Hun er kristen, jeg er ikke. Nå vil hun ikke mer.

[cupids dead]

Det er ikke ofte jeg skriver noe her, men nå har jeg et lite dilemma jeg gjerne ville hatt noen svar på hvis det er mulig.

Kort fortalt så har jeg truffet en flott jente. Hun er snill, omtenksom og har flotte verdier. Kjemien føler jeg også stemmer veldig bra. Vi har også mange av de samme meningene med tanke på hva vi er på jakt etter i en fremtidig partner.

I forhold til livssyn så er hun religiøs, ikke fanatiker, men hun går regelmessig i kirka. Jeg derimot er ikke religiøs av meg, jeg går kun i kirka i forhold til begravelser og bryllup og det er egentlig det.

Dette har jeg selvfølgelig fortalt og hun er innforstått med at skulle vårt forhold utvikle seg videre så blir jeg ikke med henne og deler hennes livssyn. Det betyr jo at jeg følgelig heller ikke hadde prioritert å gå i kirka og andre ting i tilknytning til dette. Jeg synes jo det er lite vits å drive ett form for skuespill bare for å blidgjøre en partner med tanke på dette. Det har hun svart bekreftende på at hun forstår og respekterer.

I dag fikk jeg plutselig beskjed fra henne om at hun har tenkt igjennom dette og at det for hun nok kan bli veldig vanskelig å forholde seg til meg siden jeg ikke deler hennes kristne tro. I går var det altså greit at vi ikke hadde dette til felles, men i dag er det ikke det. Så da blir det ikke aktuelt å fortsette. Jeg svarte at det var jo fryktelig leit, men at det illustrerer bare noe av det jeg synes er så dumt med religion, at det skal være med på å sette grenser i forhold til at folk ikke kan være sammen selv om de er veldig glad i hverandre.

Jeg respekterer selvfølgelig hennes avgjørelse og kommer ikke til å prøve å få henne på andre tanker. Men jeg synes jo selvfølgelig det er dumt at noe sånt som dette skal være en årsak til at det i følge henne aldri vil kunne fungere. Jeg mener jo at hvis to mennesker elsker hverandre høyt nok så bør ikke religion være noe som ødelegger det man har sammen.

Sett i forhold til dette så lurer jeg på om det er andre KG brukere som har en partner med et annerledes livssyn og hvordan dere i så fall får dette til å fungere. Er det meg det er noe rart med som mener at det godt kan fungere selv om man har forskjellig livssyn?

Svar mottas med stor takk.

Endret 13. november 2013 av cupids dead

[Anoia]

Har sett både eksempler på at det kan gå veldig dårlig, og at det kan funke fint.

Det viktige er at man deler noenlunde like verdier selv om man ikke har samme livssyn.

[Pooo]

Hvorfor skal ikke dere få det til når folk med forskjellig tro kan få det til å funke? Ja det kan bli vanskelig, men så lenge dere er inneforstått med at hun går i kirken og ikke tvinger deg med så er det vel greit? Dere burde kanskje snakket om fremtiden, barn, bryllup etc, hvordan skal det foregå?

Det er litt rart at noe som var ok i går er ikke det nestedag. Snakk med henne å finn ut hva som ligger bak. Enten har hun tenkt på dette lenge, eller så har hun snakket med noen som har 'dyttet henne fra deg'..

[Gjest Kim]

Når folk har slike virus på hjernen, så kan desverre slikt skje.

Jeg tror du er best tjent med å bare skrive dette på livslærdom kontoen.

Hvis det at du ikke tror var en dealbreaker for henne, tenk hvordan det hadde vert om dere var sammen og f.eks fikk barn - konfliktene hadde stått i kø fra dag en...

[Kraula]

Jeg var på datern med en som var kristen, men han avsluttet det relativt tidlig ettersom jeg ikke delte livssynet hans og hadde et annet syn på enkelte ting enn han, som sex.

