AnonymBruker Skrevet 11. november 2013 #1 Skrevet 11. november 2013 Jeg vet ikke helt hvilke type tråd dette er egentlig, men synes egentlig situasjonen er litt vanskelig.. Min samboer og jeg har det virkelig utrolig fint sammen nå, vi venter et barn sammen og ting er flott. Han har en jobb hvor han jobber vekke 3 dager i strekk men er gjerne hjemme 4-7 dager før 3 dager i strekk igjen med jobb. Så på en måte veldig deilig når han er så lenge hjemme, og det er klart han må ha en jobb. Vi krangler ikke på dette, men jeg savner han så fært... det er nesten sånn at det er "kjipt" og ikke "deilig savn"... Jeg er jo på mange måter glad jeg har det sånn! Etter 3 år sammen er det godt å få kjenne på savnet, det er det! Men jeg hater virkelig å være alene, jeg har bodd alene før og det er null problem, men når jeg først har samboer så hater jeg virkelig alenetiden. Før jeg ble gravid var det litt bedre, da kunne jeg finne på ting og gjøre litt alene ting og så litt mer positivt på det Men nå når jeg er gravid er jeg utrolig(!) sliten når han ikke er her, har mange ting jeg på en måte kan gjøre, men jeg orker ikke... blir litt "deppa", og generelt veldig trøtt. Men når han er her har jeg masse energi og vi finner på fine ting sammen. Har noen andre det slikt? Og har dere noen råd å komme med? Kanskje bare noen positive ord? Følte vel bare for å få delt det med noen... det er sikkert en veldig fin greie å ha det sånn på mange måter, men jeg synes, spesielt nå... at det egentlig bare er dumt... Anonymous poster hash: faddb...161
AnonymBruker Skrevet 11. november 2013 #2 Skrevet 11. november 2013 Og bare vist noen skulle lure! ... det ER jobb han er på altså, ikke noe utrogreier, hehe.. jobben han har er bare slik og det er 120% sikkert :-) Anonymous poster hash: 2de3e...01d
AnonymBruker Skrevet 11. november 2013 #3 Skrevet 11. november 2013 Jeg skjønner hva du mener! I begynnelsen av vårt forhold jobbet kjæresten min en hel uke borte på havet, og var en uke hjemme. Jeg ble til og med gravid rett før han startet og gikk gjennom en abort, og det var vanskelig å kommunisere i og med at de jobbet ute omtrent hele dagen (fra morgen til sent på kveld). Hadde det veldig tøft denne perioden! Ble noen tårer, men skal si at jeg ble veldig mye sterkere av dette! Nå i dag skjønner jeg egentlig ikke hvorfor det var så tøft for meg, som egentlig er selvstendig. Man blir litt smårar i et forhold, haha. Prøv å tenk positivt, det er VELDIG sunt å være litt fra hverandre. Kjenner at savnet gjorde så godt når vi møttes igjen, i forhold til nå når vi bor sammen 24/7. Nyt denne tiden, og kjæresten din når han er hjemme. Dette går så bra så Positive tanker er viktig! Anonymous poster hash: 9f47a...def
Gjest Whitestripes Skrevet 11. november 2013 #4 Skrevet 11. november 2013 Her må du nok jobbe med deg selv for å endre tankegangen din. Han er på jobb, sånn er det bare, og du må gjøre det beste ut av det. 3 dager er jo ingenting, egentlig, og det går jo så fort at man knapt får tid til å savne. Finn på hyggelige ting, enten selv eller sammen med noen. Har du ikke skole eller jobb du bruker tiden din på? Selv har jeg en mann som er borte i to uker på jobb og fire uker hjemme. Så lenge man vet at det er sånn, går det greit, selv om jeg selvfølgelig savner han. Jeg er flink til å nyte alenetid. Har enerett over fjernkontrollen, kan lage meg lettvinn middag om jeg vil, kan trene, gå på kafè, kino eller besøke venninner når det passer meg. På mange måter er det en fordel å ha litt tid fra hverandre, for da blir det ekstra stas når han kommer hjem. Og en rekker ikke å gå lei eller komme inn i en kjedelig tralt. 2
AnonymBruker Skrevet 11. november 2013 #5 Skrevet 11. november 2013 Du er heldig at det bare er tre dager borte, min mann er vekke alt fra 3 uker til 8 uker i strekk.. Det er kjipt det....Anonymous poster hash: d6e54...ebc
AnonymBruker Skrevet 11. november 2013 #6 Skrevet 11. november 2013 Samboeren min er fengsel, får sett han en gang i mnd, i en time. Hjelper det? Anonymous poster hash: 8411c...6d5
AnonymBruker Skrevet 12. november 2013 #7 Skrevet 12. november 2013 Kjæresten min bor i et land jeg ikke får komme inn i, og han nekter å forlate det. Har ikke tatt på ham på over et år. Hjalp det??Anonymous poster hash: fe539...a6d
AnonymBruker Skrevet 12. november 2013 #8 Skrevet 12. november 2013 Kjæresten min bor i et land jeg ikke får komme inn i, og han nekter å forlate det. Har ikke tatt på ham på over et år. Hjalp det??Anonymous poster hash: fe539...a6d Hei :-) Her tenker jeg at du må komme deg videre. Dersom han ikke ønsker å forlate landet, så viser det egentlig bare at han ikke ønsker å være sammen med deg nok. Du har null kontroll på hva han egentlig holder på med, og det hadde vært synd om du plutselig fant ut at han har funnet seg en ny dame mens du går å venter på han i årevis. Anonymous poster hash: 40c3e...359 3
Gjest Daenerys Skrevet 12. november 2013 #9 Skrevet 12. november 2013 Tråden er ryddet for avsporing. Daenerys, mod.
