Samboeren gjør aldri noe!

[AnonymBruker]

... for at det skal bli bedre? Eller blir det noen gang bedre?

Jeg prater om husarbeid, det å plukke opp etter seg, ta vare på hjemmet sitt. Hvor jeg by the way bare betaler leie, mens han eier.

Det er greit at jeg er arbeidsledig og han er i full jobb, men jeg må trene og være borte hele dagen, ha masse å gjøre for at han ikke skal irritere seg over at jeg "går hjemme hele dagen". Søker selvfølgelig på alt jeg kommer over. Men når jeg kommer hjem da er jeg helt skutt, spesielt etter trening (trener stort sett hver dag).

Og det er greit at jeg lager middag, jeg liker å lage mat. Men mens jeg lager middag og styrer på kjøkkenet, så sitter han foran pcen sin og holder på med sitt. Forteller meg ofte hvor snill jeg er som gjør det jeg gjør, noe som for meg ikke blir mottatt som et kompliment - selv om det sikkert er ment sånn.
Jeg føler at jeg er på besøk her når han sier sånt. Blir bare irritert. Kanskje mest irritert fordi at han aldri gjør noe, hjelper til her.

Jeg mener at voksne folk skal kunne se ting som må gjøres, det skal ikke være nødvendig å gå rundt å irritere seg over at samboeren ikke tar opp etter seg, for så å ta det opp og få sure miner tilbake.

I dag fikk jeg kommentar da han kom hjem (rett etter at jeg kom hjem) om at jeg tydeligvis ikke hadde vært ute og fjerna snøen som har dalt ned i hele dag. Jeg var da i gang med middagslaginga og har etter det nesten rundvaska kjøkkenet. Fordi det må gjøres.

Litt utblåsing her, så tusen takk for at noen der ute orker å lese. Jeg har vurdert å bare gi opp og flytte ut, men så hadde det vært greit å fått ordnet dette.

Noen som har forslag til tiltak?

Anonymous poster hash: 218b6...e97

[Gjest Badabing]

Først og fremst; la det ligge til du får deg en jobb. Det er jo ikke rart at du irriterer deg når du går hjemme.

Når du kommer deg i jobb, må dere fordele likt. Er den ene hjemme, vil det uansett være en skjevfordeling (som også er rettferdig når den ene er i full jobb).

Hvis man ikke har mer å krangle om en husarbeid, vil jeg si at man har det ganske bra.

[AnonymBruker]

Først og fremst; la det ligge til du får deg en jobb. Det er jo ikke rart at du irriterer deg når du går hjemme.

Når du kommer deg i jobb, må dere fordele likt. Er den ene hjemme, vil det uansett være en skjevfordeling (som også er rettferdig når den ene er i full jobb).

Hvis man ikke har mer å krangle om en husarbeid, vil jeg si at man har det ganske bra.

Ts her. Jeg glemte å skrive at jeg ble arbeidsledig for bare 3 uker siden, det har vært slik i lang tid - også da jeg hadde full jobb.

Anonymous poster hash: 218b6...e97

[Gjest Badabing]

Da bør dere bli enige om en fordeling. Jeg kan ikke si hvordan dere skal gjøre det, men jeg ville sagt at det var greit at jeg gjorde litt mer nå siden jeg var hjemme, men at vi måtte fordele det når jeg var i full jobb igjen.

Vi lager mat annenhver dag, og den som ikke lager mat rydder opp. Han støvsuger, jeg vasker klær. Helgevasken tar vi sammen. Han ser jo ikke alt jeg ser, men da spør jeg heller om han kan gjøre det. Jeg hadde aldri orket å bruke energi på å krangle meg til at han skal se støv på listene eller at vinduene bør vaskes.

Skjemmer du ham bort, graver du din egen grav. Når du lager mat, spør om han kan dekke på eller sette inn i oppvaskmaskinen. Alle menn er ikke tankelesere, og det går bare utover oss selv hvis vi skal irritere oss over det.