[Gjest Mrs Sunflower]

Tja... Hvis ho syns det er viktig á vaere sammen med noen som deler samme tro som henne, da er det jo forstáelig at det vil vaere vanskelig for henne á forholde seg med deg som ikke gjór det. For henne sá kan det vaere at ho syns det er fint á kunne dele tro's erfaringer og fóle god stótte fra sin kjaere, da vil jo du lett bli en som ikke fyller opp i dette behovet som muligens er kjempe viktig for henne.

Det er iallefall bra at ho har tenkt seg godt igjennom dette og sá sagt i fra til deg fór det ble for mye fólelser innblandet, ellers kunne dette blitt mye vanskeligere for dere begge. Kanskje et litt annet syn en hva flest ville ha sagt Ogsá nár du snakker med noen ansikt til ansikt sá er det ikke alltid at du fár tenkt det skikkelig igjennom der og da, det er mye lettere á tenke grundigere over sánne valg nár du er alene.

[AnonymBruker]

Eg er kristen og mannen min er ikkje det. For oss funker det fint. Han blir med i kyrkja og på bedehuset. Barna våre skal få vokse opp med kveldsbøn og kristne barnesanger. Eg kommer til å fortelle dei om Jesus, og han kommer ikkje til å sei meg imot før dei er gamle nok til å forstå at folk har forskjellige livssyn.

For oss funker det på grunn av at me snakka om dette tidlig i forholdet, han er støttandes og blir med på ting. Kanskje det hadde funka betre for dåke om du hadde vert åpen for å bli med i kyrkja? Kompromiss er kjempe viktig. Det er ikkje mykje å be om at du skal ofre eit par timar i veka for henne.

Anonymous poster hash: 84517...be3

[AnonymBruker]

Eg er kristen og mannen min er ikkje det. For oss funker det fint. Han blir med i kyrkja og på bedehuset. Barna våre skal få vokse opp med kveldsbøn og kristne barnesanger. Eg kommer til å fortelle dei om Jesus, og han kommer ikkje til å sei meg imot før dei er gamle nok til å forstå at folk har forskjellige livssyn.

For oss funker det på grunn av at me snakka om dette tidlig i forholdet, han er støttandes og blir med på ting. Kanskje det hadde funka betre for dåke om du hadde vert åpen for å bli med i kyrkja? Kompromiss er kjempe viktig. Det er ikkje mykje å be om at du skal ofre eit par timar i veka for henne.

Anonymous poster hash: 84517...be3

Mannen din har svelget noen enorme kameler. Du bør ha litt forståelse for at det ikke passer for alle. Jeg, for eksempel, hadde ikke kunnet leve med å oppdra barna mine i kristen tro frem til jeg fikk lov til å fortelle om mitt livssyn. Det høres ekstremt ut.

Anonymous poster hash: 7fa82...ce0

[Mike Waters]

Mannen din har svelget noen enorme kameler. Du bør ha litt forståelse for at det ikke passer for alle. Jeg, for eksempel, hadde ikke kunnet leve med å oppdra barna mine i kristen tro frem til jeg fikk lov til å fortelle om mitt livssyn. Det høres ekstremt ut.

Anonymous poster hash: 7fa82...ce0

Enig.

Jeg er ateist, og var sammen med en kristen jente for en god del år tilbake. Det fungerte ikke så bra, og jeg skjønte vel relativt tidlig at det ikke kom til å fungere.

For meg hadde det vært en pine og måtte se mine barn bli oppdratt i en kristen tro, så for meg hadde det vært en deal-breaker.

[AnonymBruker]

Samboeren min er kristen, og det hender han går i kirka på søndager. Familien hans er veldig aktive i sin lokale kirke, og det forventes nok at vi skal døpe fremtidige barn.

Jeg er ikketroende, men synes det er fint at samboeren min har sin tro. Han er reflektert og har gode verdier, så jeg ser ikke noe problem i at han tror på noe og jeg ikke gjør det. Det har blitt noen fine samtaler rundt akkurat dette med tro og religion, og jeg har ingen ønsker om at han var annerledes.

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å døpe mine evt. barn, men akkurat den kamelen er jeg villig til å svelge for ham. Jeg kommer til å fokusere på å lære barna mine om hvor viktig det er å reflektere rundt sin egen tro/ikketro og håper de vil være istand til å ta sine egne valg.

Ut over dette er vi så samkjørte og enige om verdier at jeg ikke ser noen grunn til at det skal være noe problem at han er kristen.

Anonymous poster hash: dfb54...f5c

[Snop]

Jeg tror dette er litt individuelt. Jeg er kristen selv, har flere kristne venner med ikke-troende kjærester. For noen fungerer dette helt fint, og flere har giftet seg. For andre blir det slutt når de kjenner at de grunnleggende verdiene er så annerledes. Da snakker jeg ikke om verdier som "du skal ikke slå" "du skal ikke stjele" osv, men mange kristne vokser unektelig opp i en helt annen verden et par dager i uka, og vi danner en slags internkultur. Det kan for mange bli vanskelig å dele livet med en som ikke forstår eller har interesse for denne internkulturen. Jeg mener ikke en usunn, sær greie, men man deler ganske mye som er litt unikt om man er kristen, enten man er oppvokst i Oslo eller Bergen.

Jeg var selv samboer med en ikke-kristen, men etter noen år måtte jeg bare gjøre det slutt. Det var helt klart flere grunner enn troen, men jeg gikk alltid med en indre uro på akkurat dette, følte meg alltid litt ensom når jeg satt på kirkebenken uten ham (spesielt når jeg innså at jeg måtte sitte der alene resten av livet, akkurat som en singel person) og så alltid med litt lengsel på vennepar i kirken som hadde et engasjement i menigheten og venneflokken de delte med hverandre. De skulle liksom helt samme veien i livet. De hadde det samme målet.

For mange er heller ikke tro en greie som varer fra kl 17 til kl 19 hver søndag. For mange er menighet ikke noe som skjer i et bestemt bygg. For dem er det ekstra vanskelig.

...for ikke å nevne at det er aldri en god følelse om du har opplevd noe stort med troen en dag, eller det er noe innenfor det du tenker mye på, og hvis du vil snakke med den viktigste personen i ditt liv (mannen/kona) om det vet du at han/hun egentlig bare tror det er eventyr.

Endret 13. november 2013 av Snop

[cupids dead]

Jeg tror dette er litt individuelt. Jeg er kristen selv, har flere kristne venner med ikke-troende kjærester. For noen fungerer dette helt fint, og flere har giftet seg. For andre blir det slutt når de kjenner at de grunnleggende verdiene er så annerledes. Da snakker jeg ikke om verdier som "du skal ikke slå" "du skal ikke stjele" osv, men mange kristne vokser unektelig opp i en helt annen verden et par dager i uka, og vi danner en slags internkultur. Det kan for mange bli vanskelig å dele livet med en som ikke forstår eller har interesse for denne internkulturen. Jeg mener ikke en usunn, sær greie, men man deler ganske mye som er litt unikt om man er kristen, enten man er oppvokst i Oslo eller Bergen.

Jeg var selv samboer med en ikke-kristen, men etter noen år måtte jeg bare gjøre det slutt. Det var helt klart flere grunner enn troen, men jeg gikk alltid med en indre uro på akkurat dette, følte meg alltid litt ensom når jeg satt på kirkebenken uten ham (spesielt når jeg innså at jeg måtte sitte der alene resten av livet, akkurat som en singel person) og så alltid med litt lengsel på vennepar i kirken som hadde et engasjement i menigheten og venneflokken de delte med hverandre. De skulle liksom helt samme veien i livet. De hadde det samme målet.

For mange er heller ikke tro en greie som varer fra kl 17 til kl 19 hver søndag. For mange er menighet ikke noe som skjer i et bestemt bygg. For dem er det ekstra vanskelig.

...for ikke å nevne at det er aldri en god følelse om du har opplevd noe stort med troen en dag, eller det er noe innenfor det du tenker mye på, og hvis du vil snakke med den viktigste personen i ditt liv (mannen/kona) om det vet du at han/hun egentlig bare tror det er eventyr.

TS her.

Takk for et bra svar. Ser absolutt utfordringen for den ene i forholdet som må delta alene med tanke på kristne arrangementer og lignende. Skjønner godt at dette kan være veldig vanskelig.

Det beste er nok at hun finner seg en partner fra samme miljø og at jeg finner en som er likesinnet i forhold til min oppfatning av det eksistensielle.

Men er jo en liten bismak, likte henne jo godt og kommer nok til å kjenne på dette en liten stund fremover.

[AnonymBruker]

Jeg er kristen, typen min er ikke religiøs. Men jeg elsker ham av hele mitt hjerte, og han er en god person tvers igjennom, jeg har vokst opp som kristen, han har ikke. Derfor forstår jeg at han ikke bare kan endre livssyn over natten, etter 21 år. Men han sier jo også det at han ikke tror på det, men han håper jo virkelig jeg har rett, for det hadde jo vært herlig å leve i evig glede, for å si det sånn (jeg tror ikke på at folk som ikke er kristne, ikke kommer til himmelen. Mener at alle gode mennesker gjør det, uansett tro, fordi gud skal jo være kilden til alt godt, og jeg kan ikke ha et større hjerte enn det han har). Så hvordan fungerer det? Han respekterer så klart meg, og jeg respekterer så klart han og tar meg til takke med det at han skulle ønske han kunne tro på det for min skyld (men slik fungerer det ikke), og håper det til syven og sist viser seg at jeg hadde rett Jeg kan bli litt frustrert når jeg snakker om sånt, og han er hva jeg kaller så trangsynt, men blir jo ikke sint Og jeg elsker ham jo ikke noe mindre, for han er jo samme mannen med det samme gode hjerte. Bedre at han er ærlig enn at han lever en løgn, og jeg vil da heller beholde denne ikke-religiøse drømmemannen min <3 , enn å finne meg en religiøs helt normal mann. Så jeg er helt enig med deg, religion skal ikke ha noe å si om to personer elsker hverandre, men igjen så har det jo ingenting å si dersom de faktisk elsker hverandre. Men hvis jeg var henne ville jeg gitt deg en sjangs, herlighet, hun må jo forstå at hvis hun finner seg en kristen mann, og det er hovedsakelig alt de har til felles, vil hun bli 1000 ganger lykkeligere med en ukristen mann som får henne til å le og føle seg elsket.

Anonymous poster hash: 9605a...0b2

[Gjest avocadoen]

Merkelig da. Kjæresten min er agnostiker og jeg er kristen, og det fungerer helt fint

[cupids dead]

Jeg er kristen, typen min er ikke religiøs. Men jeg elsker ham av hele mitt hjerte, og han er en god person tvers igjennom, jeg har vokst opp som kristen, han har ikke. Derfor forstår jeg at han ikke bare kan endre livssyn over natten, etter 21 år. Men han sier jo også det at han ikke tror på det, men han håper jo virkelig jeg har rett, for det hadde jo vært herlig å leve i evig glede, for å si det sånn (jeg tror ikke på at folk som ikke er kristne, ikke kommer til himmelen. Mener at alle gode mennesker gjør det, uansett tro, fordi gud skal jo være kilden til alt godt, og jeg kan ikke ha et større hjerte enn det han har). Så hvordan fungerer det? Han respekterer så klart meg, og jeg respekterer så klart han og tar meg til takke med det at han skulle ønske han kunne tro på det for min skyld (men slik fungerer det ikke), og håper det til syven og sist viser seg at jeg hadde rett Jeg kan bli litt frustrert når jeg snakker om sånt, og han er hva jeg kaller så trangsynt, men blir jo ikke sint Og jeg elsker ham jo ikke noe mindre, for han er jo samme mannen med det samme gode hjerte. Bedre at han er ærlig enn at han lever en løgn, og jeg vil da heller beholde denne ikke-religiøse drømmemannen min <3 , enn å finne meg en religiøs helt normal mann. Så jeg er helt enig med deg, religion skal ikke ha noe å si om to personer elsker hverandre, men igjen så har det jo ingenting å si dersom de faktisk elsker hverandre. Men hvis jeg var henne ville jeg gitt deg en sjangs, herlighet, hun må jo forstå at hvis hun finner seg en kristen mann, og det er hovedsakelig alt de har til felles, vil hun bli 1000 ganger lykkeligere med en ukristen mann som får henne til å le og føle seg elsket.