Gjest Vena Cava Skrevet 12. november 2013 #10 Skrevet 12. november 2013 (endret) Altså. 3 dager, hva er det? Han er hjemme i opptil en uke før han drar igjen. Tror du har større problemer enn gjennomsnittet med å være alene. Hva med å ha venninner på besøk de dagene han er borte? Prøve å nyte alenetiden litt? Finn deg en hobby. Kjenn på at det er deilig å få være bare deg. Når jeg hadde samboer jobbet han på båt og var vekke i tre uker og hjemme i tre uker. Altså han var borte fra meg og barnet vårt i 6mnd iløpet av et år, pluss reisedager. Husker jeg syntes det var helt forferdelig, følte meg mindre verdt og jeg endte med å bli en bitter og halvveis deprimert jente. Men måtte jo holde motet oppe for datteren vår sin skyld. Men så snudde det. Lærte meg å godta at sånn var det. Skulle jeg være sammen med denne mannen så måtte jeg skjerpe meg. Endte til slutt i brudd da, men det var av andre grunner. Endret 12. november 2013 av Cr'eme
AnonymBruker Skrevet 12. november 2013 #11 Skrevet 12. november 2013 Det er bedre å vente på noen som du vet kommer hjem, enn å sitte alene og ikke vente på noen. Anonymous poster hash: 777cf...20f
AnonymBruker Skrevet 12. november 2013 #12 Skrevet 12. november 2013 Sutrekopp.Anonymous poster hash: 5cf28...500
AnonymBruker Skrevet 12. november 2013 #13 Skrevet 12. november 2013 3 dager?.... Hva er det å klage over? Anonymous poster hash: 9159e...a08 1
Gjest Stjerner og planeter Skrevet 12. november 2013 #14 Skrevet 12. november 2013 Det er snakk om tre dager! Jezzes!
AnonymBruker Skrevet 12. november 2013 #15 Skrevet 12. november 2013 ikke sunt å være så knytta til han som det du er ts. Anonymous poster hash: 4d680...539 1
Missy1 Skrevet 12. november 2013 #16 Skrevet 12. november 2013 Jeg elsker mannen min, men jeg syns det er godt å være litt fra hverandre. Får kjenne på savnet og det er såå déilig å se han igjen når han kommer tilbake. Han er ikke ofte bortreist da, men 3dager borte, 1uke hjemme skulle jeg fint klart Kanskje jobbe litt med disse følelsene så de ikke ødelegger forholdet?
Gjest bustyvel Skrevet 13. november 2013 #17 Skrevet 13. november 2013 3 dager??? Og jeg synes synd på meg selv når mannen er borte 14 dager offshore Er nok bare å ta seg sammen, 3 dager er ingenting.
Wonders Skrevet 13. november 2013 #18 Skrevet 13. november 2013 http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=773666
Gjest Riskjeks Skrevet 13. november 2013 #19 Skrevet 13. november 2013 Jeg har stor forståelse for folk som savner kjærestene sine, men her kan jeg ikke si annet enn at du må skjerpe deg, TS. Ærlig talt. Det er snakk om 3 dager. Tenk på alle dem hvis partnere er til sjøs og borte i ukesvis. For ikke å snakk om barn som ikke ser en av foreldrene sine på to uker.... Du er voksen. 3 dager er ingenting. Er du så sliten, så er det vel greit å være alene da, da kan du bruke tiden til å slappe av.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå