Kjæreste som ikke svarer alltid, når du skriver til h*n

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden om ting som irriterer deg med kjæreste/samboer, ser jeg at en fellesnevner er det å få respons fra vedkommende på facebook/meldinger...

70 % av tiden går vår kommunikasjon begge veier. Vi begge svarer og er lett kommunikasjon, samtaler, snapps, SMS og mye facebook. Men av og til, kommer han i en periode (de siste 30 %) hvor han er helt borte føler jeg. Jeg kan skrive alt mulig til han, han svarer ikke. Det kan være ordentlige ting jeg trenger svar på også, uten svar.. Kommunikasjonen kan være skrantende i noen dager, og jeg blir gal. Helt til jeg spør om det er noe som plager han, han sier nei. Også blir alt fint igjen. Men jeg skjønner ikke de dagene der, hva f... som skjer? Væææ! Hvis jeg er heldig å få svar så består svaret stort sett av "hehe", "smilys", Og enkle setninger.

I går sendte jeg han først en sex tekst, han så den (facebook) noen minutter etter, uten å svare. Så går det noen timer, og jeg spør han hvilken dag vi skulle til middag hos svigers i neste uke (da jobben ringte å spurte om jeg kunne ta noe ekstra neste uke). Han ser dette etter 30 min, men svarer ikke.. Derimot går det så noen timer til, før han ved midnatt spør meg hvordan det går med eksamenslesingen. Jeg svarer, han ser, men jeg hører ingenting mer..

Jeg blir gaaaaal av disse mannfolka!

En annen gang, skulle han reise med sin eks, og spurte hva jeg følte om den saken på sms, jeg skreiv tilbake til han.. Men fikk aldri noe svar, hørte ikke noe fra han, før han dagen etter kom hjem fra jobb..

Han jobber forøvrig ikke på stedet vi bor, og reiser derfor bort, og blir borte i en uke om gangen.. Da er kontakten mest mulig per face, og sms, sjeldent telefon.. Og han har en jobb som ikke krever direkte mye "arbeid", i den forstand at han har noen plikter, men stort sett har mulighet til å se fotball på TV, game, lese og lignende..

Noen andre frustrerte kjærester der ute?

Anonymous poster hash: 08faf...d95

[AnonymBruker]

Din frustrasjon skyldes at vi ikke evolusjonært tilpasset moderne digital kommunikasjon.

Anonymous poster hash: 1d4f5...12c

[AnonymBruker]

Kan hende disse guttene trives best i eget selskap. Kommer hjem og er grei, får sexen sin, og så går tilbake til å være stille som en østers. 30% stillhet er ganske mye. Nærmere 50% enn 0%! I denne perioden med 30% stillhet - er det lenge siden dere har vært til køys sammen?

Jeg foreslår at du tar det opp at det er veldig viktig at han svarer. Skru av TV, gjem bort fjernstyreren, be han gå på do før dere prater, og be han skru av / legge bort telefon. Da kan ingenting distrahere dere i samtalen.

Anonymous poster hash: fe3fb...4aa

[AnonymBruker]

Kan hende disse guttene trives best i eget selskap. Kommer hjem og er grei, får sexen sin, og så går tilbake til å være stille som en østers. 30% stillhet er ganske mye. Nærmere 50% enn 0%! I denne perioden med 30% stillhet - er det lenge siden dere har vært til køys sammen?

Jeg foreslår at du tar det opp at det er veldig viktig at han svarer. Skru av TV, gjem bort fjernstyreren, be han gå på do før dere prater, og be han skru av / legge bort telefon. Da kan ingenting distrahere dere i samtalen.

Anonymous poster hash: fe3fb...4aa

TS her.

Mulig jeg formulerte meg feil, men stillheten er kun når han er bortreist på jobb..Og det er ikke fullstendig stillhet.

Altså. Han er bortreist 50 % av tiden. Og av de 50 % så er han 30 % avsosial og ikke veldig prateslig. Mens de resterende 70 % er snakkesalig og vi prater masse. For eksempel så anna hver gang han reiser bort, så har han 3-4 dager hvor han er vanskelig å prate med. Hvor det er korte svar, og han ikke tar kontakt med meg, hvor jeg føler jeg nesten må mase på han. Eller hvordan han ikke svarer meg på hva jeg spør om, men timer etterpå kan ta opp kontakt, med å prate om noe annet..

