x-venninne sliter

[AnonymBruker]

Lang historie kort avsluttet jeg et vennskap for en 2 års tid ved å bryte kontakten. Skal ikke gå i noen detaljer, men har ikke snakket med henne om det som er problemet, for det finnes ikke unnskyldninger for det. Og jeg vet jeg blir å miste besinnelsen om jeg prøver å snakke med henne om det, jeg blir bare å si ting jeg kommer til å angre på. Da er det liksom bedre slik det er nå, at vi kan være på hils for gammelt vennskapsskyld, fremfor å late som om den andre er luft.

Saken er imidlertid at x-venninna mi sliter, og jeg er redd for at det er min feil. At det er på grunn av at jeg ikke vil være venner med henne lengre. Høres sikkert høy i hatten ut nå, men hun har svært få andre venner enn meg, og de hun har er 30-40 år eldre enn henne(vi er i 20 åra) Så hun er mye alene og er ensom. Men mest tydelig er det at hun har lagt på seg. Mye. Hun har vært tykk før, men hun tok det av seg og var slank i 15 år. Sist jeg så henne for et års tid siden, så hadde hun lagt på seg kanskje 25 kilo, og fra felles bekjente så har jeg fått vite at det nå har blitt mye verre, verre enn før hun slanket seg.

Vekta hennes er ikke mitt ansvar, men føler meg medskyldig. Selv om jeg hadde mer enn god grunn nok til å avslutte vennskapet, så føler jeg det som om det er jeg som har forårsaket alt dette. Jeg burde ha snakket med henne om det som skjedde, men da vet jeg at jeg kommer til å skjelle henne ut til den store gullmedalje, og det vil jeg ikke. Hverken for hennes del eller det vi har av felles bekjente.

Åh:( Føler meg som et skikkelig stort rasshøl...

Anonymous poster hash: f43b8...5b4

[AnonymBruker]

Lang historie kort avsluttet jeg et vennskap for en 2 års tid ved å bryte kontakten. Skal ikke gå i noen detaljer, men har ikke snakket med henne om det som er problemet, for det finnes ikke unnskyldninger for det. Og jeg vet jeg blir å miste besinnelsen om jeg prøver å snakke med henne om det, jeg blir bare å si ting jeg kommer til å angre på. Da er det liksom bedre slik det er nå, at vi kan være på hils for gammelt vennskapsskyld, fremfor å late som om den andre er luft.

Saken er imidlertid at x-venninna mi sliter, og jeg er redd for at det er min feil. At det er på grunn av at jeg ikke vil være venner med henne lengre. Høres sikkert høy i hatten ut nå, men hun har svært få andre venner enn meg, og de hun har er 30-40 år eldre enn henne(vi er i 20 åra) Så hun er mye alene og er ensom. Men mest tydelig er det at hun har lagt på seg. Mye. Hun har vært tykk før, men hun tok det av seg og var slank i 15 år. Sist jeg så henne for et års tid siden, så hadde hun lagt på seg kanskje 25 kilo, og fra felles bekjente så har jeg fått vite at det nå har blitt mye verre, verre enn før hun slanket seg.

Vekta hennes er ikke mitt ansvar, men føler meg medskyldig. Selv om jeg hadde mer enn god grunn nok til å avslutte vennskapet, så føler jeg det som om det er jeg som har forårsaket alt dette. Jeg burde ha snakket med henne om det som skjedde, men da vet jeg at jeg kommer til å skjelle henne ut til den store gullmedalje, og det vil jeg ikke. Hverken for hennes del eller det vi har av felles bekjente.

Åh:( Føler meg som et skikkelig stort rasshøl...

Anonymous poster hash: f43b8...5b4

Jeg tror kanskje du heller skal fortelle historien på nytt med sanne detaljer...?

Anonymous poster hash: c42d3...64c

[AnonymBruker]

Men for å svare deg;

Vekta til din eksvenninne har neppe noe med deg å gjøre.

Da reagerer jeg mer på at du mener det er riktig å opptre falsk for å kunne si hei på gaten når dere tilfeldigvis møter på hverandre. Og hva som er grunnen til at du mener deg berettiget til å bryte et vennskap uten å gi en forklaring, virkelig? Det virker som du er veldig bastant på at det er bare din versjon av historien som er sann.

Jeg tror din eksvenninne har det mye bedre uten deg, tross alt, når du tydeligvis er i stand til å dikte opp en merkelig og usammenhengende historie her i denne tråden. Og hvorfor du egentlig skriver dette er meget uklart.

Dårlig samvittighet er det som faller inn i mine tanker. Da har du kanskje ikke oppført deg så riktig imot henne som du tror.

Anonymous poster hash: c42d3...64c

[AnonymBruker]

Når du har valgt å ikke være hennes venninne lenger så er det en ærlig sak, men det er jo litt rart at du skal ha dårlig samvittighet overfor henne fordi hun har det vanskelig/er blitt tjukkere.

Jeg tenker at hvis du ikke vil være venninne med henne lenger så er det vel det samme for deg om hun er blitt tykkere eller tynnere?