Anonymous poster hash: 9605a...0b2

TS her.

Takk for et bra svar. Og ja, jeg er helt enig med deg. Jeg kan jo håpe i det lengste at hun tenker seg grundig om og eventuelt gir meg en ny sjans. Så får vi heller da snakke sammen om hvordan vi best mulig kan forholde oss til hverandre med tanke på dette med at en tror og en annen ikke. Det høres i hvert fall ut som deg og mannen din har funnet en formel som funker bra for begge.

[Trapp]

Skjønner henne godt. Det må jo være minst like slitsomt for en kristen å være sammen med (og kanskje stifte familie med) noen som ikke tror på eventyr, som det det er for noen som ikke tror på eventyr å være sammen med en kristen.

Endret 13. november 2013 av Trapp

[Gjest Naria]

Jeg forstår henne veldig godt. Selv er jeg ateist og jeg kunne ikke vært sammen med en religiøs person.

[Gjest Mrs Sunflower]

Skjønner henne godt. Det må jo være minst like slitsomt for en kristen å være sammen med (og kanskje stifte familie med) noen som ikke tror på eventyr, som det det er for noen som ikke tror på eventyr å være sammen med en kristen.

Er det ikke litt respektlóst á si at Kristen troa er eventyr? Ville du ha sagt dette om den muslimske troa eller hinduisme og buddhisme? Skjerp Deg! Det er nok med barnslige voksne rundt omkring, pá tide á vokse opp ná!

Endret 13. november 2013 av Mrs Sunflower

[Mike Waters]

Er det ikke litt respektlóst á si at Kristen troa er eventyr? Ville du ha sagt dette om den muslimske troa eller hinduisme og buddhisme? Skjerp Deg! Det er nok med barnslige voksne rundt omkring, pá tide á vokse opp ná!

Mange vil kansje hevde at det er relativt barnslig å bli fornærmet og sint over at noen påpeker det åpenbare men ok

Det Trapp mente å si var selvsagt følgende:

"Skjønner henne godt. Det må jo være minst like slitsomt for en kristen å være sammen med (og kanskje stifte familie med) noen som ikke tror på "ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mere enn det fysiske", som det det er for noen som ikke tror på "ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mere enn det fysiske" å være sammen med en kristen."

Kan vi gå tilbake til å holde hverandre i hendene nå?

[AnonymBruker]

Mange vil kansje hevde at det er relativt barnslig å bli fornærmet og sint over at noen påpeker det åpenbare men ok

Det Trapp mente å si var selvsagt følgende:

"Skjønner henne godt. Det må jo være minst like slitsomt for en kristen å være sammen med (og kanskje stifte familie med) noen som ikke tror på "ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mere enn det fysiske", som det det er for noen som ikke tror på "ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mere enn det fysiske" å være sammen med en kristen."

Kan vi gå tilbake til å holde hverandre i hendene nå?

Du kunne latt gå av den små arrogante første setningen Men vi er ikke her for å diskutere forskjellige livssyn igrunn, i dette tilfelle handler det bare om forholdet til TS, og hvordan lignende forhold fungerer. Og det han har nå fått et greit svar på, så da bør vi alle bare ønske han lykke til og la all form for diskusjon ligge (fins nok av forumer med diskusjoner om tro og livssyn)

Anonymous poster hash: 9605a...0b2