Gå til innhold

Studere psykologi i voksen alder?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har lenge hatt et sterkt ønske om å bli psykolog, iallefall studere psykologi. Vurderer å søke opptak til profesjonsstudiet neste år, men er usikker på om jeg burde, kanskje jeg må realitetsorientere meg selv og glemme det siden jeg nå er 34 år og har to barn. Har mastergrad i et annet fagfelt fra før av, men det er vanskelig å få jobber som jeg vil trives med på lang sikt. Stort sett bare jobb i offentlig forvaltning, gir meg ikke de utfordringene som jeg ønsker meg og brenner for. Jeg har gode nok karakterer for å komme inn på profesjonsstudiet i Oslo, men hva er argumentene for at jeg bør la det være/gjøre det? Er det mulig å studere ved siden av deltidsjobb?

Ser det allerede eksisterer en tråd for en som ønsker å studere juss i voksen alder. Er det mer obligatorisk på psykologistudiet enn juss? Vil det være vanskeligere å jobbe ved siden av psykologistudiet enn jusstudiet?

Håper noen har erfaring som de kan dele med meg :-)

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg studerer psykologi i Trondheim, så kan ikke si hvordan det er med obligatoriske aktiviteter i Oslo. Men det jeg vil si er at det er flere på mitt kull som er voksne og har barn. Og de jobber deltid. Så det er absolutt mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer psykologi i Trondheim, så kan ikke si hvordan det er med

obligatoriske aktiviteter i Oslo. Men det jeg

vil si er at det er flere på mitt kull som er

voksne og har barn. Og de jobber deltid.

Så det er absolutt mulig :)

Det var oppmuntrende å høre :-) jeg har allerede ganske høyt studielån så kan ikke ta mere lån. Har en mann som tjener relativt greit, men vi er nok avhengige av at jeg jobber en del likevel pga huslån etc. Jeg må sjekke hvor mye obligatorisk det er i Oslo. Klarer ikke se for meg å jobbe med det jeg er utdannet som resten av livet, får (i mine øyne) bare kjedelige jobber. Har de voksne på kullet ditt utdannelse fra før? Er det noen psykologi enkeltemner jeg kunne tatt på universitetet som ville være god forberedelse til evt profesjonsstudiet?

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var oppmuntrende å høre :-) jeg har allerede ganske høyt studielån så kan ikke ta mere lån. Har en mann som tjener relativt greit, men vi er nok avhengige av at jeg jobber en del likevel pga huslån etc. Jeg må sjekke hvor mye obligatorisk det er i Oslo. Klarer ikke se for meg å jobbe med det jeg er utdannet som resten av livet, får (i mine øyne) bare kjedelige jobber. Har de voksne på kullet ditt utdannelse fra før? Er det noen psykologi enkeltemner jeg kunne tatt på universitetet som ville være god forberedelse til evt profesjonsstudiet?

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Igjen så kan jeg bare svare for Trondheim, men her er det i alle fall flere enkeltemner det er mulig å ta før man har startet på selve studiet. Dette da bachelorstudentene har mange av de samme emnene på starten av studiet. Det er også flere som har utdannelse fra før, flere med bachelor, og i alle fall en med master.

Selv var jeg også godt igang med annen utdannelse (jus), men bestemte meg for å bytte retning, da jeg ikke trivdes med det jeg studerte. Jeg har ikke angret et sekund, selv om psykologi er et langt studium. Det er jo noe jeg skal jobbe med resten av livet, og da er det viktig at jeg har valgt rett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hyssingen

Tenkte bare jeg skulle oppmuntre. Moren til en venninne av meg har nettopp blitt ferdig psykolog, hun er 45. Var lærer før hun utdannet seg nå :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen så kan jeg bare svare for

Trondheim, men her er det i alle fall flere

enkeltemner det er mulig å ta før man har

startet på selve studiet. Dette da

bachelorstudentene har mange av de

samme emnene på starten av studiet. Det

er også flere som har utdannelse fra før,

flere med bachelor, og i alle fall en med

master.

Selv var jeg også godt igang med annen

utdannelse (jus), men bestemte meg for å

bytte retning, da jeg ikke trivdes med det

jeg studerte. Jeg har ikke angret et

sekund, selv om psykologi er et langt

studium. Det er jo noe jeg skal jobbe med

resten av livet, og da er det viktig at jeg

har valgt rett!

Det har du rett i :-), man skal kanskje jobbe til man er 70, veldig viktig at man føler man har valgt rett. Vi er jo mesteparten av tiden på jobb. Men det er viktig at kostnadene (ikke bare de økonomiske) ikke overstiger gevinsten, siden jeg allerede har høyere utdanning og små barn. Jeg leser imidlertid mye psykologibøker på fritiden, føler meg umettelig på det fagfeltet :-) Synes det er så spennende. Kunnskaper man har bruk for i alle sammenhenger. Hvordan det er å jobbe som psykolog vet jeg ikke før jeg har prøvd, men det virker som man har mange jobbmuligheter uansett, ikke bare

klinisk. Litt som med legeyrket. Kjenner ei som startet på medisinstudiet nylig i en alder av 36, men hun har ingen barn da

:-)

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tenkte bare jeg skulle oppmuntre. Moren til en venninne av meg har nettopp blitt

ferdig psykolog, hun er 45. Var lærer før

hun utdannet seg nå :)

Det var oppmuntrende å høre ;-)

Er herlig å høre om folk som gjør det de vil. Da blir jeg inspirert. Da er det kanskje ikke for sent for meg ennå.

