Hvor mye gjør mannen deres?

[AnonymBruker]

Sånn i forhold til barn/baby? Er dem like flinke til å stå opp om natten og skifte bleier? Hva med husarbeid og matlaging? Gjør dem noe av dette? Har inntrykk av at det er damer som sliter ræva av seg når dem får barn, mens for menn er det bare tøys og morro med barnet. Tar jeg feil?

Anonymous poster hash: 1f83c...6d2

[Gjest pysepusen]

Her deler vi 50/50. Jeg tar babyen om natta, mens han står opp med treåringen klokka seks.

[AnonymBruker]

Mannen gjør nok 50% her også, men vi har fordelt oppgavene litt. Jeg tar meat nattevåk siden jeg takler det bedre enn ham og han tar flest morgener. Han går også mye tur med minsten så jeg kan få slappe litt av med ro i huset. Mating og bleier er 50/50. Jeg gjør kanskje litt ler stell og legging men da gjør mannen husarbeid samtidig og sitter ikke å later seg.

Anonymous poster hash: 6dc5a...79c

[Sushi]

Jeg synes det er sprøtt og trist at folk fortsatt må stille dette spørsmålet. Selvfølgelig deler vi på jobben, vi valgte begge å bli foreldre.

[Gjest MammatilTiana]

Jeg gjør det meste med babyen og husarbeid. Han lager middag.. Men når jeg også begynner å jobbe igjen håper jeg selvfølgelig han hjelper til mer!

[AnonymBruker]

Han tømmer/fyller oppvaskmaskinen og vasker tøy.

ALT annet overlater han til meg...

Han gidder ikke en gang å ta ungene sent på kvelden før han har lagt seg, mens jeg sover...

Så jeg rydder, vasker, støvsuger,handler, lager mat, leker med ungene, planlegger, finner frem til morgendagen osv, osv.

Prøver jeg å ymte frempå om litt hjelp blir han sur og går! Så det har jeg gitt opp.

Anonymous poster hash: 97c12...5c7

[AnonymBruker]

Han tømmer/fyller oppvaskmaskinen og vasker tøy.

ALT annet overlater han til meg...

Han gidder ikke en gang å ta ungene sent på kvelden før han har lagt seg, mens jeg sover...

Så jeg rydder, vasker, støvsuger,handler, lager mat, leker med ungene, planlegger, finner frem til morgendagen osv, osv.

Prøver jeg å ymte frempå om litt hjelp blir han sur og går! Så det har jeg gitt opp.

Anonymous poster hash: 97c12...5c7

Høres ut som vår situasjon. Han tømmer/fyller oppvaskmaskinen og støvsuger i blant.. Resten gjør jeg, selv om vi begge jobber..

Anonymous poster hash: c332f...c7e

[AnonymBruker]

om jeg er heldig så dra han ikke med seg sandkassen fra jobben. ellers er jeg mutters aleine OM ALT!!!

Anonymous poster hash: a99e2...03e

[Stinelin]

Jeg tar meg stort sett av hus og unger. Alt av organisering når det gjelder mat, niste, klær hjemme og i barnehagen, sko, flasker, kopper, utstyr av alle slag. Jeg tar babyen alle netter, og mesteparten på dagtid.

Tar nok 90% av husarbeidet selv.

MEN mannen min fikser masse annet! Tar seg mye av eldstemann og står opp med han om natta om det er nødvendig og hver morgen nå som vi har baby i tillegg, tar ut søpla, skaffer ved, fyrer sentralfyren, brøyter snø, skifter dekk osv osv. Og han lager middag, vasker og tar seg av ungene så fort han forstår at jeg trenger hjelp. Han er sammen med oss hele ettermiddagen og leker med storebror, og vi tar legginga sammen siden vi har to små barn med ulike behov. Så jobber han heller ei økt på kvelden etter at største ungen har lagt seg.

Det høres sikkert gammeldags ut, men dette fungerer best for oss. Det er langt fra likestilling, men vi har funnet en løsning som fungerer godt i praksis. Vi er selvstendig næringsdrivende, og jobb og fritid flyter litt sammen, men det er masse jobb.

Jeg kan godt skifte dekk og brøyte, og han kan godt bake brød og vaske, men det er mest effektivt at jeg styrer inne og han ute, så avlaster vi hverandre når det trengs. Vi er strålende fornøyde med ordningen.

[Stinelin]

Dere som ikke er fornøyde med arbeidsfordelingen, hvorfor godtar dere at det er slik? Og gjør mennene deres andre ting som dere gjerne vil slippe, siden de slipper så lett unna i huset?

[AnonymBruker]

Jeg valgte å gå. Vi var ikke to som dro lasset, men en part som deltok når det passet ham.

