Hvor flinke er deres samboer til å gjøre husarbeid osv?

[AnonymBruker]

Hei!

Av ren nysgjerrighet lurer jeg på hva og hvor ofte deres samboer gjør husarbeid. Denne er vel rettet til dere som har menn som samboere.

Jeg har vært sammen med min i 4 år og elsker han over alt på jord, men jeg synes bare han burde blitt litt flinkere!

Vi er begge studenter med deltidsjobb.
Han støvsuger kun hvis jeg har bedt han om det, det blir annenhver måned eller en gang i måneden. Han vasker doet, badet og slike ting kun når jeg ber han om det (sjelden). Han vasker klær 1 gang i måneden.
Han vasker sjelden benken, stuebordet, kjøkkenbordet etc, kanskje 1 gang i uka. Han tar ofte ut fra oppvaskmaskinen. Jeg gjør altså det resterende. Han vasker aldri gulv på eget initiativ, og det er sjelden jeg prøver å få han med på dette, han bruker som regel å komme hjem til at det er nyvasket.
Han står for enkle middager + oppvask (av ei stekepanne), mens jeg lager gode middager og tar oppvasken. Siden vi flyttet sammen for 3 år siden har han skiftet på senga på eget initiativ 2 ganger.

Merker jeg blir litt irritert bare av å skrive dette. Men hvor normalt synes dere dette høres ut? For min del kunne jeg godt vasket og ryddet hver dag, men jeg føler det blir så urettferdig... Det er et veldig irritasjonsmoment det der!

Anonymous poster hash: 7963d...78c

[AnonymBruker]

han er flinkere enn meg.

Men det er ikke riktig at han skal bøye seg etter ditt nivå, dere må nok komme til et kompromiss.

F.eks har min mann og jeg blitt enige om at han skal ikke være nazi på det og heller tone det ned litt. Så skal jeg skjerpe meg litt. Sånn møtes vi på midten. Jeg tørker støv og vasker doen, han gjør andre ting som vaske klær, støvsuge osv.

Skru ned forventningene litt, og han må ta del litt mer? Og forresten..her i huset lager jeg middag en gang annenhver uke tror jeg...Stakkars mann

Anonymous poster hash: 0f4f9...85c

[AnonymBruker]

Takk for svar!
Jeg er faktisk langt i fra "nazi", jeg er nok mindre ryddig/renslig enn andre jenter på min alder. Jeg forventer ikke i det hele tatt at han skal "bøye seg etter mitt nivå". Men det er vel ikke høye forventninger å forvente at han skal støvsuge mer enn en gang annen hver måned, og at jeg skal slippe å be han om det? Og at han en gang i blandt kan vaske klærne sine selv?

Anonymous poster hash: 7963d...78c

[_Aries]

Han er faktisk veldig flink! Tar initiativ selv til å støvsuge og vaske gulv, vaske av kopper og setter dem inn i oppvaskmaskinen. Som oftest lager vi mat sammen, men dersom jeg ikke kan, så gjør han det. Er som oftest jeg som står for klesvasken, men det er etter eget ønske. Han legger alle klærne i kurv til vask, så jeg slipper å lete etter de. Har ofte kommet hjem til nytt sengetøy osv.

Synes egentlig ikke situasjonen du beskriver høres unormal ut. Gutter er som oftest ikke vant til å gjøre sånne ting. De har alltid hatt noen som har gjort alt dette for de, enten det er mamma eller en kjæreste. Så det er mulig at han ikke tenker over det, fordi du "gjør det uansett".

[MarieC]

Høres kjipt ut å bo med en som gjør så lite. Hvis du fortsetter å gjøre mesteparten av husarbeidet, kommer han neppe til å skjerpe seg. Mulig du må la det bli så møkkete at også han merker det?

Trist at det fortsatt i 2013 snakkes om menn som 'hjelper til' med husarbeid, som om ikke begge bor i huset.

[AnonymBruker]

Har du snakket skikkelig med han om det?

Veldig viktig å "ordne opp" i ting en irriterer seg over, på voksent vis og ta det opp i en samtale Selv om det er vanskelig, tok en stund før vi klarte å åpne oss mer med hverandre, men da var alt godt gitt og forholdet fikk litt mer gnist når vi ikke gikk og var konstant småirriterte over ting.

Anonymous poster hash: 8aa0b...0c3

[Lilliani]

Han er helt ærlig mye flinkere til husarbeid enn det jeg er!

[Gjest Citronella]

Han gjør i grunn lite husarbeid, men er nøye med å rengjøre dyrt kjøkkenutstyr og sånt. Men vasker sjelden klær, skjønner seg ikke på storvask og rydding. Men jeg bryr meg ikke. Han hogger ved, skifter hjul på bilene, han bygger hytte til oss, han tar seg av alt det vedlikehold som et gammelt hus som vi eier har mye av. Jeg er kvinne - han er mann. Det lever vi godt med Og av og til lager han intrikate middager, mens jeg skrur sammen møbler og sparkler vegger...

Tips: Se på hva han gjør utenom det daglige husarbeid. Hvor mye han bidrar med utenom det. Husk at livet er ganske så kort. Finn ut hva som er viktig. Aksepter. Og finn kompromisser. Og dere vil (kanskje) leve lykkelig Men du kommer ingen vei med kjefting og martyrrolle. Snakk sammen.

[ViljaH]

Min mann er arbeidssom og gjør sitt og vel så det. Han ordner alt med bilen, klipper gress bytter vi på, han gjør mesteparten av vedlikehold og oppussing, han lager middag ca 3.hver dag, tar mye av oppvask, holder badet rent, vasker gulv ellers også hvis han ser det trengs, setter på klesvask/henger opp hvis han ser det trengs. Jeg har hovedansvar for renhold på resten av rommene, klesvask, lager mest mat, tar meg av planlegging av innkjøp og hendelser. Jeg klipper også gress, måker snø, maler ute og inne. Så jeg synes det funker fint.

[Mormont]

Før gjorde jeg ca. 80% og han 20%, men har blitt noe bedre i det siste. Jeg har nemlig begynt med et lurt nytt system, som går ut på at jeg har skrevet opp alle vanlige oppgaver i en liste med hvert vårt navn på, og hver gang vi gjør en oppgave krysser vi av oss på lista. Som den barnslige mannen han er gjør han alt for å få kryss, dessuten er han så konkurranseinnstilt at han gjerne vil ha flere kryss enn meg Dessuten blir det mye mer synlig hvem som gjør mest. Skulle tro jeg bor med en unge, men det funker hvertfall

[Gjest Vena Cava]

Høres ut som du har tatt over min ex.

Og ja det var en av de største grunnene til at jeg ikke orka mer. Jeg gikk rundt som en tikkende bombe hver jævla dag og i et håp om at han en vakker dag skulle forstå meg og begynne å ta sin del i vedlikeholdet i hjemmet.

Det skjedde altså aldri. Prøvde flere metoder. La alt ligge og se om han en dag tok det. Skjedde ikke. Prøvde å kjefte. Hjalp ikke det heller. Sa ifra på en rolig og behersket måte. Alt bare gikk inn det ene øret og ut det andre.

Sier ikke at du skal gjøre det slutt. Men jeg hadde aldri i livet orket å leve sammen med han typen din om ting ikke endret seg. Han trenger heller ikke føle ditt nivå, men å møtes på midten er da virkelig ikke for mye å be om synes jeg.

Har du sagt ifra? Prøvd å la dritten ligge og teste om han en dag tar det selv?

Du kan jo prøve å si fra, og fortelle at heretter tar du kun ditt eget rot fordi du syns fordelingen er veldig urettferdig. Og gjennomført det.

Kan jo hende han tar hintet. Eller ikke.

Det er jo de som ikke tar tak før man pakker tingene sine og er på tur ut døra.

Er jo en måte å "true" han på det og. Hvis det er så ille som i mitt tilfelle.

Men uansett hva du sier, stå for det du sier, og gjennomfør det. De lærer fort at med tomme trusler så kan de lure seg unna lett.

[Wonders]

her i huset har jeg lært opp min elskede til fingerspissende.

Gerit nok, han hater å vaske badene, så de tar jeg. Men han er en jævel på klær og oppvasksmaskin.

Av prinsipp skifter vi på sengen sammen. Dobbel ikea-dyne er for stor for meg.

Ikke glem at det er du selv som forteller han åssen du vil ha det. Lær de opp, mange ganger er det frykt for kjeft i etterkant.

Jenter er for kritiske når gutta endelig gjør noe. Da er det ikke gjort riktig osv, og knekker selvtilitten helt ned. Ja så er noe på vranga eller noe da. Hva så?

Han har vasket og hengt opp klær lissom.... Takk det var deilig å vite at han gjorde dette og ikke maste på meg.

[AnonymBruker]

Her er det typen som er VELDIG flink til å rydde:P Jeg er veldig lat når det gjelder rydding og slike ting, pluss at jeg "ser ikke" rot. Så han gjør faktisk mest:P

Anonymous poster hash: 515e4...31e

[FantasDick]

Han gjør alt jeg ber han om.

..Men jeg må stort sett alltid be om det, så jeg vet ikke helt, jeg.

[AnonymBruker]

Han gjør i grunn lite husarbeid, men er nøye med å rengjøre dyrt kjøkkenutstyr og sånt. Men vasker sjelden klær, skjønner seg ikke på storvask og rydding. Men jeg bryr meg ikke. Han hogger ved, skifter hjul på bilene, han bygger hytte til oss, han tar seg av alt det vedlikehold som et gammelt hus som vi eier har mye av. Jeg er kvinne - han er mann. Det lever vi godt med Og av og til lager han intrikate middager, mens jeg skrur sammen møbler og sparkler vegger...

Tips: Se på hva han gjør utenom det daglige husarbeid. Hvor mye han bidrar med utenom det. Husk at livet er ganske så kort. Finn ut hva som er viktig. Aksepter. Og finn kompromisser. Og dere vil (kanskje) leve lykkelig Men du kommer ingen vei med kjefting og martyrrolle. Snakk sammen.

Jeg ser på hvor mye han bidrar med utenom det. Jeg har heller aldri hevdet at han burde gjøre like mye som meg.

Min samboer hogger ikke ved, han bygger ikke hus til oss, han tar seg ikke av noe vedlikehold slik som din mann gjør.

Jeg synes egentlig jeg er veldig flink til å leve med dette! Men jeg skal bli flinkere til å akseptere at det er som det er.

Anonymous poster hash: 7963d...78c

[AnonymBruker]

Min mann er arbeidssom og gjør sitt og vel så det. Han ordner alt med bilen, klipper gress bytter vi på, han gjør mesteparten av vedlikehold og oppussing, han lager middag ca 3.hver dag, tar mye av oppvask, holder badet rent, vasker gulv ellers også hvis han ser det trengs, setter på klesvask/henger opp hvis han ser det trengs. Jeg har hovedansvar for renhold på resten av rommene, klesvask, lager mest mat, tar meg av planlegging av innkjøp og hendelser. Jeg klipper også gress, måker snø, maler ute og inne. Så jeg synes det funker fint.

Det hørtes veldig fint ut!

Anonymous poster hash: 7963d...78c