Hvis hun som ødela ungdomstiden din plutselig ble uhelbredelig syk....

[AnonymBruker]

.....og skulle dø i løpet av kort tid, hvordan hadde du reagert?

Hvis hele din ungdsomtid ble ødelagt av hennes mobbing. Du fikk angst, depresjoner og selvmordstanker. Elendige resultater på skolen, høyt fravær, og selvtilliten så lav at man holdt seg innendørs hele døgnet bortsett fra når man var på skolen. Kjærlighetsliv med en gutt uaktuelt. Sexdebut i en alder av 30.

Hun var sentrum i jentegjengen, kjæreste med de kule gutta, du var den utstøtte og offeret. I 5 år.

I voksen alder snudde alt rundt. Etter bearbeiding og god hjelp snur livet. Du får mann, barn, god økonomi og et lykkelig liv. Hun kom ikke lenger enn 1,5 år på videregående for deretter å gå på strøjobber og flyktige forhold.

Så får du høre at hun har fått dødelig kreft i en alder av 35 år. Legene har gitt henne 3-6 måneder. Full spredning. Hvordan hadde du reagert?

Ville det vært galt om man hadde reagert i all hovedsak med likegyldighet, med en liten touch skadefryd?

Anonymous poster hash: 960dd...d6e

[AnonymBruker]

Det er virkelig på tide at du går videre....

Anonymous poster hash: ec1a3...142

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk, helt ærlig, ikke brydd meg. Høres helt grusom ut nå, men jeg har opplevd mye av det samme, og mistet store deler av livet pga henne.

Anonymous poster hash: c5f1b...8af

[Gjest Are you suffering]

Ville ikke brydd meg nevneverdig. Folk dør hver dag, hvorfor skulle jeg bry meg om det når personen attpåtil har forpestet livet mitt?

Ville kanskje følt et snev av skadefryd også, men det er jeg ikke stolt over.

[AnonymBruker]

Et par stykker har virkelig gjort livet jævlig for meg, jeg har et alvorlig selvmordsforsøk bak meg og kommer aldri til å kunne jobbe. Men likevel ønsker jeg ikke personene død, jeg vil jo bare at alt skal gjøres om og at de innrømmer hva de har gjort - men det kommer ikke til å skje. Tror heller jeg ønsker at noen nær dem skal oppleve det samme som meg så de virkelig skjønner hva de har gjort.

Nei, på tide å komme seg videre.

Anonymous poster hash: 096e0...848

[Lady]

Den var vanskelig.. Jeg hadde ikke frydet meg over det, men ville nok neppe sørget heller. Tror jeg ville vært nokså likegyldig faktisk.

[Bernardette]

Om du for deg selv tenker "Hah, der fikk du" er ikke det rart.

Eneste jeg vil si er at jeg gleder meg over at du har fått det til her i livet, på tross av den tøffe starten. Du får ikke gjort noe med hennes diagnose, så fokuser heller på de du er glad i.

[AnonymBruker]

Det er virkelig på tide at du går videre....

Anonymous poster hash: ec1a3...142

Hvor i denne setningen tolker du det dithen at jeg ikke har gått videre?

"I voksen alder snudde alt rundt. Etter bearbeiding og god hjelp snur livet. Du får mann, barn, god økonomi og et lykkelig liv."

Er det noen som har gått videre så er det jeg. Nettopp ved at jeg har fått livet mitt snudd. Du vet åpenbart ikke hva du snakker om og vet neppe hva det vil si å gå gjennom noe slikt. Trolig har du hatt den flotte ungdsomtiden jeg fikk skulle hatt, men som ble stjålet vekk av et grusomt menneske.

Jeg har via bekjente fått vite at vedkommende er dødssyk. Jeg reagerer med likegyldighet og innrømmer at jeg i en spontan reaksjon hadde litt skadefryd.

Anonymous poster hash: 960dd...d6e

[Gjest Are you suffering]

Ok, jeg innrømmer det, jeg ville antakelig frydet meg.

[AnonymBruker]

Nei, en sånn reaksjon er ikke gal. Jeg tror jeg ville reagert på samme måte. Kanskje først et lit sjokk over beskjeden, men så tror jeg faktisk at jeg hadde tenkt "til pass for henne". Selvfølgelig er det fælt at noen dør av kreft, men siden hun faktisk har ødelagt et liv kan hun ikke forvente å få så mye sympati.

Anonymous poster hash: 9e724...6c2

[AnonymBruker]

Hvor i denne setningen tolker du det dithen at jeg ikke har gått videre?

"I voksen alder snudde alt rundt. Etter bearbeiding og god hjelp snur livet. Du får mann, barn, god økonomi og et lykkelig liv."

Er det noen som har gått videre så er det jeg. Nettopp ved at jeg har fått livet mitt snudd. Du vet åpenbart ikke hva du snakker om og vet neppe hva det vil si å gå gjennom noe slikt. Trolig har du hatt den flotte ungdsomtiden jeg fikk skulle hatt, men som ble stjålet vekk av et grusomt menneske.

Jeg har via bekjente fått vite at vedkommende er dødssyk. Jeg reagerer med likegyldighet og innrømmer at jeg i en spontan reaksjon hadde litt skadefryd.

Anonymous poster hash: 960dd...d6e

Hadde du virkelig gått videre så ville du ikke tatt opp dette her.

Anonymous poster hash: ec1a3...142

[Herandjetzt]

Det er virkelig på tide at du går videre....

Anonymous poster hash: ec1a3...142

Ja, vær en bedre person en hun var for 15-20 år siden.

Det er selvsagt lov å være likegyldig til noen du ikke kjenner eller har brydd deg om, men å føle skadefryd når noen skal dø er det motsatte av likegyldighet.

[AnonymBruker]

Trolig har du hatt den flotte ungdsomtiden jeg fikk skulle hatt, men som ble stjålet vekk av et grusomt menneske.

Jeg har via bekjente fått vite at vedkommende er dødssyk. Jeg reagerer med likegyldighet og innrømmer at jeg i en spontan reaksjon hadde litt skadefryd.

Anonymous poster hash: 960dd...d6e

Nei, jeg hadde verken flott barndom eller flott ungdomstid. Allikevel klarer jeg å gå videre, uten skadefryd.

Anonymous poster hash: ec1a3...142

[Kyary Pamyu-Pamyu]

Jeg hadde dratt til henne. Jeg har en moral: et døende/dødt menneske synder ikke, og mest sannsynlig angrer hun seg bittert over alt det gale hun har gjort. Jeg hadde gitt henne en siste sjanse til å be om unnskyldning og oppriktig angre seg, slik at hun kan forsone seg med seg selv før hun forlater verden. Det synes jeg alle mennesker fortjener når de ligger på dødsleie, for da er de i mine øyne like hjelpeløse som et barn. Og ikke minst viser jeg at jeg ikke er, og aldri har vært et like dårlig menneske som henne selv.

Om jeg har behandlet et annet menneske urett, og jeg hadde en siste sjanse på å gjøre opp for meg, så hadde jeg virkelig ønsket å treffe denne personen og virkelig beklage med hele mitt hjerte og for alt jeg er før jeg forlot verden. Men dette er meg, jeg kjenner ikke denne jenten.

Endret 13. november 2013 av Kyary Pamyu-Pamyu

[Silfen]

Hadde smilt for meg selv og tenkt at karma er en bitch.

[AnonymBruker]

Jeg ville nok frydet meg, det skal jeg innrømme.

Anonymous poster hash: 72440...e58

[AnonymBruker]

Jeg fikk også min ungdomstid ødelagt av flere, utestengt, spredd rykter om, banket opp og det som verre er. Jeg blir kvalm bare av tenke på ungdomskoletiden for den ødela meg på så mange måter.

Men jeg ville ALDRI ha tenkt noe slikt hvis de ble dødssyke. Det er ikke noe jeg ville unnet min verste fiende en gang. Jeg ville følt synd på personen, for selv om hun/han/de var fæle mennesker mot meg, betyr det ikke at de var det mot alle, og mange blir påvirket av noe slikt. Og på ungdomsskolen er man bare barnet, er ikke alle som har de samme forutsetningene, og blir mobbere for grunner vi ikke vet.

Nei, synes mer synd på hun som har blitt syk enn du som ble mobbet.

Hvordan kan så mange si at de hadde frydet seg over et døende menneske?

Anonymous poster hash: 46d9d...0df

[AnonymBruker]

Jeg hadde reagert med likegyldighet. Har selv blitt mobbet. Men ikke skadefryd, for som kreftpasient får man masse omsorg. Hun soler seg nok i den glansen så lenge kreften ikke er langt fremskreden med smerter, Det er en sosialt akseptert lidelse.

Hadde hun fått HIV hadde jeg reagert med skadefryd. Men jeg har blitt en veldig sint person pga mobbingen.

Uansett, karma bites back.

Anonymous poster hash: 0a845...f1b

[AnonymBruker]

Jeg hadde dratt til henne. Jeg har en moral: et døende/dødt menneske synder ikke, og mest sannsynlig angrer hun seg bittert over alt det gale hun har gjort. Jeg hadde gitt henne en siste sjanse til å be om unnskyldning og oppriktig angre seg, slik at hun kan forsone seg med seg selv før hun forlater verden. Det synes jeg alle mennesker fortjener når de ligger på dødsleie, for da er de i mine øyne like hjelpeløse som et barn. Og ikke minst viser jeg at jeg ikke er, og aldri har vært et like dårlig menneske som henne selv.

Om jeg har behandlet et annet menneske urett, og jeg hadde en siste sjanse på å gjøre opp for meg, så hadde jeg virkelig ønsket å treffe denne personen og virkelig beklage med hele mitt hjerte og for alt jeg er før jeg forlot verden. Men dette er meg, jeg kjenner ikke denne jenten.

Jeg ville aldri oppsøkt dødsleiet til en person som mobbet meg og jeg ikke har kontakt med.

Jeg har lest en del litteratur på emnet, og kommet til at mqn faktisk ikke MÅ tilgi alt og alle. Ikke alle heller ønsker tilgivelse, og det gjelder apesielt mennekser med lav empqti - de lider ikke pga smerten de har påført andre. Man kan fint gå videre uten å tilgi. Tilgivelse er oppskrytt, man føler seg ikke nødvendigvis bedre av å tilgi. Tvert i mot, kan det virke feil, som en ekstra bekastning.

Anonymous poster hash: 0a845...f1b

[Gjest Hyssingen]

Nei, ikke skadefryd. Uansett hvordan hun hadde behandlet meg så har hun familie, og venner og mennesker rundt henne som elsker henne og vil få livene fullstendig snudd på hodet når hun dør. Ingen av de har gjort meg noe som helst, så nei, ingen skadefryd.