Bekymret for stedatter

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en stedatter som jeg er litt bekymret for. Hun har alltid vært veldig flink på skolen og seriøs med fag og lekser.Før hadde hun kun 5 og 6. Samtidig har hun aldri hatt spesielt mange venner, og er ganske stile og er mye alene på skolen.Hun har også strevet litt med suicidale tanker, men dette gikk hun i terapi for i fjor. Da sa hun en gang at det ikke var vits å øve til prøve, fordi hun uansett skulle dø. Hun har deltidsjobb, og fungerer normalt i sosiale sammenhenger. Problemet er at hun den siste tiden har blitt svært ''tilbakelent'' med tanke på skolearbeid. Den arbeidskapasiteten hun har hatt tidligere, er nå borte. Hun blir aldri ferdig med noe som helst, og klarer ikke fokusere. I dag skulle hun fremføre særemnet sitt, men sa selv at hun ikke følte seg forberedt, og ble dermed hjemme og fikk fravær.I tillegg uttalte hun at hun ikke orket å ha en presentasjon. At det føltes uoverkommelig. Hun har dessuten mistet to prøver dette skoleåret., fordi hun ikke har lest tilstrekkelig i faget. Rommet hennes ser helt nedstøvet ut, og hun klarer ikke ta tak i problemet sitt. Hun sitter inne på rommet sitt hele dagen. Hun legger seg ofte i sengen med klærne hun har hatt på seg gjennom dagen, fordi hun ikke orker å skifte til nattklær. Til nå har hun circa 4-5 dager fravær. Alle disse dagene har hun vært hjemme fordi hun ikke har lest ordentlig til en prøve. Innleveringer blir hun aldri ferdig med. Det er ikke det at hun er ute og fester, eller går på en aktivitet. Hun bare sitter hjemme hele tiden, uten å gjøre noe som helst. Som sagt var hun veldig flink før, og har kanskje høye forventninger til seg selv? Har ofte følt at hun har ekstremt lav selvfølelse.

Vet ikke helt hva som trenger og gjøres. Noen som har vært i samme situasjon?

Anonymous poster hash: 20e37...586

[AnonymBruker]

Det at du bryr deg betyr nok mye for henne, det er flott.

Kan hun begynne i terapi igjen?

Anonymous poster hash: 250ab...55b

[Majott]

Det høres ut som hun er veldig trist og uten tiltak. Hun ser ikke lenger fram enn til neste prøve, og ser ikke at alt hun gjør nå har betydning for livet senere. Eller kanskje hun er så trist at det ikke har mening?

Er det noe i livet hennes som har ført til dette?

Hun mangler motivasjon. Er det noe hun har lyst til, noe som kan skape glede i hverdagen hennes? I så fall bør dere gjøre det mulig for henne å oppnå det. Du sier hun har gått i terapi tidligere, det burde hun vel begynne med igjen.

[AnonymBruker]

Dette er depresjon deluxe. Lege i dag. Ta kontakt med skole og kontaktlærer snarest.

Gjør livet lettere for henne og vask rommet, hjelp henne med tøy og hjelp henne med skole. La hun få slippe jobb om hun ikke orker. Skole er viktigst. Og pass godt på henne nå, så hun ikke gjør alvor av selvmordstankene.

Anonymous poster hash: bbe7c...dbd

[AnonymBruker]

Virker som om hun har en alvorlig depresjon. Kjenner igjen hvordan jeg hadde det da jeg var deprimert. Hvor gammel er denne stedatteren?Hva sier foreldrene hennes? Jeg tenker at hun må komme seg i terapi av noe slag og få hjelp til å komme ut av depresjonen. Jo før jo heller. Jeg gikk alt for lenge før jeg fikk hjelp og det tok men 7 år(!) å komme meg helt.

Anonymous poster hash: 581ca...381

[AnonymBruker]

Hei! TS her. Hun går i vg3, og er 18 år.

Anonymous poster hash: 20e37...586

[AnonymBruker]

Dere må bare få skaffet henne hjelp ASAP. Hvis hun har gått i terapi tidligere så kan dere kanskje kontakte denne tarapeuten. Ikke noe å vente på hvertfall!

Anonymous poster hash: 581ca...381

[AnonymBruker]

Dette høres ut som meg da jeg var deprimert, samme alder også.

Jeg bodde riktignok med min egen mor. Jeg ville ikke prate med henne om det, men da hun en dag tok meg i å gråte hysterisk måtte vi "slå hull" på boblen. Jeg ville ikke gråte foran henne men ville på et vis fortsatt at hun skulle oppdage det.

Snakk med henne, noen ganger må man presse seg litt på selv om man møter motstand først.

Anonymous poster hash: ded2f...8b7

[Gjest Arch]

Hun høres ut som hun er deprimert. Skaff henne hjelp.

[AnonymBruker]

Kanskje det er en eller annen trassalder.

Det er mange som får en eller annen opprørstrang.

Hun bærer vel i tillegg rundt på ubearbeidet sorg over foreldrenes samlivsbrudd.

Anonymous poster hash: cf94c...396

[minister-mio]

Høres ut som det kan være depresjon. Hun burde kanskje en tur til legen?

[absinthia]

Hun er nok deprimert og kanskje til og med utbrent - det kan ta på å være flink og fylle andres forventninger til enhver tid. Skaff henne hjelp og forsøk i tillegg å lure henne med på ting hun liker eller gi henne små gleder innimellom.

[AnonymBruker]

Hun er psykisk syk. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om henne. Jeg slet med depresjoner og selvmordstanker, men var også sosial og hadde ingen problemer med å virke blid om jeg måtte. Nå har jeg fått diagnose som bipolar. Få henne til psykolog.

Anonymous poster hash: 4119a...d21