Det er jo helt klart noe her du ikke forteller og det er grunnen til at du ikke vil være venninnen hennes lenger og det er din sak, men hvorfor tror du at det er pga deg hun har blitt tykkere? Var hun ikke tykk i utgangspunktet? Du har kanskje ikke bidratt til å gjøre hverdagen hennes bedre men i og med at hun har andre rundt seg så tror jeg nok hun greier seg.

Anonymous poster hash: 9959c...5b8

[AnonymBruker]

Når du har valgt å ikke være hennes venninne lenger så er det en ærlig sak, men det er jo litt rart at du skal ha dårlig samvittighet overfor henne fordi hun har det vanskelig/er blitt tjukkere.

Jeg tenker at hvis du ikke vil være venninne med henne lenger så er det vel det samme for deg om hun er blitt tykkere eller tynnere?

Det er jo helt klart noe her du ikke forteller og det er grunnen til at du ikke vil være venninnen hennes lenger og det er din sak, men hvorfor tror du at det er pga deg hun har blitt tykkere? Var hun ikke tykk i utgangspunktet? Du har kanskje ikke bidratt til å gjøre hverdagen hennes bedre men i og med at hun har andre rundt seg så tror jeg nok hun greier seg.

Anonymous poster hash: 9959c...5b8

Ja, på en måte burde det være det samme, men jeg har kjent henne så lenge og har kun vært uten kontakt i 2 år, så er samtidig litt vanskelig å "gi slipp." Og når jeg i tillegg vet at hun ikke har noen å søke støtte hos så føler jeg meg litt skyldig.

Hun var ikke tykk i utgangspunktet nei. Men jeg vet jo ikke sikkert at det er pga. meg, eller delvis pga. meg at hun sliter, men mtp. at hun ikke kjenner så mange andre så er det nettopp det jeg frykter. Hvor mange andre i livet hennes, når hun mangler mye familie og har få venner og bekjente, kan påvirke henne så mye? Har hørt litt rundt for å forsikret meg om at det ikke er familie eller noe slikt som er syke eller har gått bort(lite sted), men det var det heller ikke. Føler jeg bare bekrefter mistanken til meg selv.

Jeg tror kanskje du heller skal fortelle historien på nytt med sanne detaljer...?

Anonymous poster hash: c42d3...64c

Er vel mer riktig å si vi er i slutten av 20åra. Hun var tykk hele barndommen, så når hun var en 13-14 så tok hun det av seg(så vi har kjent hverandre lenge), og hun er nå 29.

Men for å svare deg;

Vekta til din eksvenninne har neppe noe med deg å gjøre.

Da reagerer jeg mer på at du mener det er riktig å opptre falsk for å kunne si hei på gaten når dere tilfeldigvis møter på hverandre. Og hva som er grunnen til at du mener deg berettiget til å bryte et vennskap uten å gi en forklaring, virkelig? Det virker som du er veldig bastant på at det er bare din versjon av historien som er sann.

Jeg tror din eksvenninne har det mye bedre uten deg, tross alt, når du tydeligvis er i stand til å dikte opp en merkelig og usammenhengende historie her i denne tråden. Og hvorfor du egentlig skriver dette er meget uklart.

Dårlig samvittighet er det som faller inn i mine tanker. Da har du kanskje ikke oppført deg så riktig imot henne som du tror.

Anonymous poster hash: c42d3...64c

Jeg har da ikke sagt det er falskt! Slik ting er nå synes jeg det er helt ok å hilse på noen jeg har kjent store deler av livet, fremfor å starte en stor krangel til ingen nytte slik at vi må gå rundt å ignorere hverandre i stedet. Synes du virkelig det er bedre? Dette er ikke noe som kan prates ut om, utveksle unnskyldninger så er det greit.

Grunnen til at jeg ikke har gitt noen forklaring er at det ikke trengs en forklaring. Hun vet hvorfor jeg er sint(hun er ikke dum), og alle vet at slike ting gjør man bare ikke, uansett. Jeg var tilstede og ingen tvang henne.

Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har snakket med henne, ja, men jeg vet også at det bare kommer til å gjøre vondt verre. Det at jeg kuttet kontakten var bare siste strået. Dette er noe som har pågått lenge.

Jeg vet jeg er uklar, men jeg ønsker ikke noen av oss skal bli gjenkjent.

Anonymous poster hash: f43b8...5b4

[AnonymBruker]

Nei, jeg syns faktisk at du mye heller burde kontakte henne og snakke ut fremfor å holde på slik.

Anonymous poster hash: c42d3...64c

[AnonymBruker]

Vel hvis hun har gjort deg noe fælt og dere ikke har diskutert det men du vet hun vet hun har gjort noe galt og skjønner at det er derfor du ikke tar kontakt, synes jeg du bare skal la det ligge rett og slett. Lev ditt liv og fokuser på det. Du vil ikke ha kontakt med henne, da må det forbli slik. Du gjør bare vondt verre med å kontakte et menneske du ikke egentlig vil ha noe med å gjøre som allerede sliter for å lette på din egen samvittighet. Hun greier seg nok.

Anonymous poster hash: 9959c...5b8

[AnonymBruker]

Hva har hun gjort da?

Anonymous poster hash: c42d3...64c