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har folk opp til 60 år, om ikke eldre på studiet mitt (studerer økonomi).



Anonymous poster hash: ecc03...eda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lenge hatt et sterkt ønske om å bli psykolog, iallefall studere psykologi. Vurderer å søke opptak til profesjonsstudiet neste år, men er usikker på om jeg burde, kanskje jeg må realitetsorientere meg selv og glemme det siden jeg nå er 34 år og har to barn. Har mastergrad i et annet fagfelt fra før av, men det er vanskelig å få jobber som jeg vil trives med på lang sikt. Stort sett bare jobb i offentlig forvaltning, gir meg ikke de utfordringene som jeg ønsker meg og brenner for. Jeg har gode nok karakterer for å komme inn på profesjonsstudiet i Oslo, men hva er argumentene for at jeg bør la det være/gjøre det? Er det mulig å studere ved siden av deltidsjobb?

Ser det allerede eksisterer en tråd for en som ønsker å studere juss i voksen alder. Er det mer obligatorisk på psykologistudiet enn juss? Vil det være vanskeligere å jobbe ved siden av psykologistudiet enn jusstudiet?

Håper noen har erfaring som de kan dele med meg :-)

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Som regel vil et studie gå lettere når du er litt eldre, så du kan nok regne med å bruke litt mindre tid enn de som får sitt første møte med høyere utdanning gjennom profesjonsstudiet. Nå vet jeg ikke hvordan bakgrunn du har, men det vil jo alltid være en del metodefag i begynnelsen, og med mastergrad har du garantert vært borti det meste tidligere. Ellers er jo psykologi et typisk lesefag, hvor det som gjelder er å memorere teorier og evne å drøfte disse på en god måte. Så vidt jeg vet er det ikke alt som er obligatorisk, og jeg antar du vil få tid til å jobbe en del utenom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanten min begynte å studere psykologi når hun var 30, hadde barn osv. Hun er ferdig utdannet nå :)



Anonymous poster hash: 67e57...f2f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel vil et studie gå lettere når du er litt eldre, så du kan nok regne med å

bruke litt mindre tid enn de som får sitt

første møte med høyere utdanning

gjennom profesjonsstudiet. Nå vet jeg

ikke hvordan bakgrunn du har, men det vil

jo alltid være en del metodefag i

begynnelsen, og med mastergrad har du

garantert vært borti det meste tidligere.

Ellers er jo psykologi et typisk lesefag,

hvor det som gjelder er å memorere

teorier og evne å drøfte disse på en god

måte. Så vidt jeg vet er det ikke alt som er

obligatorisk, og jeg antar du vil få tid til

å jobbe en del utenom.

Dette høres veldig bra ut. Høres ut som det er mulig å jobbe en del ved siden av. Jeg er vant til å lese mye, har ofte tatt flere studiepoeng per semester enn normalen. Hadde mye metode på masteren, liker særlig kvantitativ metode godt. Det benyttet jeg også på masteroppgaven min, hvor jeg jobbet med registerdata og gjorde omfattende beregninger. Har også deltatt på forskningsprosjekter i ettertid, så akkurat den biten har jeg litt erfaring med. Men tenker at det ikke bare er teoretiske fag på psykologi, men også en del klinikk (samtaleteknikk, pasientkontakt etc). Der er det vel mye som går på trening/praksis, og ikke bare lesing?

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til dere alle som har kommet med innlegg om folk dere kjenner som studerer psykologi profesjon i voksen alder. Veldig inspirerende å høre om. Jeg skal kontakte UiO for litt nærmere info om studieopplegget. Greit å planlegge så mye som mulig så jeg vet litt mer hva jeg går til dersom jeg søker til våren :-)

Anonymous poster hash: affa7...7f6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig bra ut. Høres ut som det er mulig å jobbe en del ved siden av. Jeg er vant til å lese mye, har ofte tatt flere studiepoeng per semester enn normalen. Hadde mye metode på masteren, liker særlig kvantitativ metode godt. Det benyttet jeg også på masteroppgaven min, hvor jeg jobbet med registerdata og gjorde omfattende beregninger. Har også deltatt på forskningsprosjekter i ettertid, så akkurat den biten har jeg litt erfaring med. Men tenker at det ikke bare er teoretiske fag på psykologi, men også en del klinikk (samtaleteknikk, pasientkontakt etc). Der er det vel mye som går på trening/praksis, og ikke bare lesing?

