valgt å være utro. Det trenger ikke å være deg, men det kan være at hennes følelser har forandret seg.

Som utenforstående vil jeg si at du må prøve å holde avstand, i alle fall for en periode. Om du "maser" eller gjør noe som hun oppfatter som mas og at du ikke respekterer hennes grenser, vil bare føre til at hun får bekreftet det hun allerede føler, nemlig at forholdet er over.

Anonymous poster hash: 3301d...c27

[I Grosny]

Hun er nok så forelsket at hun har mistet bakkekontakten. Jeg synes det er trist, pga barna. Dette blir vanskelig.

Jeg har delte meninger om hvordan du kan takle det. Mening nr. 1, gi blaffen i henne, og lev livet ditt med andre deilige damer.

Mening nr. 2. Oppsøk hennes elsker, og jag han på hue og rævva ut av byen. Forelskelse er steinalderfølelser, og viser du at du har større muskler enn din rival, så vinner du kanskje følelsesmessig respekt. Dersom du ikke jager han, så viser du at du er ett svakere dyr, og vil følgelig framstå som helt turnoff for det hunndyret som er forelsket i din rival.

[AnonymBruker]

Hun er nok så forelsket at hun har mistet bakkekontakten. Jeg synes det er trist, pga barna. Dette blir vanskelig.

Jeg har delte meninger om hvordan du kan takle det. Mening nr. 1, gi blaffen i henne, og lev livet ditt med andre deilige damer.

Mening nr. 2. Oppsøk hennes elsker, og jag han på hue og rævva ut av byen. Forelskelse er steinalderfølelser, og viser du at du har større muskler enn din rival, så vinner du kanskje følelsesmessig respekt. Dersom du ikke jager han, så viser du at du er ett svakere dyr, og vil følgelig framstå som helt turnoff for det hunndyret som er forelsket i din rival.

For et idiotisk svar!!!! Mennesker er ikke huleboere eller aper. Skjerp deg.

Anonymous poster hash: 948b4...0ed

[-anonym--]

Nå er det nå slik at jeg jo prøver å gi henne både tid og rom

Men enkelt skal jeg ikke si at det er

Jeg føler at jeg må fortelle henne noe om hva jeg føler , men ser jo at det ofte kommer feil ut.

Forteller og ver dag at jeg er glad i henne for det er jeg virkelig.

Klarer heller ikke ta inn over meg at hun sier hun elsker meg men ikke på den rette måten ?

Kan tid være nøkkelen til "suksess" ?

Finnes det noe håp overhodet

[AnonymBruker]

For et idiotisk svar!!!! Mennesker er ikke huleboere eller aper. Skjerp deg.

Anonymous poster hash: 948b4...0ed

Som kvinne, skal jeg love deg at jeg ble "huleboer" da kjæresten min var utro.

Mer pil-og-bue kan man ikke bli.

Det gjelder nok både menn og kvinner.

Om det er riktig eller ei, er jo en annen sak. De fleste lar det ligge, og jeg oppfordrer ikke til vold, men det er så mange ting som tyder på at vi fortsatt har huleboere i oss. Det kommer bare frem under situasjoner som er litt sære.

Anonymous poster hash: 8c29d...cad

[Gjest navnelapp]

Nå er det nå slik at jeg jo prøver å gi henne både tid og rom

Men enkelt skal jeg ikke si at det er

Jeg føler at jeg må fortelle henne noe om hva jeg føler , men ser jo at det ofte kommer feil ut.

Forteller og ver dag at jeg er glad i henne for det er jeg virkelig.

Klarer heller ikke ta inn over meg at hun sier hun elsker meg men ikke på den rette måten ?

Kan tid være nøkkelen til "suksess" ?

Finnes det noe håp overhodet

Ja, det finst håp. Men for at det skal slå igjennom så må du gi henne rom til å leve utan deg ein periode. Ho vil ikkje ha dine tankar no, og ho vil heller ikkje dele sine eigne. Det er råttent gjort, men uansett så må du faktisk berre godta det. Ho treng å løpe avgarde, ho treng å frigjere seg. Viss du pressar på med spørsmål og graving i kva du kan endre ved deg sjølv, så gjer du dessverre dette berre verre og meir smertefullt. La henne dra avgarde, du har faktisk god tid. If you love somebody, set them free. La henne gjere sine erfaringar, ver tolmodig, og så kan du og ho ta ein avsjekk om to-tre månader, og sjå kvar dokke er då, emosjonelt. Lykke til!

[AnonymBruker]

Som kvinne, skal jeg love deg at jeg ble "huleboer" da kjæresten min var utro.

Mer pil-og-bue kan man ikke bli.

Det gjelder nok både menn og kvinner.

Om det er riktig eller ei, er jo en annen sak. De fleste lar det ligge, og jeg oppfordrer ikke til vold, men det er så mange ting som tyder på at vi fortsatt har huleboere i oss. Det kommer bare frem under situasjoner som er litt sære.

Anonymous poster hash: 8c29d...cad

Men det betyr jo ikke om man er hulemann at man vil få forholdet sitt tilbake, slik innlegget som brakte dette på bane antyder. Jeg hadde løpt i motsatt retning, dersom noen hadde gjort det.

Anonymous poster hash: 3301d...c27

[AnonymBruker]

Nå er det nå slik at jeg jo prøver å gi henne både tid og rom

Men enkelt skal jeg ikke si at det er

Jeg føler at jeg må fortelle henne noe om hva jeg føler , men ser jo at det ofte kommer feil ut.

Forteller og ver dag at jeg er glad i henne for det er jeg virkelig.

Klarer heller ikke ta inn over meg at hun sier hun elsker meg men ikke på den rette måten ?

Kan tid være nøkkelen til "suksess" ?

Finnes det noe håp overhodet

Om det er håp kan bare tiden vise, men uansett må den onde sirkelen brytes. Der du mener dere har hatt det bra, hun er utro og du er villig til å ubetinget tilgi alt (slik jeg får inntrykk av i innlegget ditt).

Anonymous poster hash: 3301d...c27

[Gjest Atheena]

Så lenge det er barn inne i bildet, må dere til mekling, så sant barna er mindreårige. Da kan dere få hjelp til å snakke sammen og få perspektiv, i tillegg til å sette opp samværsavtale, hvis det blir separasjon.

Jeg foreslår at du ikke fremstår som desperat og klengete. Det er mer avtennende enn positivt akkurat nå. Selv om du vil gjøre hva som helst, kommer hun nok ikke til å finne det positivt at du kryper for henne. Hun har vært utro, så hun burde krype for deg. Hvis du overser utroskapen, trygler og ber, vil hun sannsynligvis forakte det.

Jeg er veldig enig i det som står skrevet her. Desto mer klengete og masete du fremstår desto mer vil hun ut.

Noen ganger må man bare innse at det er over og finne en ny fremtid for seg selv. Det er vondt, men det går over.