Disse 3-4 dagene er ikke uten noe kontakt, vi har somregel daglig kontakt, men at han disse dagene ikke er ivrig til å søke kontakt.

Det er ikke slik at jeg ser på dette som ett stort alvorlig problem. Mer ett irritasjonsmoment, som kanskje egentlig bare foregår i mitt eget hode?

Anonymous poster hash: 08faf...d95

[AnonymBruker]

Beklager hvis dette svaret føles brutalt, men slik er ofte sannheten.

Du er mer interessert i han enn han er i deg. Når vi gutter går så langt som i å bare svare "hehe" eller en smiley er det fordi vi ikke orker å prate med deg. Nå snakker jeg om menn fra 15-30 (håper jeg?). Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men herregud det kan da ikke være så vanskelig å fatte at du blir avvist? Selv på ordentlige spørsmål som du sier. Dette er en utrolig feig teknikk, men det er dessverre mange som oppfører seg slik. Når vi er lei deg er det lett å bare ignorere deg istedenfor å være tøff nok i trynet til å bare si det rett ut. Du virker bare masete og vi tar deg for gitt.

Jeg har heldigvis mannet meg selv opp såpass og dersom jeg mister interessen for partneren min og hun ikke er det jeg lengter etter lengre gjør jeg det heller slutt enn å oppføre meg slik. Typen din er fortsatt på guttestadiet og der forblir de fleste av den typen mennesker også. Det som gjør meg mest flau er faktisk å se facebookchater eller samtaler på veggen hvor den ene parten svarer med enkle setninger og ikke viser samme interesse tilbake. Dette virker å gjøre den andre enda mer desperat og det er ikke måter på hvor ofte de unnskylder dette med at "men det er jo fordi han/hun er jo aldri på facebook".

Og ja, klart vi er mulig å kommunisere med når vi er sammen med deg. Hos deg får vi sex og bekreftelse på vårt eget ego. Du er fin og ha som er der for meg hele tiden, når jeg er lei deg og ignorerer deg er du også fin å ha. Du gir ingen konsekvenser og derfor gjør jeg også helt som jeg vil. Jeg vil understreke at dette er overhode ikke sunt og selvom jeg ikke nødvendigvis er utro, så er du fortsatt ikke "drømmedama". Hun ville vi gitt mer oppmerksomhet til og ikke latt en melding glippe unna om hun lurte på noe.

Anonymous poster hash: ae972...5b9

[AnonymBruker]

TS her.

Mulig jeg formulerte meg feil, men stillheten er kun når han er bortreist på jobb..Og det er ikke fullstendig stillhet.

Altså. Han er bortreist 50 % av tiden. Og av de 50 % så er han 30 % avsosial og ikke veldig prateslig. Mens de resterende 70 % er snakkesalig og vi prater masse. For eksempel så anna hver gang han reiser bort, så har han 3-4 dager hvor han er vanskelig å prate med. Hvor det er korte svar, og han ikke tar kontakt med meg, hvor jeg føler jeg nesten må mase på han. Eller hvordan han ikke svarer meg på hva jeg spør om, men timer etterpå kan ta opp kontakt, med å prate om noe annet..

Disse 3-4 dagene er ikke uten noe kontakt, vi har somregel daglig kontakt, men at han disse dagene ikke er ivrig til å søke kontakt.

Det er ikke slik at jeg ser på dette som ett stort alvorlig problem. Mer ett irritasjonsmoment, som kanskje egentlig bare foregår i mitt eget hode?

Anonymous poster hash: 08faf...d95

Hei! Det er jeg som sa "Kan hende disse guttene trives best i eget selskap. " etc.

Ja, da stiller det seg annerledes. Hva slags jobb har han? Kan jo hende at han er mentalt utslitt, og ikke er pratesjuk.

Anonymous poster hash: fe3fb...4aa