Hva gjør jeg? :(

[AnonymBruker]

Ok, skal prøve å forklare dette så bra som mulig.

For en tid tilbake da jeg og kjæresten min hadde vært sammen i 3 mnd fikk han brev i posten om å ta en farskapstest til en jente på 6 mnd fordi han kunne være faren. Det viste seg at testen var positiv og han var far til denne jenta, han og moren hadde et one night stand for et par år siden og kjenner ikke hverandre i det hele tatt. Kjæresten min tok dette veldig tungt og fortalte ikke det til meg med en gang fordi han var redd for reaksjonen min. Fikk vite det etterhvert og måtte bare godta han. Han føler ikke han er pappaen til denne jenta og sier han ikke føler noenting de gangene han har møtt henne, at hun er som en fremmed, han kjente jo ikke moren og har aldri vært der under graviditen eller noe. Vi prøver å gjøre det beste ut av det, men per dags dato har de svært lite kontakt. Moren prøvde i fjor å tvinge han til kontakt og til å bli sammen med henne, dette visste ikke jeg før et par mnd siden. Nå har hun da ny kjæreste.

Foreldrene til kjæresten min er skilt, men har tatt imot barnebarnet sitt veldig godt. De besøker henne, får besøk av henne og har generelt mye kontakt. Jeg må innrømme selvom det kanskje er egoistisk at jeg sliter med tanken på at han har barn med denne damen som tydelig har prøvd å ødelegge vårt forhold samt gjort dette. Jeg mener begge har like mye skyld, men jeg synes likevel det er helt sykt å ikke si noe til han før han fikk brev om farsskapstest i posten.

"Problemet" hvis man kan kalle det for det er at spesielt min svigerfar og ste-svigermor (som jeg forresten ikke liker) har VELDIG mye kontakt med moren og barnebarnet. Jeg finner det litt spesielt å ha så mye kontakt med barnemoren, men skjønner det på en måte. De vil jo ha et godt forhold til barnebarnet. Stemoren min har de gangene jeg har truffet henne snakket om moren til barnet konstant. Hun rett og slett elsker henne og det eneste hun snakker om er moren. Jeg blir ekstremt uvel av det fordi jeg ikke klarer å takle situasjonen så veldig bra enda og synes det er ubehagelig. Pappaen til kjæresten min tror jeg skjønner det litt bedre. Jeg føler meg veldig liten og ubetydelig når hun fremmer denne jenta så mye. Jeg studerer et 5 års pensum og er en oppegående jente med mange baller i luften og ny trainee stilling. Kjæresten min fortalte de at jeg fikk A på bachelor oppgaven min samt en trainee stilling i et stort byrå og da begynte stemoren min å fortelle at moren til datteren hans akkurat har fått resepsjonistjobb og det var SÅ bra uten å ense meg. Jeg ønsker på ingen måte å få massevis av komplimenter, men jeg synes det er så ubehagelig at hun konstant snakker om denne jenta. I tillegg har de invitert henne til seg flere ganger og hun kjenner familien til min svigerfar og ste-svigermor mye bedre enn meg, noe jeg synes er litt trist..

I morgen er jeg og min kjæreste invitert på middag sammen med faren og stemoren hans, men jeg vil virkelig virkelig ikke dra. Får ikke sove og har vondt i magen fordi jeg gruer meg. Mulig dere mener jeg overdramatiserer, men det er mer hun har sagt og gjort som jeg ikke orker å skrive om. Jeg liker faren hans godt, men jeg klarer bare ikke stemoren hans. Hva skal jeg gjøre? Ønsker ingen kontakt med henne overhodet

Jeg elsker forsåvidt mammaen til kjæresten min og stefaren hans. De har et helt greit forhold til barnets mor, men ikke noe i nærheten av det mine andre svigerforeldre har. De skjønner på en måte at det er jeg som er sammen med sønnen deres.

Uff, føler meg skikkelig dust når jeg skriver dette, ønsker på ingen måte å virke slem og jeg prøver så godt jeg kan å forholde meg til situasjonen og jeg ønsker såklart at kjæresten min og barnet skal ha kontakt med hverandre! Per dags dato har han ingen kontakt med barnets mor, men stemoren og faren til tider sender hyppige bildemeldinger og mailer av barnets mor, datteren og dem selv..

Hva gjør jeg? Hvordan kan jeg forholde meg til stemoren? Burde jeg droppe å dra i middagen? Vil virkelig ikke møte henne.. Og faren forsåvidt. .

Beklager for langt innlegg, setter pris hvis noen har tid til å svare!

Anonymous poster hash: 83f11...4b6

[AnonymBruker]

Det går an å både være glad i og like flere personer samtidig. Selv om svigermoren din har et godt forhold til denne kvinnen, betyr ikke det at hun ikke liker deg eller at hun skulle ønske sønnen heller var sammen med moren til datteren. Jeg synes du skal prøve å skape en god relasjon til dine svigerforeldre, og prøve å ikke fokusere på at hun er god venn med mor til din kjærestes barn. Tenk at dette er veldig positivt for datteren, at moren hennes går godt sammen med besteforeldrene.

Anonymous poster hash: 130a0...5be

[AnonymBruker]

Det går an å både være glad i og like flere personer samtidig. Selv om svigermoren din har et godt forhold til denne kvinnen, betyr ikke det at hun ikke liker deg eller at hun skulle ønske sønnen heller var sammen med moren til datteren. Jeg synes du skal prøve å skape en god relasjon til dine svigerforeldre, og prøve å ikke fokusere på at hun er god venn med mor til din kjærestes barn. Tenk at dette er veldig positivt for datteren, at moren hennes går godt sammen med besteforeldrene.

Anonymous poster hash: 130a0...5be

Hun har sagt til kjæresten min at hun ønsker de skal bli sammen. Hun er ikke hyggelig mot meg, hun snakker kun om barnets mor og barnet når vi møtes. Hun inviterer ikke meg til bursdager etc på hennes side, men barnets mor. Hun har vært stemor til kjæresten min i 10 år. Jeg synes det er veldig spesielt og jeg klarer ikke å like henne..

Anonymous poster hash: 83f11...4b6

[Miss moneypenny]

Skjønner at dette er sårt for deg. Jeg kan til en viss grad forstå at de har så mye kontakt med henne og inviterer henne til seg, det er jo deres eneste sjanse til å bli kjent med barnebarnet. Men ste-svigermor burde jo skjønne at situasjonen er litt sår for deg, som har fått denne barnemoren med på "kjøpet". Det burde kunne gå an å snakke med henne, men du risikerer at hun ser på deg som sjalu og usikker..