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Uten at jeg vet noe sikkert vil jeg anta at den kliniske delen kommer et stykke ute i studiet, og er langt mindre omfattende enn den teoretiske delen. Kan helt sikkert sjekkes opp på UIO sine sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette høres veldig bra ut. Høres ut som det er mulig å jobbe en del ved siden av. Jeg er vant til å lese mye, har ofte tatt flere studiepoeng per semester enn normalen. Hadde mye metode på masteren, liker særlig kvantitativ metode godt. Det benyttet jeg også på masteroppgaven min, hvor jeg jobbet med registerdata og gjorde omfattende beregninger. Har også deltatt på forskningsprosjekter i ettertid, så akkurat den biten har jeg litt erfaring med. Men tenker at det ikke bare er teoretiske fag på psykologi, men også en del klinikk (samtaleteknikk, pasientkontakt etc). Der er det vel mye som går på trening/praksis, og ikke bare lesing?

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Mener å ha lest en gang at i Bergen har de bare pasientkontakt 1 gang i løpet av studiet. Altså de møter bare 1 pasient i løpet av de 6 årene.. Høres lite ut i grunnen...

Anonymous poster hash: 687e2...2e3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer nok ikke, angående pasientkontakt. Regner med at opplegget i Bergen er likt det vi har i Tromsø. Her har vi observasjonspraksis allerede i første semester, videre har vi praksis i barnehage og eldrehjem. 4. studieår begynner vi klinisk ved universitets klinikk og i siste studieår går vi ut i hovedpraksis på 6 mnd. Dette høres kanskje mye ut, men ønsker meg fortsatt mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere har råd hadde jeg gått for det - jeg hadde absolutt foretrukket å møte en voksen nyutdannet psykolog fremfor en ung, rett og slett fordi man har mer livserfaring og er mer reflektert på hva yrket innebærer.

Skulle ønske jeg hadde råd til det selv, jeg er i samme situasjon som deg rent utdannelses/jobbmessig :)

Jeg hadde hoppet på i så fall.



Anonymous poster hash: 3f8af...446
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det stemmer nok ikke, angående pasientkontakt. Regner med at opplegget

i Bergen er likt det vi har i Tromsø. Her

har vi observasjonspraksis allerede i

første semester, videre har vi praksis i

barnehage og eldrehjem. 4. studieår

begynner vi klinisk ved universitets klinikk

og i siste studieår går vi ut i hovedpraksis

på 6 mnd. Dette høres kanskje mye ut,

men ønsker meg fortsatt mer!

Ja det er jo i praksis man får kjenne litt på hvordan det blir å jobbe som psykolog (og lære mye), så er nok lurt med så mye som mulig. Noen finner kanskje ut da at det ikke er noe for dem. Tror du opplegget er noe av det samme i Oslo? Og så et annet spørsmål til deg som studerer psykologi, hvilke personlige egenskaper mener du er blant de viktigste for å bli en god psykolog? :-)

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. Det vil jo merkes på økonomien siden jeg må jobbe mye mindre når jeg studerer, men jeg er sikker på at vi vil klare det. Hvor mye vi merker det avhenger selvsagt av hvor mye det er mulig å jobbe. Du sier at du ikke har råd, er det pga lån etc? Jeg tenker også at det må være noen fordeler med å være eldre og ha livserfaring, særlig i noen typer yrker/utdanning. Men det kommer nok også ann på hvor reflektert man er i utgangspunktet, store individuelle forskjeller der ;-)

Om dere har råd hadde jeg gått for det - jeg hadde absolutt foretrukket å møte en voksen nyutdannet psykolog fremfor en ung, rett og slett fordi man har mer livserfaring og er mer reflektert på hva yrket innebærer.

Skulle ønske jeg hadde råd til det selv, jeg er i samme situasjon som deg rent utdannelses/jobbmessig :)

Jeg hadde hoppet på i så fall.

Anonymous poster hash: 3f8af...446

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

affa71a313fd74c8362463d916bc87f6"]

affa7...7f6

Ble noe rot på svaret mitt istad, slik at det flyttet seg opp :-)

Ts.

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at du ikke har råd, er det pga lån etc? J

Anonymous poster hash: affa7...7f6

Jepp, høyt studielån hos begge - snart nyfødt 1 barn, null arv osv fra foreldre som letter på egenkapital til bolig+vi må kjøpe i dagens marked(= skyhøye boligutgifter), typisk akademikerlønn på han(og meg - altså rundt 400tusen - ofte kun midlertidige stillinger så lite sikkerhet på sikt), vi har altså ingen drahjelp utenfra som jo letter økonomien betraktelig ifht huslån og vi har middels inntekt.

= fullstendig urealistisk å få til :)

De stedene man kan studere profesjonsstudier i Norge(type Bergen, Oslo) er jo boligprisene så ekstreme at vi knapt har råd til en liten 3roms på ytre østkant leeeeeengst ute.

Det er nok mer gjennomførbart om man enten har en part som tjener endel, og spesielt om man i tillegg kjøpte bolig en gunstig periode og/eller har arvet egenkapital så man ikke har skyhøyt boliglån.

Da hadde jeg nok studert noe nytt tenker jeg :)

Anonymous poster hash: 3f8af...446

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...