Anonymous poster hash: 02ca7...37d

[Level up]

Mannen tar barnet hver natt (stort sett et par ganger hver natt) og står opp med det i helgene. Jeg sover tungt, han lett. Han er A-menneske, jeg er B-menneske. Husarbeid deler vi ganske likt på. I lek og aktivitet med barnet er vi like engasjerte. På hverdager står jeg opp med barnet og leverer i bhg. Mannen henter. Vi jobber fullt begge to. Mannen jobber en del overtid, da tar jeg barn og husarbeid.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er sprøtt og trist at folk fortsatt må stille dette spørsmålet. Selvfølgelig deler vi på jobben, vi valgte begge å bli foreldre.

Du ser jo på svarene her at noen menn ikke gjør stort, dessverre.

Anonymous poster hash: 1f83c...6d2

[Redbull]

Vi gjør like mye av alt, vi er to om alt

Og ja, jeg skifter lett dekk på bilen!

[AnonymBruker]

Jeg gjør mest husarbeid, men han gjør litt han også. Kanskje 80/20. Han bare ser ikke alt jeg gjør

Han lager aldri middag alene, men jeg gjør det ofte. Innimellom lager vi middag sammen/han hjelper til litt.

Med barnet (har en treåring) så gjør jeg det meste praktiske, vi leker med barnet begge to.

Han er også mye mindre hjemme enn meg, har flere hobbyer, men vi jobber begge 100%.

Han klipper mest gress/måker snø etc, men det er ikke SÅ ofte det blir gjort Skifte dekk gidder han ikke, så det blir gjort på verksted

Anonymous poster hash: 6f77c...fe4

[AnonymBruker]

Min mann er offiser på båt og borte i flere uker av gangen, og selvsagt hjemme i like mange uker. Ukene han er på jobb gjør naturligvis jeg alt.

Den første uka han kommer hjem ender nok ofte 100% på han - siden jeg trenger å senke skuldrene etter 4 uker i full jobb med to små barn i barnehagealder. De 3 neste ukene tar vel han 80% av jobbingen, jeg 100% av logistikken, planleggingen av innkjøp, aktiviteter m.m. og betaling av regninger (siden jeg er den som har full oversikt). Skal også tilføyes at det er en del jobb-relatert som er utsatt til mann kommer hjem, så blir en del lange dager på jobb for meg de ukene han er hjemme.

Fungerer for oss siden vi ikke er en A4-familie.

Anonymous poster hash: f0bcc...077

[LilleAlva]

Han er kjempefiink til å ta ansvar, og det til tross for at han ikke engang er den biologiske faren hennes. Men han stille opp minst like mye som meg når han er hjemme. Han reiser mye med jobben, så er jo bort til tider. Han fortjener all ære for innsatsen sin han lager middag, vasker klær, henter/leverer i barnehagen, trøster, bader og fikser hår osv!

[Mafalda]

Sånn i forhold til barn/baby? Er dem like flinke til å stå opp om natten og skifte bleier? Hva med husarbeid og matlaging? Gjør dem noe av dette? Har inntrykk av at det er damer som sliter ræva av seg når dem får barn, mens for menn er det bare tøys og morro med barnet. Tar jeg feil?

Anonymous poster hash: 1f83c...6d2

Tja, jeg er jo så sær at jeg synes det er kos å ha babyen selv om 90% faller på meg- inkludert bleieskift og nattevåk. Nå som jeg er i permisjon tar jeg også langt det meste av husarbeidet, og føler likevel ikke at jeg sliter ræva av meg, på noen måte. Logistikken er min, utførelsen deler vi på.

Men nå skal det presiseres at jeg forventer at fordelingen går tilbake til det mer normale når jeg begynner å jobbe igjen. Og i tillegg er det ikke slik at mannen min for det meste sitter på rompa, vi har storesøsken som sørger for tidlige morgener for oss begge to, og som har tett program på ettermiddagene (mannen min bruker mange timer i bilen, for å si det sånn) så det er bare naturlig at jeg tar huset når jeg allikevel er hjemme.

Det høres helt håpløst lite likestilt ut, og er nok også kanskje det. Men vi er nok ikke det første paret som oppdager at idealene blir mer og mer uoppnåelige etter hvert som trykket øker. Da blir det til at man velger det som er mest praktisk, selv om det måtte sammenfalle med diverse kjønnsstereotyper.

[Sushi]

Du ser jo på svarene her at noen menn ikke gjør stort, dessverre.

Anonymous poster hash: 1f83c...6d2

Ja, jeg ser det og har sett det i mange slike tråder. Jeg synes bare det er trist. Synd at pappapermen nå ser ut til å bli kortere også.

Men det Mafalda beskriver over her synes jeg ikke er "lite likestilt" - at den som er i permisjon gjør mest husarbeid (så lenge man har et barn som gjør det mulig, selvsagt). Det gjorde jeg også, og det synes jeg er helt naturlig. Den som har mest tid gjør mest, slik har det vært hos oss uansett hvem som har vært i perm, studert, jobbet 100% eller jobbet redusert.

[AnonymBruker]

Men dere kjenner jo mannen før dere får barn også? De endres vel ikke over natten?

Er det noe jeg var veldig oppmerksom på, så var det å velge riktig mann å få barn med!

Anonymous poster hash: c78ea...be3